Starter opp som Melkeprodusenter
Brukte tid på valg av produksjon etter gårdskjøp.
Øvre Skyberg Ringsaker kommune i Innlandet Fylke
Ranveig og Ivar Torsteinsen
3 barn, Albertine (23), Denis (20) og Oliver (18)
Kvote 167 000 liter
170 da dyrket mark
140 da beiter
600 da skog
Aktuelle for å bygge om og på elder driftsbygning til moderne løsdrift m/robot
Valgets kvaler…Les om brukerparet Ranveig og Ivar Thorsteinsen som brukte tre år på å ta avgjørelsen om å bli melkeprodusenter.
I nærmere 25 år la de drømmen om å bli bønder mer og mindre på hylla, men da minstemann Oliver snart var ferdig på barneskolen ble de med på budrunde på en gård i nabolaget. Gården fikk de ikke tilslag på, men omtrent på samme tida kom det en gård for salg tre mil unna. Plutselig hadde de kjøpt gård med utleid melkekvote, bratt jordveg, store beiteområder, ett fjøs som hadde stått tomt i mer enn 10 år og med en fantastisk beliggenhet. Ranveig og Ivar Thorsteinsen måtte raskt komme videre – hva skulle de egentlig med gårdskjøpet? Snart var de i gang med utleie av hovedhus (AirBB) og kårhuset hadde stabile leietakere. Beitene ble utleid og de starter med kornproduksjon. Planen var å selge melkekvote og flytte inn i hovedbygningen.
Planene endrer seg
Samtidig synker prisene på melkekvote drastisk og det å drifte en gård tre mil unna tar mye tid. Familien har hele tiden hatt nær tilknytning til en gård i nabolaget med melkeproduksjon. Nå ser de at særlig yngstesønnen Oliver viser stort engasjement. Tvilen kommer … er det riktig å selge kvote eller skal de velge og ta melkeproduksjon tilbake til gården? Ivar som selv er tømrer, ser behov og klare begrensinger. Hvordan kan driftsbygningen utvikles for framtida? Fjøssystemer blir involvert og tegningene blir mange. Planen er å bygge til en størrelse som er tilpasset kapasiteten til en robot m/ 50 årskyr.
Tvilen kommer
Det endelige kostnadsoverslaget fikk de aldri, på toppen ville det komme behov for kapital til kjøp av kvote og dyr. Selv med to jobber og salg av huset så blir det heftig- er det dette de vil? Er det mulig å basere seg på gårdens kvote på 160 tonn, ombygging m/ robot? Fjøssystemer tegner flere forslag til løsninger for ombygging. Til slutt sitter de igjen med ett forslag og et kostnadsoverslag på 8,3 mill. Ranveig og Ivar blir enige om at dersom Innovasjon Norge støtter prosjektet så bygger de. Svaret fra Innovasjon Norge er positivt og våren 2025, fire år etter gårdskjøpet er de i gang. Melkeproduksjon skal gjenopptas på Skyberg øvre
Ranveig og Ivar Thorsteinsen kjøpte gården Øvre Skyberg i 2021
Stram tidsplan
Fra nyttår 26 er kvota tilgjengelig og det er viktig å komme i gang før telledato med produksjon.
Tre av 5 tårnsiloer og dekke over møkkjeller skjæres ut- et omfattende arbeid. Himlinga heves med 1 meter (opp i den tidligere høylåven) Fôrbrettet støypes langs langveggen (total lengde 37 meter). Det blir plass til 4 spaltebinger m/liggeplatting, tre for plass til oppdrett og en kalvingsbinge (med halmtalle/dypsstrøareal i bakkant). En flunkende ny robot og utskillingmulighet til behandlingsbinge m/ mobilmelker. I løsdriftsarealet er arealet utnyttet ved å plassere liggebåsene på tvers med ei «dobbel sengerekker» m/plass 12, i tillegg til enkeltrekker (m/plass til 6 mot vegg og mot robot. 2 liggebåser langs yttervegg ved robot, totalt 26 liggebåser. Fôrbrettet er 2,6 meter bredt og avstanden mellom fangfront og liggebåser er fire meter. Påbygget inn mot tunet rommer kalverom, tankrom, smittesluse, kontor og flisrom. Totalt påbygg er 82 m2.
Prosjektet nærmer seg fullført
Påbygget er på i underkant av 90 m2 og rommer kalveavdeling, tankrom, smittesluse, kontor og flisrom.
Da Buskap møter brukerparet fredag før pinse er Ranveig i ferd med å ta igjen snekkerne med malekosten. Våronna er unnagjort- fôrproduksjon er godt i gang. - Kanskje 14 dager til slått, sier Ivar og forteller at samme kveld skal de nedover til Østfold for å hente høsteutstyr. Målet er å legge gras i tårnsiloene slik at de har minst en slått i silo- de har kjøpt en fylltømmer råbillig, to avlesservogner står på garden så nå mangler det bare fôrhøster og transportbånd.
I fjøset er det snart fullt hus, ved oppstart fikk de kjøpt kyr og kalver i ulike størrelser fra ei samdrift som skulle avvikles. Alle dyr er GS testet, mange med svært høye avlsverdier. Ei skikkelig stor investering for framtidas mjølkeproduksjon. Flytting og oppstart gikk fint, etter hvert har det kalvet 6 stykker og kalvene vokser godt. Ranveig forteller at hun trives utrulig godt med arbeidet med dyra. Det å kombinere dette med jobb som operasjonssjukepleier fungerer. Det å stelle dyr oppleves som «meningsfylt fritid» foreløbig. Selvfølgelig har det vært noen nedturer med sjukdom på dyra, men i det store og hele fungerer hverdagen godt. Ivar har heldigvis en mer fleksibel arbeidsgiver som ikke er så akkurat på klokka, noe som er helt avgjørende.
Nytten av nettverk
Ranveig og Ivar får ikke fullrost all dugnadshjelp. Uten dem ville ikke prosjektet vært gjennomførbart. Per nå er de oppe i mer enn 3000 timer. Familien har selv deltatt på utallige dugnader i mange sammenhenger og det å hjelpe, støtte og se muligheter gir merverdi på mange måter. Samarbeidet med Fjøssystemer har og fungert godt. Ivar er allerede godt kjent som nesten nærmeste nabo til Servicesenteret på Rudshøgda.
- Det er nesten lettere og stikke innom enn å ta en telefon, sier Ivar. Ranveig forteller at Ivar raskt blir kjent med nytt nabolag, men det er mer utfordrende for henne. Med voksne barn er situasjonen en helt annen enn nå du bosetter deg på et nytt sted i etableringsfasen.
Fjøset har ett forbrett langs veggen som fôres med minilaster, kuavdelinga har plass til 27 kyr. Liggebåsrekkene er plassert på tvers og gir god plass langs fôrbrett. Kalveavdeling med romslige kalvekasser som er lett å holde reine. Det er montert melkeleding to og kjøletank. Nytt tankrom i påbygg. Fjøset har behandligsbinge m/ separatmelker. Skraperobot holder spaltene rene.
