Fôr/Fôring
Mer og bedre grovfôr

Mer avling med smartere gjødsling

I Vestfold har en gjeng grovfôrentusiaster bestemt seg for å analysere avlingsdata og fôranalyser for å styre gjødsla dit det lønner seg.

Rasmus Lang-Ree

En finsnitter er kostbar og da er det avgjørende å bruke data som den genererer til noe fornuftig, mener Kåre Larsen (til venstre) og Bjørn Dybo. Målet er å gjødsle slik at en tar ut det potensialet enga har.

Foto: Privat

Det krever litt innsats å be­­arbeide avlingsdata fra finsnitteren og fôranalyser for å få et bilde av i hvilken grad gjødslinga har gitt respons i tørrstoff og protein på skiftenivå. Vestfoldgruppa, med utspring i høstelaget Grovfôrteam, er overbevist om at det er verdt å bruke noen kroner på å få satt opp og analysert dette. Tidligere medlem av Skjee samdrift, Kåre Larsen, har blitt engasjert til å gjøre denne jobben. Datagrunnlaget i denne runden er fem bruk som leier Grovfôrteam til høstearbeidet.

Vekter må kvalitetssikres

Da Buskap møter Bjørn Dybo fra Grovfôrteam/Melsomkyra og Kåre Larsen forteller de at vektregistrering i finsnitter kalibreres mot ­vogner som igjen sjekkes på ­bruvekt før sesongen starter. Det er også forskjeller på om det er gras eller mais som høstes. Selv om en finsnitter genererer mye avlingsdata må tallene bearbeides og settes opp på skiftenivå sammen med resultat fra fôranalyser.

Skifte, slått, engår

Kåre viser plansjer med avling, nitrogenrespons og nitrogen­effektivitet på skiftene på de ulike slåttene. Tilvarende har han satt sammen oversikter etter ulik alder på enga. På Skjee samdrift ligger enga aldri mer enn tre år før den blir snudd. Erfaringen er at avlingsnedgangen blir markant fra fjerde året. Avlingsutviklingen på Skjee har vært imponerende med avlingsøkning i sum på fire slåtter hvert år fra 759 kg tørrstoff per dekar i 2021 til 1 163 i 2025. Det tilskriver Kåre blant annet faktorer som faste kjørespor og isåing med raigras hvert år etter behov.

Høye avlinger og jamn proteinprosent

For Melsomkyra viser tallene 1 057 kg tørrstoff pr. dekar i sum for fire slåtter i 2025. Proteinnivået på begge brukene er også veldig stabilt mellom slåttene. Kåre og Bjørn er litt skuffet over nivået i fjor, med et snitt på 17 prosent, uten at de helt vet forklaringen. Bjørn sier erfaringen er at tette slåtter (4 – 4,5 uker) gir stabil ­proteinprosent.

Grunnlag for å gjøre endringer

Figur 1. Avling fordelt på fire slåtter på Melsomkyra og Skjee i 2025.

Kåre viser tall for noen skifter på Skjee som viser store forskjeller i avlingsrespons og nitrogeneffektivitet (se figur 1). På skiftet Hellatraet med 1. års eng har 27,1 kg tilført nitrogen gitt ei tørrstoffavling på 1 326 kg/dekar og en nitrogeneffektivitet på 128 prosent. 15–20 prosent kløver i enga er med og forklarer at en kommer så høyt i nitrogeneffektivitet. På andre­årsenga Enga har 25,5 kg nitrogen bare gitt ei avling på 537 kg tørrstoff pr. dekar og en nitrogen­effektivitet på 53,9. Her er Kåre og Bjørn enige om at det riktige vil være å redusere gjødslinga der responsen er dårlig og omfordele til skifter der det kan være mer å hente.

Variabel gjødsling innen skifte

Figur 2 Ytterpunkter: Avling, gjødsling og nitrogeneffektivitet to skifter på Skjee. Hellatraet er 1. årseng og enga er 2. årseng.

Figur 3. Mange veier til Rom: Beregninger av nitrogenrespons,- balanse og – effektivitet på to skifter på Melsomkyra som viser ytterpunkter.

Planen er ikke bare å omfordele gjødsel mellom skifter, men ta ­steget helt ut og legge opp til ­variabel gjødsling på hvert skifte basert på styringsfiler. Kåre for­teller at de har diskutert om de skal bruke Atfarm eller høstekart fra snitter som grunnlag, og det virker som Atfarm vil gi best ­resultat. Faste kjørespor er også et viktig poeng for å oppnå store avlinger. Grovfôrteam kjører slåmaskina med 10,5 meter arbeidsbredde fritt, men den kan kjøres på 7 meter hvis vanskelige forhold, raker sammen to ranker slik at det blir 14 meter mellom, fin­snitter kjører samme spor som rive og vognene med 10–12 tonn gras kjører mellom hver andre ranke slik at det blir 28 meter ­mellom kjøresporene for det ­tyngste utstyret.

Må ha avlingsregistreringer

Motivet til Vestfoldgjengen for å bruke penger på å kna avlingsdata er å kunne gjødsle slik at en tar ut det potensialet enga har. Med nye regler for gjødsling er håpet at solid dokumentasjon på at gjødslinga er balansert vil gjøre at en kommer rundt å måtte forholde seg til sjablongtall for avling som ligger langt under nivået de har. Det kan også være mulig å redusere gjødselmengden uten å redusere avlinga. Siden alle de fem gårdene dyrker korn i tillegg til gras er det også økonomi i å kunne produsere grovfôret på mindre areal og utvide korn­produksjonen. Men punkt en er avlingsregistreringer, for uten det kommer en ingen vei.

Mais – billig og bra

Kåre og Bjørn er samstemte i at mais både er et billig og fantastisk kufôr. Ferdig høsta ligger kostnaden på 1,32 kroner pr. FEm mot 2,59 for gras (inkludert kostnad til plansilo). Klimaet for maisdyrking har blitt gunstigere for dyrking av mais og erfaringen er at den til­fører fiber og gir en kumage som fungerer mye bedre. For å dekke opp proteinbehovet gis soya i fullfôret både på Skjee og Melsomkyra. Så med alle fordelene lever de godt med at avlings- og gjødselanalysene blir litt mer kompliserte når det høstes både gras og mais.

Må vite avling + tørrstoff + kvalitet

  • Registrering på skiftenivå pr. slått: Tilført tilgjengelig N i husdyr­gjødsel, tilført mineralgjødsel, kg tørrstoff høstet, N-innhold i graset

  • N-balanse= N tilført i gjødsel – N høstet

  • N-effektivitet= N i avling/N tilført i gjødsel (%)

  • N-respons=tørrstoff i avling/N tilført i gjødsel (hvor mye tørrstoff pr. kg N)

  • Tilgjengelig N i jorda og N-bidrag fra kløver vanskelig å beregne