Slik bruker du storfeets naturlige atferd i sankearbeidet
Høsten er tiden for å hente storfeet hjem fra utmarka. Sanking er en viktig og ofte trivelig oppgave, men den innebærer også risiko. Mange dyr har vært flere måneder på beite med begrenset kontakt med mennesker, og noen blir betydelig skyere enn da de ble sluppet ut.

God planlegging, godt samarbeid og kunnskap om storfeets naturlige atferd er derfor avgjørende for å få både folk og fe trygt hjem.
Sankearbeidet starter om sommeren
Sanking begynner egentlig lenge før høsten kommer. Regelmessig tilsyn og kontakt med dyrene gjennom beitesesongen gjør ofte innsamlingen enklere. Dyr som jevnlig ser mennesker og opplever rolige møter, blir gjerne lettere å håndtere enn dyr som knapt har hatt kontakt med folk siden beiteslipp.
Mange bruker kraftfôr som lokkemiddel. Det kan være effektivt, men krever samtidig oppmerksomhet på sikkerheten. Dyr som forbinder bøtta med fôr kan komme løpende i stor fart, og en flokk tunge dyr på vei mot samme punkt kan utgjøre en risiko for den som står i veien.
Noen produsenter bruker også saltsteiner eller mineraltilskudd strategisk for å holde dyrene i bestemte områder. Salt eller fôr i eller ved sankekvea gjennom sommeren gjør at dyrene blir kjent med området og lettere lar seg samle der når høsten kommer.
Forstå fluktsonen
Et viktig begrep ved all håndtering av storfe er fluktsonen. Dette er dyrets personlige område. Når vi beveger oss inn i fluktsonen, vil dyret forsøke å øke avstanden til oss.
Jo tammere dyret er, desto mindre er fluktsonen. Dyr som har gått lenge i utmark kan ha en betydelig større fluktsone. Stressede dyr får også større fluktsone og blir mindre forutsigbare.
Ved å arbeide rolig i ytterkanten av fluktsonen kan vi påvirke dyrenes bevegelser uten å stresse dem unødig.
Snakk rolig, unngå unødvendig roping og gi dyrne tid til å reagere
Balansepunktet styrer retningen
Storfeets balansepunkt ligger omtrent ved skulderen. Beveger du deg bak skulderen, vil dyret normalt gå framover. Beveger du deg foran skulderen, vil dyret bremse eller snu.
Kunnskap om fluktsone og balansepunkt gjør det mulig å flytte dyr rolig og effektivt. Mange erfarne sankere bruker disse prinsippene nærmest intuitivt, selv om de kanskje ikke kjenner faguttrykkene.
Erfaring må deles

Foto: Arkiv

Foto: Liv Oddrun Maurstad
Utfordringen oppstår ofte når nye personer skal være med på sankingen. Familie, naboer eller andre hjelpere har ikke nødvendigvis erfaring med storfe og kan ubevisst plassere seg slik at dyrene stopper, splitter flokken eller blir stresset.
Derfor er det viktig å bruke litt tid på å informere alle som deltar. Hvem skal gå hvor? Hvilken retning skal dyrene bevege seg? Hvor bør man ikke stå? En kort gjennomgang før arbeidet starter kan forebygge både frustrasjon og ulykker.
Dyrevelferd og sikkerhet går hånd i hånd
Rolige dyr er tryggere dyr. Storfe som opplever forutsigbar hånd tering og lite stress, er lettere å flytte og mindre tilbøyelige til å gjøre brå og uventede bevegelser.
Snakk rolig, unngå unødvendig roping og gi dyrene tid til å reagere. God dyrevelferd handler ikke bare om omsorg for dyrene. Det er også et viktig sikkerhets tiltak for alle som arbeider med dem.
Fem råd for trygg sanking
Ha en plan og avklar roller før dere starter.
Sørg for regelmessig kontakt med dyrene gjennom sommeren.
Bruk kunnskap om fluktsone og balansepunkt.
Vær oppmerksom på risikoen når dyr lokkes med kraftfôr.
Bruk saltsteiner eller sankekvea aktivt gjennom beitesesongen.
Godt sankearbeid handler om mer enn å få dyrene hjem. Når vi bruker kunnskap om storfeets naturlige atferd, blir arbeidet både tryggere, roligere og bedre for dyrene. Sikkerhet og dyrevelferd går rett og slett hånd i hånd.



