Nyfjøset

Da kyrne flyttet til setra i fjor sommer ble fjøset fra 1973 revet, og det eneste som ble stående igjen var det gamle forbrettet og gjødselkjelleren. Gamlefjøset var et tradisjonelt båsfjøs med plass til 17 mjølkekyr og med tre spaltebinger. Langs det gamle forbrettet er det bygd binger for kalver og kalvingsbinger nærmest hjertet av fjøset, der fjøskontoret er bygd opp med trappetrinn slik at det gir totalt overblikk over fjøset. Kalvingsbinger og kalveavdeling ligger nærmest. Ida poengterer at det er fint å følge med på kalving uten å forstyrre, da får kyrne et mest mulig naturlig kalvingsforløp.

Gamlefjøset hadde et relativt stort mjølkerom som nå er bygd om til tankrom og teknisk rom. Gang og kontor er plassert i urein sone og gir mulighet for folk til å stikke innom uten og skifte. Alle som skal inn i fjøset bruker smitteslusa og skifter der.

Det gamle og nye under samme tak

Ideen med påbygget var å samle det gamle og det nye fjøset under samme tak. Totalt ble det nye fjøset ca. 700 kvadratmeter, og den totale driftsbygningen er da på ca. 1 200 kvadratmeter med en låvedel og plansilo. I fjøset er det plass til 40 mjølkekyr på ene siden av fôrbrettet og 50 ungdyr (kalver, kviger og okser) på andre siden. I den nye delen er det brukt flyterenner med kanalomrøring som da igjen blir pumpet ut i en større kum på 1 500 kubikkmeter. – Bredden på fjøset er båsfjøsets tidligere lengde på ca. 20 meter. Den gamle plansiloen er oppgradert til en romslig fôrsentral. Her kan det kjøres inn rundballer for flere dagers forbruk, noe som passer bra når utetemperaturen kryper ned mot minus 30. Fôringslinja er rundballer og minilaster.

Suksessfaktorer

Ole Gjermund vil fremheve suksessen i å flytte inn med kyr i god kondisjon. Etter at sesongen på fellesbeitet måtte utvides til 1. november var det svært robuste kyr som kom hjem. Etter hvert kom det inn en besetning til, og de to besetningene fikk siste måneden alenetid på fellesbeitet. Etter innflytting 1. november har det hersket fullstendig ro i fjøset. Fokusområder framover er sinku og kalvemanagement. Roboten rusler og går uten stopp og ytelsen øker. 50 000 liter ekstra med kvote i forhold til driftsplanen gjør og investeringa litt tryggere, selv om de ikke vet hvor lenge de får bruke den kvota. Kvota har nå passert 200 000 liter, og de skal fôre fram alle oksene.

Gjensidig avhengighet

Selv om familieøkonomien kjennes ganske trygg er det unge paret smertelig klar over at de er gjensidig avhengig av hverandre. De står sammen om framtidsfjøset sitt, men er og svært avhengig av ei god inntekt utenfor gården. Nyfjøset framstår som en trivelig arbeidsplass, der det er lystbetont å ta ei arbeidsøkt. Arbeidsøktene blir heller ikke så langvarige, og det er og mye lettere arbeid fysisk, noe som er den store forskjellen fra båsfjøset.

— Nei, for oss var det ikke noe alternativ, enten måtte vi bygge eller så måtte vi slutte, sier Ole Gjermund.

Men, motivasjonen for å bygge var stor etter en oppvekst der mjølkeproduksjon var noe som ga fellesskap og opplevelser blant annet på fellesbeitet om sommeren.

Ida poengterer at de i byggefasen har fått så utrolig mye praktisk hjelp fra familie og venner. I tillegg vil de berømme Gråkjær og FK for godt samarbeid.

Marginjakt

Jaktsesongen i fjøset er i gang. Nå skal det jaktes på svinn og marginer. Alt de klarer å gjøre bedre enn det driftsplanen forutsetter vil bedre familieøkonomien. Kalvestell, kalv i kvigene ved rett vekt/alder skal gi gode mjølkekyr som skal prestere på enda bedre grovfôr og lavere kraftfôrforbruk dersom mengden grovfôr er tilstrekkelig. De to unge er en del av et nystartet nettverk for unge bønder i Trysil i regi av Landbrukskontoret og Tine. Her skal de unge få en egen arena der de får bestemme hvilke tema de ønsker å jobbe med. Nettverket går på tvers av ulike produksjoner, og målet er å gi de unge ballast til å sette inn nødvendige tiltak på egen gård. De skal ikke nødvendigvis jobbe mer, men smartere. På oppstartsmøtet var de 15 unge fra 10 ulike gårder.