Reportasje

Tålmodig arbeid mot målet

Målet er å bli så bra som mulig på management og grovfôrdyrking og ha ei drift som er bærekraftig ut fra gårdens ressurser.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

Gommerud i Øvre Eiker ­kommune i Viken

  • Julie Gjerdingen og Kristian Kjenseth Lundteigen

  • 2 barn på 2 og 4 år

  • 300 dekar eid, 120 dekar leid

  • Seter med 220 dekar «bortimot fulldyrket»

  • Kvote på 194 000 liter

  • Ca. 8 000 kg i avdrått

  • Oksekalvene selges tre måneder gamle

  • Bruker Charolaissæd på de dårligste kyrne – vil bygge opp en liten ammekubesetning

  • Salg av livkviger

Aktuelle for klare mål om god og bærekraftig drift

Julie Gjendin og Kristian Kjenseth Lundteigen prøver å ha hovedfokus på det de kan gjøre noe med. Selv om de er utålmodige ser de at de har fått til ganske mye på de få årene de har drevet gården.

Julie Gjerdingen og Kristian Kjenseth Lundteigen overtok gården i 2015, og innrømmer at det tar tid å få oversikt og få til det de ønsker. Så langt har mye tid gått til ombygging av fjøset fra 1986, påkost på våning og arbeid for å få et trivelig og presentabelt gårdstun. Nå har de kommet så langt at de føler de er i posisjon til å komme opp på det nivået i management og grovfôrdyrking som de ønsker å være.

Fra 60 til 100 prosent semin

Kristian forteller at de var fast bestemt på å gå over til bare semin, men første halve året bodde de ikke på gården, og da slet de med å få til brunstkontrollen. Nå bruker de aktivitetsmåler knyttet til melkeroboten. De inseminerer aldri bare på grunnlag av utslag på aktivitetsmåleren, men bruke den til å bekrefte brunsttegn de har observert. Julie og Kristian synes aktivitetsmåleren ofte gir utslag litt for sent. Det er ofte først etter at det har roet seg i fjøset etter morgenstellet at brunst fanges opp og da er det for sent å ringe veterinæren.

Jeg har en klar strategi om å ha dyreøye for brunst, men ser at det lett kan glippe når jeg er ­sliten, sier Kristian.

Et FS-tall tett på 100 forteller om veldig bra treffprosent med ­insemineringene.

GS-tester alle kvigekalver

Julie og Kristian har vært blant de ivrigste GS-testerne i Buskerud. Noe av grunnen er at de ønsker å selge kviger eller førstekalvere til liv og da er det fint å få et svar på avlsverdi.

– Vi tenker litt på å utvikle livdyr­salg som vår spesialitet og over tid bli så bra at vi utvikler en merkevare, sier Julie.

Kristian forteller at han var litt ­misfornøyd med at han ikke fikk testet kalver etter mødre uten seminfar selv om han hadde hele stamtavla til oksen. Men nå er det bare 10–12 kyr igjen i besetningen som ikke har seminfar.

Problem med frie fettsyrer og sporer

Da Buskap er på besøk har Julie og Kristian hatt litt problemer med frie fettsyrer og sporer i melka. Kristian mener de ikke er gode nok på fôringa. Planen er å få gjort en del ute på jordene, snu enga hvert 4–5 år og høste fôret tidlig. Jorda på Gommerud er enten myrjord eller grunn sandjord, og det er en del problemer med jordrotter. Det er krevende å kjøre rive uten å få jordtilblanding. Kristian forteller at de vil vurdere om noe av arealet på gården skal brukes til permanente beiter. I fjor ble de med på et snitte­lag sammen med seks andre bruk og bygde plansilo. I 2019 ble det vanskelige innhøstingsforhold. Slåtten ble for sen og i tillegg ble det veldig bløtt fôr. Førsteslåtten fylte hele plansiloen, og det er dette fôret de lurer på om er årsaken til sporene. Derfor fôrer de nå bare med andreslått som har ligget i rundball. Dette fôret har høy tørrstoffprosent, og både fôropptak og avdrått har gått ned. Nye prøver vil gi svar på om det er ­førsteslåtten som er årsak til ­sporeproblemet.

Melkerobot ble installert i august 2017. Det ble ikke plass til mye areal foran roboten, men med romslig kapasitet går det bra. De minst populære liggebåsene er de nærmest roboten og lavtrangerte kyr har derfor kort vei å gå til melking.

