Strategisk valg om kryssing

Et strategisk valg for 12 år siden var å begynne å krysse de rene holsteinkyrne med andre raser. Den gangen var dette lite vanlig i Italia. Det brødrene Gobetti har oppnådd er å bygge opp en besetning med høy avdrått (både i kg melk og kg tørrstoff), robuste dyr med høy stresstoleranse, god fruktbarhet, letthåndterlige dyr og null innavl. Valget av krysningsopplegg har vært torasekryssing med Holstein og NRF. Tanken er at Holstein bidrar med genetisk potensial for melk, mens NRF bidrar med gode gener for fruktbarhet og helse. Heterosiseffekten blir mer enn bra nok samtidig som et slikt torase krysningssystem er enklere å gjennomføre enn om flere raser involveres.

Kg protein, helse og fruktbarhet

Når Marco skal velge okse til inseminasjon liker han å gjøre det enkelt. Han velger de beste av de tilgjengelige oksene av både NRF og Holstein. Det brukes bare noen få okser av hver rase hvert år og prioriterte egenskaper er kg protein, helse og fruktbarhet.

- Besetningen har blitt mer uniform gjennom årene og spesielt jureksteriøret har gjort betydelig framgang, sier Diego Galli som er regional sales manager i Geno Global.

Avdråtten har blitt markant forbedret, og i 2021 melket krysningskyrne i gjennomsnitt
11 200 kg melk med 3,8 prosent fett og 3,5 prosent protein. For ti år siden lå ytelse i besetningen på 9 000 kg melk.

Den økte produksjonen har gjort at brødrene har kunne redusere kutallet og fått en besetningsstørrelse som er mer håndterbar. De har kvote for levering av melk til meieri som produserer den berømte parmesanosten (Parmigiano Reggianos). Med bruk av kjønnsseparert sæd har kvigeoppdrettet blitt vesentlig redusert.

Bruker ikke hormoner

Det brukes ikke hormoner for å synkronisere brunsten i besetningen, men allikevel oppnås gode inseminasjonsresultater. Uten problemer med fruktbarhet og helse som må håndteres flyter driften godt basert på gode rutiner.

- Selvsagt kunne vi økt melkeytelsen mer med en annen strategi, men jeg tror ikke det hadde vært noen fordel for oss. Hva ville kostnadene for disse ekstra melkeliterne blitt i form av helseproblemer, medisinbruk, fruktbarhetsproblemer og en mer komplisert drift, spør Marco.

Forebygging framfor behandling

I tillegg til å velge krysningsavl har Gobetti-brødrene satset på forebygging framfor behandling. De kjører et bredt vaksinasjonsprogram som er med på å forklare de ekstremt lave medisinkostnadene i besetningen. Selektiv sintidsterapi, der kun kyr med over 200 000 i celletall behandles framfor behandling av alle kyr ved avsining, har også bidratt til å redusere antibiotikabruken. Gjennomsnittlig celletall ligger på 150 000.

Egen avdeling for overgangskyr

Arbeidet med dyrehelsa starter allerede i kalveoppdrettet – eller egentlig enda tidligere. På grunn av færre kyr og bedre plass i fjøset har det blitt mulig å avse eget areal til kyr fra de har tre uker igjen til kalving (overgangskyr). Et annet areal er for kyr tett opp til kalving. Melkekyrne er delt opp i tre grupper: Førstelaktasjonskyr, andrelaktasjonskyr og eldre kyr. Fordi NRF-kyrne har mer kjøtt på kroppen og ikke taper seg så mye i hold, oppnår Gobetti-brødrene bedre pris for slaktet når ei ku må utrangeres.

Sondefôrer kalvene

Kalvene er plassert i en egen bygning, og her prioriteres det å bruke mye tid for å følge opp kalvene. Fokuset er på rene binger og drikkebøtter. Kvaliteten på råmelka sjekkes nøye, og to ganger hver dag er det en egen observasjonsperiode for å fange opp eventuell sjukdom tidlig. Kalvene sondefôres to ganger første døgnet etter kalving og de neste 2–3 dagene, Kalvene avvennes når de er 63 dager i grupper på fire. Kalvedødeligheten er lav. I 2021 med totalt 240 fødte kalver var tapet første 24 timer tilnærmet null.

Artikkelen har vært publisert i det italienske fagbladet Professione Allevatore