Fra hypermodernt til historie

Dagens fjøs på Steilo ble bygget i 1970. Den gang var det et av de første løsdriftsfjøsene av sitt slag i Norge, og et symbol på moderne landbruk. Fjøset var så nyskapende at landbrukselever fra både Island og Frankrike reiste til Vesterålen for å se det med egne øyne.

– Det var jo hypermoderne da det var nytt. Men jeg har sett bedre dager, sier Fjordbakk med et smil.

Over 50 år senere er slitasjen synlig, og driftsformen er ikke l enger tilpasset verken dagens krav til dyrevelferd eller ambisjonene til den unge bonden. Løsningen er et helt nytt fjøs – denne gangen bygget i tre og med robot.

33 millioner på fremtiden

Planene er ambisiøse. Det nye fjøset skal bygges i tre, inn redes for løsdrift, og utstyres med melkerobot, fullfôringsanlegg og eget fôringsanlegg for grovfôr – kort sagt en «full pakke» som dekker det aller meste av den daglige drifta. Investeringsrammen er satt til opp mot 33 millioner kroner.

Kapasiteten i det nye fjøset er tenkt om lag dobbelt så stor som dagens besetning på 25 kyr. Fjordbakk har i dag en kvote på 380 tonn melk, og planlegger å kjøpe 100 tonn til for å fylle det nye fjøset. Ytelsen ligger i dag på rundt 9 000 liter per ku.
– Det blir en dobling av besetningen jeg har i dag, jeg har 25 kyr og skal øke til 57, så jeg ser egentlig lyst på det, sier Fjordbakk.

Til melking er valget falt på en Lely Astronaut A5 Next. Fjordbakk hadde opprinnelig bestilt en ordinær A5-robot, men fikk den oppgradert til den nyeste versjonen da A5 Next ble lansert – uten at det slo ut på prisen.
– Jeg var jævlig heldig. Jeg bestilte en vanlig A5, og så ble A5 Next lansert samme høst. Da fikk jeg den nye versjonen til samme pris, forteller han.

Fjordbakk mener automatiseringen som nå skjer i fjøs over hele landet, kommer bønder til gode på flere måter – både de som trenger avlastning i en hektisk hverdag, og de som ønsker å bygge opp volum.

– Jeg tror mye av automatiseringen som skjer gagner ulike grupperinger, både de med mindre drift og de med større drift. Noen vil ha hjelp i forhold til tidsklemma, andre vil ha det for å øke volumet.

NRF og fokus på helse i avlsarbeidet

Besetningen på Steilo består i dag av rein NRF. Faren gjorde tidligere et forsøk med å legge om til melke-Simmental, men det ble avsluttet, og gården har siden holdt seg til Norsk Rødt Fe.

I avlsarbeidet har Fjordbakk hatt et klart fokus på klauvhelse, jurhelse og fruktbarhet. Han bruker bruker avlsrådgivning fra Tine og det gjøres vurderinger av enkeltdyr før inseminering. Resultatene lar ikke vente på seg – han har sett tydelig fremgang på flere av helseparametrene i besetningen.

– Det er ikke noe magi i det. Det pleier å hjelpe å ha tålmodighet, og det har fungert veldig bra – både på fruktbarhet, jurhelse og beinstilling.

I Vesterålen er det ingen egen inseminørtjeneste, så all inseminering på Steilo utføres av veterinær. Det er en ordning Fjordbakk er svært fornøyd med.
– Jeg synes veterinærtjenesten her i Vesterålen har fungert veldig fint. Vi er godt dekket med veterinær.

Når det nye fjøset står klart, ønsker han å få til et enda tettere samarbeid med avlsrådgiveren sin og prioritere avl mer systematisk for å få ut potensialet i besetningen sin.

Fôring og beite i Vesterålsnaturen

Kyrne på Steilo fôres med surfôr basert på en sterk beitemiks med timotei, kløver og raigras. I dag disponerer gården rundt 60 mål innmarksbeite, men dette vil endre seg når det nye fjøset kommer opp – da må noe av dagens slåttemark omdisponeres til beite, og innmarksbeitet vil øke til rundt 100 mål.

I tillegg har dyra tilgang på et betydelig utmarksareal. Fjordbakk beskriver det som en enorm ressurs som gir kyrne god tilgang på grønt beite gjennom sommeren. Beitesesongen starter normalt i slutten av mai og varer til rundt slutten av september, selv om det naturligvis varierer noe fra år til år avhengig av vær og vind.

En krevende, men idyllisk hverdag

Til daglig drives gården i stor grad av Fjordbakk selv, med hjelp fra en fast avløser som kommer innom med jevne mellomrom. Kalvingen er lagt jevnt utover hele året, rett og slett fordi dagens fjøs har begrenset kapasitet og ikke takler konsentrerte intervaller.

Størst utfordring etter at han tok over gården, mener han selv har vært knyttet til økonomi og driftsbygninger som etter hvert har fått en alder som krever oppgraderinger. Dette er bakgrunnen for den store nyinvesteringen som står for tur.

Tro på fremtiden for melkeproduksjon på øya

Steilo hovedgård ligger på en øy i Vesterålen der det i dag er tre gårdsbruk igjen med melkeproduksjon. Fjordbakk tror ikke at nedgangen i antall bruk er over i resten av landet, men på egen øy mener han utviklingen nå er i ferd med å stabilisere seg, ettersom de gårdene som satser har sikret seg tilgangen på jord og areal de har behov for.
– Jeg tror vi begynner å nå et sluttpunkt for nedleggelser her, i hvert fall. De gårdene som har satset, har fått tak i arealene de skal ha.

For Fjordbakk selv er valget uansett enkelt. Med et nytt fjøs i tre, dobling av besetning og en investering på opp mot 33 millioner kroner satser han alt på at melke produksjonen på Steilo hovedgård skal ha en fremtid i Vesterålen – i mange generasjoner til.