Driftsfilosofi

Brukerne på Gommerud er ikke bare opptatt av drifta. De ønsker også å ha en gård som ser bra ut med hus som er malt, belegningsstein og blomsterbed på et ryddig gårdstun. De er overbevist om at dette gir omdømmeuttelling hos folk som passerer forbi og et godt førsteinntrykk til folk som skal arbeide på gården. Julie legger til at det er viktig å kunne ut på tunet og slappe av fordi det ser pent og ordentlig ut.

Nå har de Filmon fra Eritrea, som er under utdanning på ­Jønsberg vgs som fast avløser og ønsker en avløser for tilkalling i ­tillegg. Julie og Kristian er skjønt enige om at det er verdt å bruke penger på avløser. Tanken bak en avløser i tillegg til den faste er både større muligheter for å kunne ta ut fri­dager og at alle tre kan dra på kurs samtidig for å bygge kompetanse. Noe av filo­sofien er også å ikke gjøre seg selv uunnværlige.

– Det skal være så enkelt at enhver med noe agronomisk ­bakgrunn skal kunne gå inn og overta drifta her, slår Kristian fast.

Så enkelt at enhver med noe agronomisk ­bakgrunn skal kunne gå inn og overta drifta

På grunn av sporeproblemer ble det kun gitt andreslått med høyt tørrstoffinnhold da Buskap er på besøk. Førsteslåtten ble svært fuktig og det er mistanke om at sporeproblemet kan ligge der.

Kjøpe råd

Planen for 2020 er å utarbeide budsjett og ha et tett samarbeid med regnskapsfører. De forventer at han skal være mer rådgiver enn regnskapsfører og hjelpe de til å gjøre de gode valgene. De skal kjøre Mjølkonomi og ha Avlsplanlegging med avlsrådgiver to ­ganger i året. De har også avtale om oppfølging fra fôringsrådgiver hver andre måned. Fôring av ­kalver og kviger slik at de er mer utvokste ved kalving er noe de ønsker å bli bedre til. De ser også at de har en del å hente på bedre klassifisering av dyr som slaktes. Kristian er avlsinteressert og utelukker ikke at han i framtida vil stå for avlsplanleggingen selv. Han ønsker kyr som ser stødige ut med en sterk kropp og som er jevne i størrelsen.

– Drømmekua er den som ikke synes i fjøset, skyter Julie inn.

Med ombygging der tidligere sauefjøs, høneavdeling, silo og høyloft er tatt i bruk må det tenkes kreativt for å få plassert liggebåser og få til kuflyt. Fjøset har 28 liggeplasser. Det kan tallet kan utvides, men spalteareal er flaskehalsen.

Inseminerer aldri bare på grunnlag av utslag på aktivitetsmåleren

Begge vil jobbe på gården

Julie jobber nå 100 prosent som kroppsøvingslærer, men går fra årsskiftet over til 60 prosent. ­Kristian, som er utdannet tømrer, har jobbet litt som landmåler og sier dette er fordi det kan bli vel ensomt å være bonde i et område der det ikke er tett med kolleger i nabolaget. Planen på sikt er at begge kan arbeide på gården. De valgte ombygging framfor nybygging for å unngå for mye gjeld – og fordi Kristian hater hus som står tomme. Veien videre blir å bygge stein på stein. De ønsker ikke å være med på prisgaloppen om kvoter. Hvis det ikke dukker opp noe til fornuftig pris fortsetter de med kvota de har.

Trivelig kalvebinge og til høyre et eksempel på at avlens veier er uransakelig. Far til kalven er den røde oksen 11953 Husby, mens mor og morfar er svarte men det er ikke mye av fargen som har slått gjennom hos denne kalven.

De har fôrgrunnlag til å øke på kjøtt. Nå bruker de charolaissæd på de dårligste kyrne såframt de er store nok, og planen er å bygge opp en liten ammekubesetning. Kjøttfekrysninger, drektige kyr og kviger går nå i en hall med talle, men de er ikke helt fornøyd med. Talla har lett for å bli klinete, og de ville gjerne hatt en løsning som kan gi oksene mer mosjon enn de får i en binge. Ønsket er å kunne bygge noe som både kan huse ammekyr og samtidig gi plass til framfôring av egne okser.