Avl

Marja og Karolien på oppdrag

Marja Mikkola og Karolien Desmet har ansvaret for produksjon av NRF-embryo i Geno. De holder stort sett til i kvigefjøset på Store Ree der de skyller ut embryo som er klare til å fryses ned og legges inn i andre mordyr, såkalte surrogatmødre.

Tekst og foto
Hanna Storlien

Avlsforsker i Geno

hanna.storlien@geno.no

466 Frakka som er kviga med en kalv som det ble lagt inn embryo på. Virker som hun er drektig siden hun ikke kom i brunst etter tre uker. Det ble lagt inn embryo med kvalitet 3 på henne, så det er ekstra artig at embryoet ser ut til å ha festet seg hos henne.

Embryoskylling foregår to dager i uka og i løpet av en dag skyller Marja og Karolien ofte opptil tre kviger, der hver kvige kan produsere for eksempel 10 embryo hver. Det vil altså si at ei kvige på Store Ree kan få 30 kalver på ett år om hun skylles tre ganger og alle embryoene blir lagt inn i nye mordyr samme år. Etter de har skylt ut embryoene bruker de mye tid på laboratoriet der de leter frem embryoene som er skylt ut fra hver kvige. Deretter legges embryoene på strå før de til slutt er klare til å fryses ned. Marja og Karolien trives godt i fjøset på Store Ree, men en dag dro de på gårdsutferd, og da tok de likeså godt med seg fire ferske embryo i samme slengen.

Geno-ansatt og snart melkeprodusent

Ferden gikk til en annen ansatt i Geno, som skal ta over gård om et halvt års tid. Jeg jobber i avlsavdelingen i Geno, og skal ta over hjemgården sammen med min samboer. Selv om overtakelsen ikke er før om et halvt år får vi unge ha en finger med i spillet og er ivrige med å ta i bruk avlstiltakene i Geno.

Forberedelser til innlegg

Det ble tidlig bestemt at Marja og Karolien skulle ta seg en tur til gården Storlien i Veldre, og de fikk ikke komme tomhendte. Siden det ble bestemt at de skulle ta med seg fire embryo, så krevde det litt forberedelser for at alle fire dyra skulle være klare til innlegg på samme tid. Tre kviger og ei som alt hadde fått en kalv ble plukket ut og brunstsyklusene ble nøye overvåket. De tre kvigene gikk i samme binge og var allerede ganske synkronisert av seg selv. I samråd med Marja ble det bestemt at de fire kandidatene skulle få en sprøyte med prostaglandiner (hormon) slik at de skulle komme i brunst samme dag slik at det kunne legges inn embryo på alle fire samtidig. Sju dager etter brunst og fem dager etter blødning er optimalt tidspunkt for embryoinnlegg. Da er nemlig kviga på riktig stadium i syklusen i forhold til alder på embryoet, som er nettopp sju dager på veg til å bli en stor og fin kalv.

Det viste seg imidlertid at den ene kviga som var synkronisert samtidig med de andre ikke kom i brunst når hun skulle, og hun ble derfor inseminert på normalt vis. Til gjengjeld var det ei anna kvige i samme binge som hadde synkronisert seg med de andre uten å ha fått prostaglandiner. Derfor endte det likevel opp med fire kandidater klare for embryoinnlegg den 13. mai da Marja og Karolien ankom Storlien.

Marja og Karolien i aksjon med embryioinnlegging.

Innlegget

Det første Marja og Karolien måtte gjøre var å sjekke hvilket børhorn embryoet skulle legges inn i. Embryoet skal nemlig plasseres i børhornet på den siden der eggløsningen har funnet sted. Da dette var kartlagt gjensto det bare å legge inn embryoene. Embryoinnlegget trenger ikke ta stort mye lengre tid enn en inseminasjon, men det kommer selvfølgelig an på hvor lett det er å «komme til» inne i dyret. Marja er dreven i faget og det tok ikke lang tid før alle de fire embryoene var på plass i «ny» mor.

Krysser fingre for tre drektigheter

Da gjensto det bare å vente … På tidspunktet da denne artikkelen ble skrevet har det alt gått to uker siden embryoinnleggene. Det vil si at det har gått tre uker siden de sist var i brunst og spenningen er stor. Kommer de i brunst nå, så lyktes det ikke denne gangen. Det viser seg at ei av kvigene, 476 Bre, dessverre kom i brunst. De tre andre derimot har ikke vist noe tegn til brunst, og nå krysses alle fingre for en positiv drektighetskontroll om to ukers tid.

Tre av kvigene det ble lagt inn embryo på.

Kandidatene

475 Randi, født: 18.12.2017, far: 11798 Viastua, morfar: 10965 Sandstad, avlsverdi: 15.

476 Bre, født: 29.12.2017, far: 11822 Espeland, morfar: 10432 Velsvik, avlsverdi: 11.

482 Latterita, født: 13.02.2018, far: 11824 Fyksen, morfar: 11608 Moholt, avlsverdi (GS): 10

466 Frakka, født: 10.02.2017, far: 11229 Oksjale, morfar: 11528 Tomstad. 466 Frakka fikk en oksekalv med 11858 Vesterdal 09.02.2019. Avlsverdi: 18.

Embryokombinasjonene

Marja og Karolien hadde med embryokombinasjoner som var skylt ut samme dag. 475 Randi fikk lagt inn embryo der 80061 Athena er mor, 12022 Todnem er far og 11817 Hustad er morfar. Mor har genetisk hornstatus homozygot hornet (HH) og far er heterozygot kollet (KH). Foreldremiddelet tilsier at embryoavkommet blant annet kan få en avlsverdi på 29, melkeindeks på 122 og 122 på jur.

476 Bre, 482 Latterita og 466 Frakka fikk alle lagt inn embryo der 80069 Augustine er mor, 11992 Riste er far og 11862 Melby er morfar. 80069 har genetisk hornstatus homozygot kolla (KK) og far har genetisk hornstatus homozygot hornet (HH). Det vil si at alle avkommene vil bære kolla-genet og dermed bli kolla. Foreldremiddelet tilsier at embryoavkommene kan få en avlsverdi på 29, melkeindeks på 128, og ellers gode verdier på jurhelse og fruktbarhet.