Intervjuer/Reportasjer

Kalveisolat for økt avlsframgang

De nye kalveisolatene vil gjøre at oksene kan komme tidligere til Store Ree. Dermed kneppes generasjonsintervallet ned enda noen hakk.

Tekst og foto:
Rasmus Lang-Ree

Det nye kalveisolatet med plass til 60 kalver. Til høyre i bildet har arbeidet med det andre isolatet som vil ha plass til 48 kalver startet opp. Det vil også bli bygd garasjer til dyrebilene på tomten som er på seks dekar.

Da Buskap kommer på besøk har det nye kalveisolatet på Fåberg, 4 kilometer fra Øyer Testingsstasjon, vært i drift i 39 dager. På tomta er arbeidene i gang med isolat nummer to, og senere skal det også bygges garasjer for dyrebilene. Isolatet som er tatt i bruk er på 500 kvadratmeter og har plass til 60 kalver fordelt på 10 binger. Isolat nummer to vil ha 8 binger og plass til 48 kalver. Både kvigekalver til embryoproduksjon og oksekalver til sædproduksjon skal gjennom disse isolatene. Totalentreprisen for anlegget gikk til Borgedal Bygg og Felleskjøpet. Mesta har grunnarbeidet. Investeringen er beregnet til 20 millioner, og Hallstein Holen, veterinær og driftskoordinator Geno Øyer Testingsstasjon, er optimist med tanke på at de skal komme i mål innenfor dette.

Kommer inn 2,5 til 5 måneder gamle

Hallstein Holen, veterinær og driftskoordinator (til venstre) og Jan Tore Rosingholm, røkter, synes kalveisolatet både gir god velferd for kalvene og en trivelig og effektiv arbeidsplass til de som skal ta seg av dem.

Kalvene kommer direkte fra opprinnelsesbesetning til isolatet da de er 2,5 til 5 måneder gamle. De offentlige kravene til et slikt isolat er regulert i avlsmaterialeforskriften som igjen har sin opprinnelse i et EU-direktiv. Kalvene skal være isolert i 28 dager.

– Isolasjonsperioden starter med en såkalt preisolasjonsprøve, som er en blodprøve som analyseres for en rekke sjukdommer vi ikke har i Norge nå, forklarer Hallstein. – Etter minimum 21 dager tas en ny prøve som analyseres for de samme sjukdommene og etter 28 dager er perioden over forutsatt at ingen prøver er positive. I isolasjonsperioden er fjøset helt stengt for inntak av kalver.

Øyer med seminstasjon-­status­

Praktisk rampe for inn- og utlasting på hver side av bygget som gjør at en person klarer dette alene.

Etter avsluttet isolasjon kan kalvene overføres til Øyer Testingsstasjon, som når dette leses skal være godkjent som seminstasjon. Det betyr at Øyer Testingsstasjon og seminstasjonen på Store Ree har samme status, og okser og kviger kan kjøres direkte fra Øyer til Store Ree. Betydningen av dette er at en okse som er godkjent som sædprodusent på Øyer kan gå rett i sædproduksjon uten å gå veien om isolat eller måtte vente på ­«sin» pulje som i dag. Med dynamisk distribusjon av ­eliteoksesæd kan sæden sendes ut fra nye okser fortløpende, og generasjonsintervallet vil reduseres ytterligere. De nye isolatene er avgjørende brikker for å få til dette. Det er røkterne på Øyer som også skal ta seg av isolat­ene. Siden disse har lavere ­smittestatus enn testingsstasjonen holder det å gå ­gjennom smittesluse med kles- og skoskift inn, mens de må sluse seg ut via dusj når det forlater ­isolatet. Etter hvert innsett vil hele fjøset bli vasket ned.

Ikke hitech

Vannbåren jordvarme i ribberør foran ventilene kan brukes til oppvarming i kalde perioder.

Driftskoordinator Hallstein ­understreker at isolatene langt fra er noen hi-techfjøs. Surfôret ­kjøres ut fra rundballeriveren med ­hjulgrabb, og kraftfôret deles ut fra trillebår. Bingene skrapes en til to ganger om dagen, og det brukes rikelig med flis. Hallstein forteller at det er et bevisst valg bare å ha grupper på seks kalver for å få så liten aldersspredning som mulig. En fokusbinge kan brukes om det er kalver som trenger litt ekstra oppfølging. Ventilasjonen er med ventiler i langveggene og uttrekksvifte.

