Avlsverdi og indekser
Grunnleggende forståelse av avlsverdi, indekser, vekting i avlsmålet og korrelasjoner mellom egenskaper gjør det enklere å få til god avlsframgang i besetningen.
Avlsforsker i Geno
hanna.storlien@geno.no
.jpg)
Dette er 407 Livmora etter 10909 Tangvoll. Hun er ei robust ku med god produksjon, tatt seg kalv på første forsøk 5 ganger (to kalver etter REDX) og ingen sykdomshistorie. Hun fikk en GS-verdi på -1, som er et eksempel på at avlsverdien til eldre dyr reduseres fordi avlsframgang gjør at gjennomsnittlig avlsverdi øker i populasjonen.
I forrige utgave av Buskap startet vi opp med en avlsteoriserie hvor vi skal forsøke å koble avlsteori med praksis slik at det er enkelt for alle å forstå. I forrige nummer tok vi opp hva som gir avlsmessig framgang, og nå skal vi gå litt mer inn på avlsverdi og indekser. Hva sier de oss? Det er utviklet verktøy i Geno avlsplan som gjør det mulig å følge utviklingen for alle egenskaper på besetnings- og landsnivå. Går den avlsmessige utviklingen i ønsket retning, eller må det gjøres justeringer?
Avlsverdi – hva er det?
En avlsverdi er en beregna verdi som sier noe om hvor gode gener et dyr har, som kan arves videre til neste generasjon. Avlsverdien er den sikreste måten å beskrive et dyrs genetiske potensial. Avlsverdien til et dyr blir beregnet ut fra gjennomsnittet i populasjonen til enhver tid, og avlsframgang gjør at gjennomsnittlig avlsverdi øker i populasjonen. Derfor vil avlsverdien til eldre dyr reduseres når det oppnås avlsframgang. En del mener at gromkua med sju laktasjoner, god fruktbarhet og produksjon fortjener en bedre avlsverdi enn det hun får ved genotyping, men hadde de gamle dyrene hatt like god avlsverdi som de kalvene som blir født i dag, betyr det at vi ikke har hatt noen avlsframgang.
Sikkerhet på avlsverdiene
.jpg)
Slik blir indekser presentert i Kukontrollen. Anna og Anbjørg er tvillingsøstre og indeksene viser at de er toeggede tvillinger som har arvet litt ulik genetikk.
I beregningene av avlsverdier prøver man å komme så nærme den sanne avlsverdien som mulig. I forrige utgave av Buskap snakka vi om sikkerhet, og sikkerheten på en avlsverdi sier noe om hvor nær den beregnede avlsverdien er den sanne avlsverdien. Den sanne avlsverdien kommer man aldri til å vite helt eksakt hva er, men for å komme så nærme som mulig kreves det registrering og lagring av alle relevante data på individnivå, identifikasjon av dyret selv og alle foreldredyr flere generasjoner tilbake. Avlsverdien og indeksene sier noe om hva slags potensial dyret har, mens den faktiske prestasjonen avhenger av miljøet dyret blir utsatt for.
Indeks
En indeks er en standardisert avlsverdi, som er presentert som et avvik fra gjennomsnittet i populasjonen. Vanligvis blir gjennomsnittlig indeks satt til 100, med et standardavvik på ± 10 poeng. Nesten alle dyra får indekser mellom 70 og 130, som er innenfor tre standardavvik fra gjennomsnittet. Observert forskjell mellom en indeks på 100 og 110 i kg melk (melkerobot) er 230 kg melk per laktasjon. Det er beregna at okser med 100 i indeks for kg melk i snitt produserer 7 089 kg melk i 1.laktasjon (melkerobot) og 8 962 kg melk i 3.-5.laktasjon (melkerobot). I oksekatalogen finnes det en tabell som heter «Verdi av indeksen, NRF». Der kan man lese om tilsvarende observerte forskjeller med 10 poeng forskjell i indeks for 48 ulike egenskaper. Den er også å finne i PDF-format på geno.no under Meny à Produkter og tjenester à Oksekatalog/nettbutikk.
Vekting av egenskaper
Når et avlsmål skal bestemmes er det mange egenskaper som skal inngå. Egenskapene må derfor vektes inn i en samla avlsverdi, som skal gjenspeile ønsket respons hos hver av de enkelte egenskapene. Jo flere egenskaper som inngår i et avlsmål jo saktere vil egenskaper endre seg, fordi vektingene må fordeles på mange egenskaper. Har man dermed få egenskaper i et avlsmål, vil man oppnå ønsket respons på de enkelte egenskapene raskere fordi hver egenskap har større vektlegging. I denne sammenheng er det også viktig å ta hensyn til genetiske korrelasjoner mellom egenskaper. Egenskapene som vektes i avlsmålet vil gjennom genetiske korrelasjoner indirekte påvirke utviklingen av andre genetiske korrelerte egenskaper (les mer om dette på side 8). Disse egenskapene kan både være andre egenskaper inkludert i avlsmålet eller det kan være egenskaper som ikke er vektlagt. Det betyr altså at man må passe på så man ikke har for høy vektlegging på en egenskap som påvirker en annen viktig egenskap negativt. For eksempel vil for høy vektlegging på utmjølkingshastighet føre til lekkasje.