Når kyrne flyttes til fjells

Sesongen begynner i slutten av juni, når kyrne flyttes opp på stølene. Bøndene flytter ikke helt likt, og det kan gå to–tre uker før alle er på plass i fjellet. I starten blir det gjerne litt kaos, forteller Andris: har ikke en bonde rukket å flytte den dagen bilen kommer, står melka igjen i tanken hjemme og må hentes samtidig – da blir det dobbelt opp.

Bit for bit har fjellet blitt modernisert. Da Andris begynte, var det fortsatt spannoppsuging enkelte steder, hos folk som ennå ikke hadde melketank. I dag er det stort sett rørmelk-anlegg på de fleste stølene, mange av dem drevet på aggregat der strømmen ikke når fram. Men fjellet overrasker fortsatt.

– Eg var innom ein som ikkje hadde aggregat. Han brukte elbilen sin til å kjøle og drive mjølketanken. Han er jo miljømann, så det overraska meg eigentleg ikkje.

En vinsmaker for mjølk

Framme på hver eneste støl går Andris målbevisst inn i melkerommet der tanken står. Han er godt kjent, åpner lokket, bøyer seg over og snuser ned i tanken som en rutinert vinsmaker.

– Kva gjorde du no?

– Eg lukta på mjølka.

– Kva lukta det?

– Det lukta godt. Godkjent!

Lukt og temperatur må sjekkes på hvert hentested før melka pumpes opp på tankbilen, og før han tømmer, må han til og med smake på melka i tanken. Gjennom obligatoriske blindtester tre ganger i året blir sjåførene sertifisert på nytt, med skjerpede sanser som skal skille god melk fra dårlig. Det er sjelden noe er galt – kanskje et par ganger i året per sjåfør – for kvaliteten på melka fra produsentene er jevnt over svært høy. I tillegg tas det med ett prøveglass slik at melka kan analyseres for bakterier, celletall og kjemisk innhold. Det tas antibiotikatest av tanklasset før det pumpes over når tanklasset kommer til meieriet

Fjellets egen mjølk

Bøndene forteller at fettet er høyere i stølsmelka enn i melka fra gården nede i bygda, og de som driver med privat ysting mener resultatet blir bedre av fjellmelk. Helt hvorfor er ikke lett å si. Noe skjer med graset i utmarka, litt avhengig av hvor høyt over havet stølen ligger. Utover i juli og august går mengden gjerne litt ned, og urea – en pekepinn på fôringa – synker også noe. Men nedgangen er merkbar heller enn dramatisk.

All registrering skjer nå på en app på telefonen. Det er ikke lenge siden skjemaene var på papir, men i dag legges alle resultater inn digitalt, og sjåføren kan sende beskjed rett til produsenten dersom det er noe å ordne – eller noe å rose.

Plikt og privilegium

Om stølshenting er bærekraftig i forhold til transporten, er stadig en diskusjon. Men Tine har både leverings- og henteplikt, og er forpliktet til å hente melk i hele Norge og levere den til matindustrien. Derfor kjøres det, enten det står 2 000 liter på den største stølen eller bare vidt over minstevolumet på 200 liter på den minste med sine fire dyr. Ressursene utnyttes til det ytterste: Bilen Andris kjører i dag, gikk hele natta før den ble parkert der han hentet den i morges.

Utpå ettermiddagen, etter over tolv timer på svingete grusveier, er Andris Jørgenson Kvam framme og takker for følget. Melka tømmes over til henger som skal videre til Meieriet.