Dra til seters
Bjelleklang fra kyr i fjellet, fløyelsmyk rømmegrøt og en nykinnet smørklatt som smelter på flatbrødet. Norsk seterliv er ikke bare landbrukshistorie – det er en av landets beste ferieopplevelser. Her er det du trenger å vite.
Dra på seterferie i sommer, her fra Utistuvollen i Vingelen, Vingelen.
Foto: CH - Visit Norway.com
For Buskaps lesere er seterkulturen ingen fremmed verden. Men visste du at drøye 700 aktive setre i Norge holder åpent for besøkende fra juni til september – og at mange av dem tilbyr overnatting, kursaktiviteter og seterkafé? I 2024 ble norsk stølsdrift lagt til på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Det er bare å ta det med stolthet. – Stølsdrift var en sentral måte å utnytte hele utmarksbeitet på, og det var vanlig at gårder hadde opptil flere setre, forteller Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i HANEN, organisasjonen for gårds- og bygdeturisme. – På seterferie kan man få nærkontakt med dyr, se hvor osten og smøret kommer fra, og spise deilig seterkost.
Kyr ved Brimi Sæter.
Foto: Christian Roth Christensen - Visit Norway.com
Mer enn rømmegrøt – det er en hel opplevelse
Flere steder har seterkafeer med blant annet rømmegrøt og spekemat.
Foto: Fredrik Ahlsen - Visit Norway.com
En seterferie er sjelden bare et stopp for mat. På mange setre kan du være med på melking og fôring av dyr, lære å yste ost, prøve hesteridning eller delta på melkespannkasting. Andre steder arrangeres konserter, utstillinger og guidede turer i fjellet. Det handler om å la barn og voksne kjenne på kroppen hvor maten kommer fra – og hva som faktisk skal til for å lage en skikkelig brunost.
Seterkafeen er selve hjertet i mange seterbesøk. Her serveres vafler, spekemat, prim og rømmegrøt laget av kyrne og geitene som beiter rett utenfor vinduet. Mange setre har også gårdsbutikk der du kan kjøpe med deg ost, smør og andre delikatesser hjem. – Stølsferie egner seg for alt fra sprekinger som ønsker å nyte tradisjonskost etter en lang fjelletappe, til besteforeldre som vil kose seg med barnebarna, sier Bucher-Johannessen.
På det meste 100 000 setre – nå 700
I sin storhetstid hadde Norge rundt 100 000 aktive setre. Budeia holdt det gående hele sommeren – fra melking tidlig morgen til ysting, kinning og dyrestell. Melken fra kyr og geiter ble foredlet lokalt til oster, smør, prim og rømme. I dag er 700 av disse setrene fortsatt i live og aktive – driftet av bønder som velger å holde tradisjonen i hevd, og som ønsker besøkende velkommen inn i hverdagen sin.
Som Buskaps lesere vet alt om: det er ikke alltid enkelt å drive setring. Det koster tid, arbeid og logistikk. Desto mer grunn til å støtte opp om de setrene som fortsatt holder dørene åpne – med et besøk, et kjøp i gårdsbutikken eller en overnatting i seterhuset.
7 SETRE Verdt et besøk
Herdalssetra – Norddal, Møre og Romsdal. Over 400 geiter, geitost og karameller. 300 år med ubrutt setertradisjon.
Brimi Sæter – Lom, Jotunheimen. Prisvinnende sæterost, overnatting i sovebåser på loft. Nær Besseggen og Galdhøpiggen.
Renndølsetra – Sunndal, Møre og Romsdal. Samme familie siden 1740. Rømme, smør og yoghurt. 26 overnattingsplasser i Norges vakreste fjelldal.
Håvardsrud Seterliv – Tinn, Telemark. Delta på melking, ridning og smørkurs med budeia. Økologisk gårdsbutikk.
Fagerdalen støl – Hol, Hallingdal. I samme familie i over 300 år. Alt som melkes og ystes selges i stølskafeen.
Olestølen – Valdres. Geitemelkoster fra hvit feta til brun brunost kokt i vedfyrt jerngryte og rørt for hånd.
Kalven seter – Vågå, Gudbrandsdalen. Baristabudeia serverer setermelkbaserte espressodrinker – i åttehus fra 1800-tallet ved Lemonsjøen.