Historietime

Langhol gård ved Molde har ei spennende historie. Foreldrene til Jorunn kjøpte gården i 1973. Da hadde de tatt med seg familien på ferietur for å se på mulige jordbrukseiendommer. De drev mjølkeproduksjon i Røyken. Her på Langhol så de se mulighetene. Langhol er et nybrottsbruk fra sist på 50-tallet, hit kom to dyktige familier fra Trøndelag som dyrket opp jord og startet med gris i påvente av at de skulle ta over hjemgårder. Da mor og far til Jorunn kjøpte gården var det en klausul om at de måtte starte med mjølkeproduksjon. På flyttelasset fra Røyken var det drektige kviger og en dyktig røkter. Da kvotesystemet ble etablert på begynnelsen på åttitallet var det bygd båsfjøs for 112 kyr med påsett og egen kvote var over 600 000 liter. Flybildene viser en unik produksjonsenhet med store arealer rundt gårdstunet.

Jorunn vokste opp som nummer fire i søskenflokken på fem. Etter utdanning på Ås og diverse jobber, traff hun mannen Erling. På Langhol ble det endringer da bror til Jorunn ble utsatt for en arbeidsulykke og dermed ble det mulig for Erling og Jorunn og bli gårdbrukere. Erling med sin bakgrunn fra forsvaret og utdannet ingeniør har fått god bruk for kompetansen.

Mosjonsgang med flere bruksområder

For å løse kravet til mosjon er det bygd en «lufteveranda» langs langveggen. Mosjonsgangen har to dører, noe som er krav for en mosjonsgang, men ikke for en luftegård. Planen ble drøftet med Mattilsynet i 2017. Mosjonsgangen var klar for bruk i 2018 og kostet opp imot 150 000 kroner. Den er 4 meter bred og 45 meter lang. Den skrapes med skuffe og har nedslipp til pumpekum i ene enden. Underlaget er pukk, fyllmasse og 12 centimeter med betong på toppen. Det er bygd støttemur med betongklosser. Fjøset har robot med styrt trafikk og luftegården har to dører. Det er lagt spaltegulv over nedslippet til pumpekummen. Det er ikke takrenne langs langveggen. Luftegården har vært et positivt løft for fjøset. Det blir mer romslig, og de fleste kyrne går ut for å lufte seg i løpet av døgnet. Kyrne legger seg aldri ute, de går innat til «sengene». I fjor høst stod dørene til "verandaen" oppe til langt ut i november og de åpnet fasilitetene igjen mars/april. Med ei så stor investering har Jorunn og Erling lett etter flerbruksområder og funnet tre viktige områder. Utlastingbinge til dyrebil, klauvskjæring og treningsarena for kviger som skal på beite. Dermed oppleves ikke investering som «et pålegg fra Mattilsynet», men som en bedring av velferd for både folk og dyr.

Nytt fjøs på ønskelista

Fjøset fra 70-tallet, med ombygging i 1994 (løsdrift) og i 2006 (robot) er tross godt vedlikehold etter hvert klart for en arvtaker. Paret har bestemt seg for å slutte med svineproduksjon, og da ser de kanskje mulighet for omorganisering av gårdstunet. Ved nybygg vil kravet om beiting slå inn og de er fortsatt veldig usikre på hvordan de kan planlegge med opplegg for beiting. Med 60-70 mjølkende kyr sommerstid så er de usikre på hva som er den mest egna tomta for nybygget hvis en skal få til god beiting. På eiendommen finnes det ett areal som er mer tråkksterkt, men likevel så blir det ikke stort mer enn to dekar per ku. Hvordan legge opp drivveier og organisering av beitet er og noe de funderer på. En annen mulighet kan være å ha nyfjøset lengre vekk fra gårdstunet slik at de får en del hardbakke og innmarksbeitearealer innåt fjøset. Så langt så syns de det er vanskelig å finne gode eksempler på nye driftsbygninger som har satt beitekravet på dagsorden i planleggingsfasen. Har leserne erfaringer å dele så ta gjerne kontakt med brukerparet. Med ei forventet investering mellom 10-15 millioner så bør en ha tatt høgde for det meste i planlegginga.