Viktige detaljer i etablering

Når Ole Morten blir bedt om å beskrive beiteopplegget begynner han med dyrkingen. Han gjør ei tradisjonell våronn med pløying, slådding og harving. Driften har vært økologisk siden 1996, og gjødslinga av beitene består av 5 tonn husdyrgjødsel som harves ned om våren rundt månedsskiftet april/mai. Beitene prioriteres framfor resten av jorda. Beitene sås hvert år med 8 kg rug og 3 kg raigras pr. dekar. Rugen sås fra såkassa i såmaskina og raigraset fra graskassa for å få riktig sådjubde. Etterpå tromles det, og kyrne slippes utpå 3–4 uker senere. Erfaringene med rug/raigras er gode.

– Rug og raigras passer fint sammen. I tørkeåret 2018 var rugen suveren, og i 2019 da det var fuktigere slo raigraset til. Raigraset gir også en lang beitesesong.

Sår i to omganger

Litt tilfeldig erfarte Ole Morten i fjor noe som han har tatt inn i dyrkingsplanen. Yr varslet regn, men han bestemte seg for å så deler av arealet før regnet kom. Dermed unngikk han at graset på de siste skiftene kom for langt før kyrne kom utpå. Enkelt og smått genialt! Heretter blir det rutine å så halve arealet ei uke før den andre halvdelen.

Beitene må pusses

Beitepusseren er for Ole Morten en viktig forutsetning for et vellykket beiteopplegg. Traktoren med beitepusseren parkeres ut på beitet, og alle skiftene pusses to til tre ganger. Første runden tas etter andre beiting. Da tar Ole Morten seg bryet med å flytte pinnene med strømtråden for å unngå at gras vokser opp i tråden. Da flyttes pinnene først en halvmeter inn på naboskiftet og etterpå inn på skiftet som nettopp er pusset. Dette går rimelig raskt.

Beitepussing er avgjørende er å holde ugraset i sjakk. Siden han driver økologisk er sprøyting uaktuelt. Med årlig pløying er ikke rotugras et problem, men uten pussing ville frøugraset få gode vekstvilkår. Videre trekker Ole Morten fram at pussing er viktig for å unngå at rugen skyter. Gjør den det er løpet kjørt. Med beitepusseren blir også kurukene spredd utover.

Tidlig kuslipp og åpen dør

– Trikset er å slippe kyrne på beitet før du tror det er klart, sier Ole Morten. – Dette må prioriteres i ei travel tid, slik at alt er klargjort når tiden er inne.

Som det framgår av bildet skal det ikke være rare grasveksten i starten. Men da er det en fordel at det er tørt første dagen. Regner det mye holdes kyrne inne noen dager. Lite gras i starten gjør at kyrne lære seg til å gå inn for å ete.

– Er det mye gras blir kyrne ute på beitet og du får ikke etablert kutrafikken. Nå er det 6. september og jeg har fortsatt ikke hentet ei eneste ku, forteller Ole Morten.

Ved sju-åttetida om morgenen er alle inne. De går ut og inn som de vil, og en beiteport hindrer de å gå ut uten å svinge innom roboten hvis de har mindre enn to timer igjen til melketillatelse. Melkingsfrekvensen ligger på 2,5. Selv om hele beitearealet ligger nedenfor fjøset blir det 800 til 900 meter til ytterkanten. Kyrne må inn for å drikke vann, og Ole Morten er helt klar på at dette er noe som bidra positivt til kutrafikken. Han synes han får til en jamn kutrafikk uten kødannelser foran melkeroboten. Han tror også frivillighet er en viktig faktor for å få beitingen til å fungere. Hvis kyrne skal holdes inne halve døgnet vil alle ut samtidig når dørene åpne og det gir ikke god dyreflyt.

Balansere fôringa inne

– Det vanskeligste med beiting er hvor lite du våger å fôre inne for å utnytte beitene uten å gå ned i melk, slår Ole Morten fast. Dette er hele tiden en balansegang. Men en minilaster kjører han ut fôr inne hver morgen.

– Det gjelder å ikke bruke for mye, men heller ikke for lite grovfor og ha så mjuke fôroverganger som mulig. Derfor er det en fordel å fortsette med samme fôrings­regime i en periode og slippe ­tidlig på beite slik at overgangen til ferskt gras ikke blir for brå.

Natura Drøv Ekstra er kraftfôret som bruks både på beite og i innefôringssesongen.

Malte stolper å sikte mot

På Nyhus er det et permanent ståltrådgjerde rundt hele beite­arealet for å sikre at det er strøm i gjerdene. Skiftene er inndelt med hvite pinner og hvit tråd. Gjerd­ingen skjer med en ATV med ­henger. En kjører med pinnene på hengeren, mens en annen går ved siden av, og setter ned pinner. Til hjelp i oppsettet har Ole Morten hvite stolper i enden av beitet for å ha noe å sikte etter.

– Gjerdinga er ingen uendelig jobb og alt må ikke være klart til beiteslipp, forklarer Ole Morten.

Sparte kostnader

Bonden på Nyhus ser mange fordeler med beiting. Øko-kravet må selvsagt tilfredsstilles, men det er også noen ikke ubetydelige ­økonomiske fordeler med at kua høster avlingen og sprer møkka selv. Ikke minst med tanke på prisstigningen på ­diesel, ensileringsmiddel og plast er han ­sikker på at intensiv beiting gir god lønnsomhet, selv om melkeproduksjonen går litt ned i ­beitesesongen. For å drive et intensivt beiteopplegg, må en være på hugget. Ole Morten ­følger nøye med på ureainn­holdet, melkemengde, hvordan beitet er etter beitingen, hvor mye fôr det er på fôrbrettet om morgenen, at møkka til kyrene har riktig konsistens.