Muligheter for seterdrifta framover

I desember 2024 ble seterkulturen skrevet inn på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Nominasjonen og inskripsjonen viser at seterkulturen betyr mye for felleskapet. Stadig flere tar kontakt med Norsk seterkultur fordi de er i tenkeboksen på om de skal starte opp med seterdrift. Derfor gikk Norsk seterkultur og Nasjonalt senter for fjellandbruk sammen om fagsamlinga "Mange veier til framtida".

Første bolk i konferansen hadde muligheter for seterdrifra framover som tema. Landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen holdt et inspirerende innlegg der han gjorde tydelig hvor viktig seterdrift og utmarksbeitebruk er for norsk matproduksjon. Representanter fra Statsforvalteren, Fylkeskommunen, Riksantikvaren og Kulturminnefondet informerte om ­aktuelle tilskuddsordninger til seterdrift.

Konferansen ble arrangert på Røros nettopp fordi Bergstaden Røros også er på verdensarvlista, og her har mange aktører vært flinke til å utnytte de mulighetene dette gir. Trygve Bragstad fra Norsk Kulturminnefond ga oss et historisk tilbakeblikk på den sterke landbrukstilknyttinga som Bergstaden alltid har hatt, og ­fortsatt har. Videre ble deltakerne inspirert av suksesshistoriene til Rørosmeieriet og Rørosmat, som begge bruker det sterke merkevarenavnet som Røros har fått, blant anna gjennom Unescostatusen, til produktutvikling og markedsføring. Vi ble også påminnet om de forpliktelsene et slikt merkenavn gir til å være troverdig og ekte.

Mange veier til framtida

Det største faglige utbytte når seterbrukere møtes skjer gjerne ved erfaringsutveksling. Derfor var det satt av en egen bolk der seterbrukere med vidt forskjellige driftsopplegg delte sine erfaringer. Her ble vi presentert for ulike måter å drive melkeproduksjon på setra, fra mulighetene som ligger i mobil melkerobot, levering til ­meieri, lokalforedlingskvote og besøksseter.

Vi håper på denne måten å bidra til at både dagens - og framtidige seterbrukere finner fram til løsninger som er best tilpassa egne ressurser. Blant dem som delte av siner erfaringer var årets lokalmatgründer 2025, Jørn Skoe som delte sine erfaringer fra Norges minste meieri på garden og til seters.

For å få tilbakemeldinger i vårt videre arbeid for seterkulturen hadde vi et gruppearbeid med vekt på økonomi og rekruttering av nye seterbrukere. Deltakerne pekte på en kombinasjon av ­ressursutnyttelse, tradisjon, økonomi og livskvalitet som hoved­begrunnelser for å drive seterdrift. Økonomien er ei viktig forut­setning for fortsatt seterdrift, og behovet for økt støtte og bedre verdsetting og markedsføring av produktene fra setra ble trukket fram som viktige tiltak for å forbedre økonomien i seterdrifta. Rekruttering krever bedre økonomi, mer synlighet og kunnskapsformidling.

Seterprisen til Bolette Bele i NIBIO

Norsk seterkultur deler hvert år ut «Seterprisen» til en eller flere ­personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Utdelinga blir gjort i for­bindelse med seterkonferansen og årsmøte i Norsk seterkultur.

I år gikk prisen til forsker Bolette Bele for hennes utrettelige arbeid for å dokumentere seterkulturen. Arbeidet hennes har også vært et viktig grunnlag for nominasjonen av seterkulturen i UNESCO.

Bolette Bele er en av landets mest sentrale forskere på seterlandskap og kulturbetinget natur­mangfold. Gjennom sin forskning har Bolette Bele dokumentert hvordan tradisjonell drift og lokale praksiser er avgjørende for å bevare artsrike slåtte- og beitelandskap.

Hun har synliggjort seterdriftens betydning for norsk matkultur og lokal verdiskaping, og har utviklet kunnskapsgrunnlag for skjøtsel og forvaltning som brukes av myndigheter og organisasjoner.

Bolette Bele har formidlet kunnskap bredt og vært en viktig brobygger mellom forskning, forvaltning og praksis, og har vært med på å løfte seterkulturen fra en truet tradisjon til en anerkjent bærekraftig ressurs og kulturarv.

Bærekraft og beredskap

Den siste bolken i seterkonferansen handlet om bærekraft og beredskap. Her ble det tatt opp aktuelle problemstillinger knyttet til økt press på utmarksbeitene med nedbygging og ferdsel. ­Bolken ble innledet av seterbruker Ingvild Oldre Heggom, som fortalte om viktigheten av utmarksbeite som en del av gårdens ­ressursgrunnlag i fjellet og potensialet for konflikt ved beitebruk i turistområder. Fra kommunalt hold ble det informert om kommunale prosesser rundt bruken av utmark og tilrettelegging for beitebruk, og hvordan man som beitebruker kan komme i inngrep i planprosesser. NIBIO presenterte hva forskning har funnet ut om seterdrift, klima og bærekraft, og sammenhengene mellom beitebruk, husdyrhold og klimaregnskapet.

Konferansen ble avsluttet med årsmøte i Norsk seterkultur.

Setra har en sentral plass i det norske fjellandbruket, og setringa er et viktig bidrag til å utnytte den fantastiske fôrressursen som ligger i utmarka vår. Nasjonalt senter for fjellandbruk setter pris på at vi fikk være med som medarrangører for årets seterkonferanse, og takker alle som bidro til å gjøre konferansen til en inspirasjonskilde og faglig påfyll for videre seterdrift.