Kontaktsjukdommer

Smitte kan skje gjennom direkte kontakt mellom dyr, som snute mot snute, men også indirekte via avføring, dråpesmitte i luft eller gjennom forurenset miljø som utstyr, personell og fôrings- og drikkepunkter. Enkelte smittestoffer smitter raskt og effektivt, mens andre krever mer langvarig kontakt. Felles for dem alle er at godt smittevern er det viktigste forebyggende tiltaket, og veldig effektivt i å hindre at sjukdommer kommer inn i fjøset.

Livdyrhandel er den vik0tigste smitteveien - over 10 % av storfepopulasjonen flyttes årlig mellom besetninger, noe som gir et stort potensial for smittespredning. Ved å unngå kjøp av livdyr øker sannsynligheten for å holde slike sjukdommer utenfor husdyrrommet markant og løfter smittevernet betydelig.

Dersom livdyrhandel er en nødvendighet, er det viktig å ha god innsikt i helsestatusen til selgerbesetningen gjennom livdyrattester. Informasjon om helse bidrar til bedre forutsigbarhet og reduserer risikoen ved livdyrhandel. Det er viktig å alltid kreve livdyrattester i forkant av kjøp. Livdyrhandel fra besetninger med påviste sjukdommer som digital dermatitt eller smittsom mastitt bør unngås.

Typiske sjukdommer som spres via kontakt er BRSV og BCoV, digital dermatitt, smittsom mastitt og ringorm. Risikoen for disse øker særlig ved kjøp av livdyr. Selv om dyret kommer fra en antatt frisk besetning og er vurdert av veterinær, vil det alltid være en viss risiko. En veterinærattest gir kun et øyeblikksbilde. Dyret kan være i inkubasjonsfasen (før symptomene oppstår) eller ha en mild infeksjon uten synlige symptomer, men likevel være smittebærer. I tillegg kan dyr plukke opp smitte på transport.

Også såkalte “fjøsvandrere” som veterinærer, klauvskjærere, transportører og avløsere kan bidra til spredning dersom smittevernet er mangelfullt og ikke følges konsekvent. I tillegg kan delt utstyr og fellesbeiter være smitteveier.

De mest effektive forebyggende tiltakene, foruten fravær av livdyrkjøp, handler om godt eksternt og internt smittevern. Eksternt smittevern handler om å hindre at smittestoffene kommer inn i besetningen, mens internt smittevern begrenser spredning dersom smitte først har kommet inn. Riktig bruk av smittesluse og klare rutiner for besøkende er avgjørende. Dyreeier er smittevernsjef og har selv ansvaret for at besøkende etterlever rutinene. Konsekvensene ved et sjukdomsutbrudd faller på deg som produsent og de kan bli betydelige. Dersom uhellet først er ute, er det viktig å ha gode rutiner i driftsbygningen som forebygger spredning mellom dyrene i størst mulig grad.

Gode rutiner reduserer risikoen betydelig, men gir ingen garanti. Derfor er det avgjørende at smittevernrutinene gjelder for alle og alltid. Den klassiske “skulle bare”- tankegangen kan i praksis oppheve effekten av ellers gode rutiner. Konsekvent etterlevelse er helt avgjørende.

Digital dermatitt er en smittsom klauvlidelse med økende forekomst i Norge. Foreløpig er utbredelsen relativt begrenset og av mildere karakter enn det man ser i de fleste andre sammenliknbare land, men erfaringer fra utlandet viser at sjukdommen kan bli langt mer omfattende. I Danmark er sjukdommen utbredt i de fleste besetninger, og en betydelig andel av kyrne er halte. Konsekvensene er redusert dyrevelferd, lavere produksjon og økte kostnader. Kyr med klauvproblemer har ofte lavere fôropptak, dårligere fôrutnyttelse, redusert melkeytelse og dårligere fruktbarhet. Når det gjelder virussjukdommene BRSV og BCoV - smittsom hoste og diaré - kan de forårsake betydelige produksjonstap, velferdsproblemer, økt kalvedødelighet, og mange kalver får kroniske lungeforandringer – et svært dårlig utgangspunkt for morgendagens produksjonsdyr. Luftveissjukdommer og diaré utgjør en stor andel av sjukdomsregistreringene hos kalv, og hvert år dør flere tusen kalver som følge av slike infeksjoner. Ved å ha god kontroll på smitteveiene vil det kunne gi betydelig reduksjon i sjukdomsforekomst. De viktigste smitteveiene er livdyrhandel og persontrafikk mellom besetninger. Disse virusene har vært i Norge i mange år, og uten tiltak vil et stort antall besetninger oppleve sjukdomsutbrudd årlig.

Et svært nyttig tiltak i å forebygge spredning av smittsom hoste og diaré, og for å øke bevisstheten rundt smittevern er Tines beredskapstelefon, som varsler om smitte i området til aktuell målgruppe. Dette kan bidra til at bønder og fagpersonell skjerper rutinene og reduserer risikoen for utilsiktet smittespredning. Ved mistanke om smittsom hoste og/eller diaré – ring 51 37 15 00, innvalg 5. Tjenesten koordinerer raskt informasjon til veterinærer, melkebilsjåfører, rådgivere, medprodusenter og annet personell som beveger seg mellom besetninger for å forhindre videre smittespredning.

Kort oppsummert er godt smittevern en av de viktigste investeringene en storfebonde kan gjøre. Med konsekvent etterlevelse av gode rutiner og bevisste valg – særlig knyttet til livdyrhandel – kan risikoen for sjukdom reduseres betydelig, grunnlaget for god dyrehelse og velferd bedres, og lønnsom drift styrkes.

I neste nummer skal vi ta for oss hva godt eksternt smittevern innebærer.