Melk til lavkost i Finland
Finsk mjølkeproduksjon har vært gjennom tøffe omstillingsår. Hos Eero Tervala i Hollola har lave kostnader hovedfokus.
Holloa ved Lahti i Finland
Eero Tervala
57 kyr Ayrshire (20 prosent Holstein)
1 000 dekar (produserer både kraftfôr og grovfôr selv)
9 500 kg melk, fettprosent 4,7, proteinprosent 3,4
Melkepris: 40 eurocent (ca. NOK 3,85) pr. kg levert Valio
Vi er i Hollola, rett vest for skibyen Lahti i Finland. På en høyde ligger gården til Eero Tervala (33). Han har nylig tatt over fra foreldrene Esko og Rauni. I båsfjøset fra har de drøyt 50 ayrshirekyr med noe innblanding av Holstein. Mjølking skjer i en 2x3 Delaval parallellstall. – På lengre sikt er robotmelking løsningen, men først skal betales ned gjeld, sier Eero. Den langsiktige planen er dessuten å øke avdråtten fra dagens 9 500 kilo til nærmere 11 000 kg. For å komme dit brukes kjønnsseparert sæd på de aller beste kyrne (7-8 kyr i året). Mens de «dårligste» kyrne får en dose kjøttfesæd (Angus eller Blonde). Tervala konsentrerer seg om melkeproduksjon og selger alle oksekalver pluss kvigekalver med kjøttfegener. I Hollola ikke langt fra Tervala ligger Viking Genetics avlsgård i Finland. Det er Viking som er avlssamarbeidspartner for Eero.
Solceller blir mer og mer vanlig på finske låvetak. Investeringen hos Tervala har ca. 8 års tilbakebetalingstid.
I familien siden 1500 tallet
Gården i Hollola kan følges fra far til sønn tilbake til 1719, men har vært i familiens eie siden 1500-tallet. Faren Esko tok over i 1987 og har opplevd store forandringer som bonde. I 1987 var prisene på melk høye og mye lignet på landbrukspolitikken i Norge. Men i 1995 ble Finland EU- medlem. Prisen på melk sank over natta. I 2014 forsvant også kvoteordningen. – Det har vært tøffe omstillinger for melkeproduksjon i Finland. Medlemskap i EU har vært knalltøft for oss som bønder og det er har skjedd en enorm strukturrasjonalisering, sier Esko og Eero fortsetter. – Nå ønsker EU kutte i arealstøtten vi får. Den største utfordringen i å være melkeprodusent i Finland er nettopp EUs landbrukspolitikken og forutsigbarhet.
Men i vår skal den ferske bonden gifte seg. Bryllupet med 120 gjester er på en gjestegård i nærheten. – Det betyr en sikkerhet å skaffe seg kone med jobb ved siden av bruket, sier Eero. Begge Eeros foreldre har imidlertid vært fulltidsbønder og de utgjør fortsatt en viktig del av arbeidskraften på gården. Moren Rauni tar de fleste melkingene. Esko gjør ulike oppgaver, men er også ivrig jeger med et tresifret antall rådyr, 70 elg og to bjørner på samvittigheten. Nå håper han å kunne jakte enda mer. Esko har for øvrig gått både Birkebeineren og Vasaloppet på ski, mens Eero som junior var en av Finlands beste snøbrettkjørere.
Eero Tervala melker kyrne en 2x3 parallellstall med hydraulisk hevbart gulv. Det er som regel han eller moren Rauni som står for melkingen.
Foto: Tapani Koivunen.
Lave fôrkostnader og krisefôr fra naboer
Esko Tervala har vært mjølkeprodusent siden 1987 før han overlot ansvaret videre i fjor. Esko har opplevd store endringer i rammevilkårene for melkeproduksjon.
Gården til Tervala består av 1 000 dekar jord (450 dekar leiejord) og 700 dekar skog. Det er bra priser på tømmer nå og skogen har vært og er en viktig sikkerhet for at finske EU-bønder klarer seg såpass som de gjør. På jorda dyrkes korn og gras. Kornet blir valset på gården og går inn i en kraftfôrblanding med 32 prosent hvete, 24 prosent bygg og 24 prosent havre. Resterende 20 prosent er innkjøpt protenmix. Grovfôret er silo av rundballer pluss plansilo. En liten Avant minilesser bringer fôret til fôrbrettet. Fra en skinnebane i taket legger en kraftfôrautomat ut kraftfôret fem-seks ganger daglig. Og fôring av kraftfôr skjer individuelt. Kyrne hos Tervala slippes på beite i mai. Året 2018 var tørkeår også i Finland. Både grovfôr- og kornavlinger var svært lave. – Men i dette området har mange lagt om til økologisk kornproduksjon. Disse brukene har noe grasareal i omløpet de normalt ikke høster. Flere ringte til oss og tilbød at vi kunne slå enga gratis på grunn av tørkesommeren, forteller Eero.
Solceller på fjøstaket
Fortsatt er det flere ayrshirekyr enn holsteinkyr i Finland, men Holstein øker og fortsetter utviklingen vil Ayrshire bli passert i løpet av et par år.
Nyeste investering hos Tervala er solceller på fjøstaket. Solcellene dekker mye av strømbehovet på gården i sommerhalvåret. En flisfyr dekker varmebehov i bolighus og verksted vinterstid. Strømprisen i Finland er i dag litt over en krone (omtrent likt som Norge). – Vi fikk 40 prosent tilskudd til solcelleanlegget og det vil være nedbetalt på åtte år, sier Eero. Men levetiden forventes være mye lenger. I Finland får både gårder og bedrifter tilskudd til solcelleanlegg gjennom en egen ordning. Det er mange gårder som nå investerer i solceller eller har planer om å gjøre det.