– Målet er 8 til 10 grader med fullt luftskifte i den kalde tida. Ved behov kan vi tilføre varme fra jordvarmeanlegget, forteller Hallstein.

Redusert generasjons­intervall har størst økonomisk betydning

39 dager er ikke lange tiden, men Hallstein kan slå fast at de har en helt annen kontroll med kalvene nå når de har de samlet og i egen regi. Fjøset er oversiktlig, og med manuell kraftfôrtildeling ser de fort om det er noen kalver som sturer. - Kalvene blir med dette vant til å stå fast i fanghekk i tillegg til at de får en form for sosialisering, sier Hallstein. - Dette er dyr som vi har nærkontakt med i sæd og embryo­produksjon. Da er det en forutsetning at de tåler nær­kontakt med røktere.

Med gode miljøbetingelser for ­kalvene, vil de være mer robuste overfor smitte. Med innkjøp av kalver er det ikke til å unngå at noen drar med seg smitte. Derfor vil kalv­ene fortsatt vaksineres mot luftveisinfeksjoner. På testings­stasjonen har det vært alvorlige utbrudd av luftveisinfeksjoner, og Hallstein har stor tro på at med det optimaliserte miljøet i isolatet vil kalve­helsen bli bedre. Selv om bedre dyrevelferd og triveligere arbeidsplass for røkterne er viktig nok er det allikevel redusert generasjonsintervall som vil bidra mest til å gjøre dette til en lønnsom investering.

Fordeler med nytt kalveisolat (og øyer med ­status som seminstasjon)

• Vinner 1 måned i tid sammenlignet med tidligere system med isolat mellom Øyer og Store Ree

• Fleksibel overføring av dyr fra Øyer til Store Ree uavhengig av puljer

• Okser som er klare til sædproduksjon kommer tidligere til Store Ree

• Bedre dyrehelse på grunn av mer optimalt miljø

• Bedre HMS og arbeidsmiljø for røkterne

• Mer fleksibel innkjøring av kalver

• Isolatene vil kunne tjene som buffer for Øyer Testingsstasjonved behov

Binger på 10,5 m² med skrått liggeareal i bakkant og spaltegulv mot fôrbrett. Med bare seks kalver i bingen blir det mindre smittepress. Godt miljø for kalvene vil også gjøre de mer motstandsdyktige mot sjukdom. Tette plater i veggene rundt liggeareal er valgt for å begrense smittespredning til nabobingen hvis noen kalver får diaré. To drikkekar pr. binge.

Hvis en kalv blir hengende i fanghekken kan den enkelt løses ut. En annen praktisk detalj er flere uttak rundt i fjøset for høytrykksspyler. Takvannet samles i møkk-kjelleren for å slippe å tilsette vann senere.

Drivgang langs veggen på begge sider. Piassavakosten er brukt på betongen før den størknet for å gi et gulv med mer friksjon.

Foto: Hallstein Holen

Store vindusflater i gavlveggen gir mye lys (og utsikt) i fjøset.

Fem prosent økt avlsframgang

Håvard Melbo Tajet

Leder for forskning, utvikling og implementering i Geno

havard.melbo.tajet@geno.no

Med innføringen av det nye kalveiso­lalet vil dagens 6 ukers karanteneopphold før oksene ankommer Store Ree falle bort. Videre vil dagens rutine med 6 seleksjonsrunder ut av Øyer (puljer) bli ­erstattet med en mer dynamisk over­føring av okser. Dersom en okse nå akkurat har vært litt for ung har den måtte vente 2 måneder før neste ­seleksjon. Dynamisk seleksjon av okser vil redusere gjennomsnittlig ­ventetid med 1 måned. Videre har vi på grunn av ­høysesong hatt noen utfordringer med å fylle opp med 10 til 12 nye okser i februarutvalget av elite­okser. På grunn av at oksene nå ankommer Store Ree litt før rekker flere å bygge opp tilstrekkelig sædlager og denne utfordringen blir ­mindre. Totalt anslås avlsframgangen å øke med minst 5 prosent som følge av investeringa. Videre er potensialet enda større på sikt med ambisjonene om en ­dynamisk distribusjonsmodell av elite­okser der vi ønsker å distribuere ­sæddoser på nye eliteokser så raskt de kommer i produksjon på Store Ree. Dette gir grunnlaget for å øke avls­framgangen på NRF ytterligere.