Tenkte først på ammeku

Først gikk tankene i retning ammeku, men Torstein innså at da ville drømmen om heltidsbonde bli vanskelig å realisere. Derfor begynte prosessen med planer for fortsatt melkeproduksjon. Torstein forteller at han var innom alternativet å beholde båsfjøset til kua til 2034 og bare bygge noe for kviger og okser, frittstående nytt bygg (ble for dyrt) og ulike løsninger der båsfjøset kombineres med et tilbygg. Tomta var ikke helt enkel, men ved å vri retningen på tilbygget litt i forhold til båsfjøset lar det seg gjøre og på en slik måte at videre forlengelse er mulig i framtida.

Verken melkegrav eller robot

Nybygget på 396 kvadratmeter er planlagt med 23 båsplasser og 2 kalvingsbinger og melkerom. Den ene kalvingsbingen er på 17 kvadratmeter med tanke på at ku og kalv kan få gå sammen en periode. Mellom gamlefjøset og det nye blir det ny fôrsentral.

Tanken var først melkestall, men så var Torstein innom noen som melket kyrne i fanghekk. Dermed blir det en melkingsløsning med bruk av rørmelkeanlegget og plass til å melke 4 kyr om gangen på en pall med fanghekk. Det blir gjennomgang slik at ferdigmelkede kyr slippes tilbake i løsdrifta og nye tas inn. Torstein ser ikke for seg at dette blir noen evigvarende løsning og har planlagt for framtidig plassering av melkerobot. Da frigjøres det også plass til 3 ekstra liggebåser. Årsaken til at han ikke valgte melkegrav som en mellomløsning er at det er veldig arealkrevende. Måten å melke på som Torstein har valgt blir veldig rimelig i forhold til alternativene, og å holde kostnadene nede har vært et mål i hele planprosessen.

- Jeg velger heller å bruke penger på et solid og driftssikkert fjøs, og så får jeg heller ta i bruk i-mek senere.

Fôrbrettet blir plassert mot langvegg. Sinkyrne kan stenges av med flyttbare grinder. I dag er det konsentrert kalving i oktober/november, men Torstein forteller at planen er å dra produksjonen mer i retning sommermelk. Kyrne har kort vei til beite, er inne om natta og får noe tilleggsfôr.

Kraftfôrautomat ligger ikke inne i kostnadsoverslaget (se ramme), men det Torstein kommer til å kjøpe, enten ny eller bra brukt, for å kunne gi en jevnere tilgang på kraftfôret.

Vil prøve noen jerseykyr

Torstein vet det blir noen tøffe år framover der besetningen skal bygges opp. For å utnytte fettbetalingen har han planer om å anskaffe noen jerseykyr, men har ingen planer om kryssing og NRF blir fortsatt hovedrasen. Angusavtale er tegnet, men foreløpig ikke benyttet. Han inseminert litt med Limousin og synes det ga fine slakt, men siden krysningskvigene blir dårlige melkere kommer han ikke til å fortsette med det. Han skal fortsette i jobben på deltid i Norsk Landbruksrådgiving der han jobber med fjøsplanlegging. På sikt er målet å bli heltidsbonde, men kanskje kombinert med litt jobb utenom «for å treffe folk». Med snekkerbakgrunn er forutsetningene på plass for å kunne ta litt ekstrajobber.

Høy egeninnsats

Egeninnsatsen i fjøsbyggingen vil blir høy, og siden det er et tilbygg er han ikke avhengig av å ha det ferdig til en bestemt dato. Entreprenør skal ta støping, veggelementer, takstoler og tak, mens egeninnsatsen kommer på det innvendige. Mellombygget med fôrsentral vi Torstein bygge selv. Byggestart blir på sensommeren. Strøm inn til fjøset må legges i kabel. Da passer Torstein på at det blir kapasitet for å sende overskuddsstrøm ut på nettet hvis det med tiden kommer solcellepaneler på taket.

Billig fôringslinje

Med rundballeriveren han har stående og hjulgrabb for å få fôret ut på fôrbrettet blir det ei billig fôringslinje. Etter hvert vil nok hjulgrabben blir erstattet av minilaster, men Torstein har skraperobot høyere på prioriteringslista. På enda lenger sikt kan det nok bli takhengt rundballekutter.

Begynn med regnskapsføreren

Tæring etter næring er ledesnoren for Torstein. Til andre som går med byggeplaner er rådet hans å begynne med en gjennomgang med regnskapsfører for å finne ut hvor mye det kan investeres for og planlegge ut fra det. Han understreker også betydningen av å kartlegge gårdens ressurser og få lagd en driftsplan. I planleggingsfasen er det viktig å få sett mange fjøs, og fange opp gode ideer. Når en først skal bygge er Torstein opptatt av å gjøre det solid og framtidsrettet. Melkekua kan byttes ut med ammeku hvis det blir aktuelt, fjøset kan bygges ut videre og areal for framtidig melkerobot ligger inne planene.