Bli bedre kjent med flokken

De som tar seg tid til å observere atferden til dyra blir enda bedre kjent med flokken sin. Det gjør at man kan håndtere dyrene på en sikrere måte og unngå at man stresser dyra unødig eller setter seg selv i fare. Jo mer man kan om dyras atferd, jo mer interessant er det å jobbe med disse store dyrene. For å komme i gang med dette bør vi kjenne til noen prinsipper som gjelder for alle flokkdyr.

Forstå «fluktsone» og «balansepunkt»

Det er viktig å forstå begrepene «fluktsone» og «balansepunkt» for å kunne håndtere dyrene på en rolig og trygg måte. Noen ­røktere gjør dette instinktivt, andre vil ha nytte av mer opp­læring. Se for deg en gjeterhund i arbeid. Det er de samme prin­sippene den benytter for å flytte dyrene i ønsket retning.

viktig å forstå begrepene «fluktsone» og «balansepunkt» for å kunne håndtere dyrene på en rolig og trygg måte

Begrepene «fluktsone» og «balansepunkt» ble først brukt av Temple Grandin i USA. Hun er en amerikansk professor ved Colorado State University med doktorgrad i husdyrfag. Hun jobber med atferd og storfe. Hun er forfatter og har skrevet flere bestselgere. Hun er også konsulent for husdyrprodusenter og underviser i dyras atferd.

Fluktsone – dyrets personlige sone

Fluktsonen er en tenkt sirkel rundt dyra. Det er dyrets personlige sone og størrelsen på sirkelen vil variere ut fra hvor vilt eller tamt dyret er. Oppholder du deg ­utenfor sirkelen vil ikke dyra flytte seg. Dersom du forflytter deg ut og inn av sirkelen vil du kunne flytte og stoppe dyret. Dersom dyrene i en flokk står vendt mot røkteren befinner røkteren seg utenfor fluktsonen og dyra for­holder seg rolige. Jo mer oppspilt dyret er jo større blir fluktsonen. Det vil si at røkteren må være på lengre avstand fra dyret for at det skal forholde seg i ro. Er dyrene oppspilte vil det ta 20–30 minutter før de roer seg ned. Dette er viktig å vite i forhold til sikker håndtering av dyr. Rolige dyr er som kjent mer forutsigbare enn oppspilte dyr.

Balansepunktet – ved dyrets skulder

Balansepunktet er ved dyrets skulder. Det området av kroppen har storfe god kontroll over da de kan følge med på hva som skjer på siden ved hjelp av synet. Dette punktet kan røkteren bruke for å påvirke dyret til å flytte seg i den retningen som er ønsket. Du kan lett styre dyret ved å bevege deg foran eller bak en tenkt linje ved skuldernivå på dyret. Står du stille ved dyrets skulder vil dyret forholde seg rolig. Går du bak linja vil dyret bevege seg forover. Går du foran linja vil du snu eller bremse dyret.

Blindsone

Storfe har en blindsone slik som vi har når vi kjører bil. Dersom vi oppholder oss i dyrets blindsone vil det ikke kunne se oss og kunne bli utrygg på situasjonen.

Høye og særlig høyfrekvente lyder stresser dyrene så ved flytting av dyr fungerer det best å snakke med en rolig stemme. En røkter som vil lykkes med å flytte dyr på en rolig og kontrollert måte må sette seg inn i dyras atferd. Da kan røkteren bruke den kunnskapen som et verktøy til en sikrere hverdag ved håndteringen av storfe.

For å se dette i praksis kan du finne gode informasjonsfilmer på nettet. Søker du «flight zone» og «point of balance» vil du finne flere eksempler på hvordan du kan dra nytte av denne kunnskapen i din drift.

Fluktsone

Balansepunkt