Mer avling med smartere gjødsling

Det krever litt innsats å be­­arbeide avlingsdata fra finsnitteren og fôranalyser for å få et bilde av i hvilken grad gjødslinga har gitt respons i tørrstoff og protein på skiftenivå. Vestfoldgruppa, med utspring i høstelaget Grovfôrteam, er overbevist om at det er verdt å bruke noen kroner på å få satt opp og analysert dette. Tidligere medlem av Skjee samdrift, Kåre Larsen, har blitt engasjert til å gjøre denne jobben. Datagrunnlaget i denne runden er fem bruk som leier Grovfôrteam til høstearbeidet.

Grunnlag for å gjøre endringer

Kåre viser tall for noen skifter på Skjee som viser store forskjeller i avlingsrespons og nitrogeneffektivitet (se figur 1). På skiftet Hellatraet med 1. års eng har 27,1 kg tilført nitrogen gitt ei tørrstoffavling på 1 326 kg/dekar og en nitrogeneffektivitet på 128 prosent. 15–20 prosent kløver i enga er med og forklarer at en kommer så høyt i nitrogeneffektivitet. På andre­årsenga Enga har 25,5 kg nitrogen bare gitt ei avling på 537 kg tørrstoff pr. dekar og en nitrogen­effektivitet på 53,9. Her er Kåre og Bjørn enige om at det riktige vil være å redusere gjødslinga der responsen er dårlig og omfordele til skifter der det kan være mer å hente.

Variabel gjødsling innen skifte

Planen er ikke bare å omfordele gjødsel mellom skifter, men ta ­steget helt ut og legge opp til ­variabel gjødsling på hvert skifte basert på styringsfiler. Kåre for­teller at de har diskutert om de skal bruke Atfarm eller høstekart fra snitter som grunnlag, og det virker som Atfarm vil gi best ­resultat. Faste kjørespor er også et viktig poeng for å oppnå store avlinger. Grovfôrteam kjører slåmaskina med 10,5 meter arbeidsbredde fritt, men den kan kjøres på 7 meter hvis vanskelige forhold, raker sammen to ranker slik at det blir 14 meter mellom, fin­snitter kjører samme spor som rive og vognene med 10–12 tonn gras kjører mellom hver andre ranke slik at det blir 28 meter ­mellom kjøresporene for det ­tyngste utstyret.