Bokanmeldelse:
Håndbok om mentaliteten til kyr

Tittel: Håndbok om mentaliteten til kyr
Forfatter: Bergsveinn Birgisson
Originalspråk: Islandsk
Oversetter: Margunn Rauset
Utgivelsesår: 2025
Forlag: Pelikanen
Bokanmelder: Marte Østmoe

Ei ku kan brukes som et barometer på hvordan det står til ellers i samfunnet. Et eksempel er hvordan Norge har skiftet ut de gamle nasjonale storferasene med mye større kyr, såkalt norsk rødt fe (forkorta NRF). Skal vi trekke tidslinjer gjennom hele verdens kultur historien, kan vi videre, strengt tatt, bruke kuas artsnavn som markør i stedet for årstall. Dette mener i alle fall Gjest. Han er Bergsveinn Birgissons, hovedkarakter i boka «Håndbok om mentaliteten til kyr». Av yrke er Gjest doktor i kulturvitenskap, noe som han her, i hjemme på Island, bittert får erfare ikke er et yrke likevel. Knapt nok en tittel. Uten at vi som lesere får kjennskap til forhistorien, har Gjest trukket med seg den lille familien sin, kjæresten Cathrine og deres felles datter Sara, hit til Sagaøya hvor han tross alt hører hjemme. Mye tyder imidlertid på at de tidligere har bodd mer sentralt. Kjæresten trives ikke og Sara lærer seg ikke pappas språk. Gjest har nå et ekstra ansvar for at familien har det bra. Men hvordan? Han trives jo ikke selv en gang. Spesielt utilpass er han når de besøker hans foreldrene. I tillegg er han arbeidsledig. Endelig, via det Islandske NAV, på oppdrag av Islandsk Bondelag, gis Gjest jobben med å skrive et manus til en dokumentarfilm. Visjonen er klar: Hensikten med produksjonen er å forhindre import, og bevare landets originale ku. Så langt alt vel. I og med dette oppdraget kan håpe at også forholdene på hjemmebane vil gå seg til.

«Håndbok om mentaliteten til kyr», er helt klart en roman, men klorer krimlitteraturen lett på ryggen, samtidig lener teksten seg mot bøkene i hylla for sakprosa og faglitteratur og er pedagogisk satt opp, delt inn i tre bolker: Juret, kua og fjøsen. I likhet med den Islandske sagaen drives historien fram av en allvitende fortellerstemme, og som om Gjest sine teorier ikke var burleske nok var før, er det mye som tyder på at fortelleren nettopp er ei ku. Historien presenteres kronologisk, men avbrytes med en stemme liksom fra sidelinjen, eller fortiden. Disse kapitlene er skrevet i brevform og ført i penn på 70-tallet, av en kvinne viss navn er Kristin. Hun signerer gjerne med «Din for alltid». Teknisk sett er sidefortellingen markert med kursiv og har også en helt annen stil og stemning. Hvorfor velger forfatteren dette grepet? Ikke før rundt midten av romanen antydes et svar.

«Håndbok om mentaliteten til kyr», er helt klart en roman, men klorer krimlitteraturen lett på ryggen, samtidig lener teksten seg mot bøkene i hylla for sakprosa og faglitteratur og er pedagogisk satt opp.

Verken når det gjelder handling, symbolikk eller språk, undervurderer Birgisson leseren sin. Det islandske språket, og da spesielt stedsnavn, er ofte sammensatt av mange små ord der resultatet gjerne blir geografisk presist og typografisk beskrivende. For noen år siden var det eksempelvis vulkanutbrudd på Eyje fjallajökull. Eyja betyr øy, fjalla er fjell og jökull er det islandske ordet for isbre. Den islandske forfatteren tar denne språktradisjonen enda ett hakk lenger. Skulle leseren har lesevansker eller tilbøyelighet for dysleksi, tar Birgisson på ingen måte hensyn for dette. I stedet konstruerer han stadig såkalte nyord så lange og intrikate at de går til midten av boksiden. Typiske eksempler er: regnskogroastbiff, glitter manipulasjon, jacuzihummerslafsing og enda lenger; etterbarberingsvann-luktende-silkesjortepsykiateren.

Hvordan det går med stakkars Gjest skal ikke røpes her. For den som har erfaring med langtidsarbeids ledighet kjenner seg sikkert igjen i gleden over å endelig få en jobb, samt ønske om å utføre denne så overbevisende fantastisk som over hode mulig. Gjest er på ingen måte noen dumming. Tvert imot. Er han ikke egentlig ekstremt overkvalifisert? Ku-prosjektet utnyttes nå til fulle. Endelig får han muligheten til å sparke og kritisere den kapitalistiske samfunnsut viklingen – en verden der han, som navnet tilsier, føler seg fremmedgjort og nettopp er Gjest.

Her er det fristende å tenke at Bergsveinn Birgisson og Gjest smelter sammen. Der Gjest bruker kua som symbol, bruker forfatteren Gjest som talerør og kan frilynt gjøre narr av både høytsvevende akademia og bondsk konservatisme. Og kanskje er de ikke helt på jordet likevel, verken Bergsveinn eller Gjest? Dypest sett er det ganske sikkert en sammenheng mellom industrialisme, materialisme, genmanipulasjon, arvesynd, angst, arbeidsledighet, kjærlighet, hat, mennesker og kyr.