FÔR/FÔRING

Blodsukker en kritisk faktor i starten av laktasjonen

Mangel på glukose tidlig i laktasjonen reduserer melkeproduksjonen og kan føre til subklinisk ketose.

Harald Volden

Teamleder iFMS Fjøssystemer og professor II NMBU

volden@fjossystemer.no

FÔR/FÔRING

Anbefalingen er å teste kyrne for BHB (ketonstoff) 3–10 dager etter kalving. Ved høy verdier må kua behandles for å unngå å utvikle subklinisk ketose.

Foto: Solveig Goplen

Melkeproduksjonen er i kontinuerlig utvikling hvor det legges vekt på avlsarbeid for økt ytelse og fôrutnyttelse, ny teknologi, bedre fôringsstrategier og forebygging av sykdommer, noe som har ført til et potensial for økt avdrått.

Behovet øker raskere enn opptaket

Etter kalving øker melkeytelsen raskt, og næringsbehovet øker raskere enn næringsopptaket. Det fører til mobilisering av kroppsreserver, negativ energibalanse (NEB) og mangel på flere viktige næringsstoffer, først og fremst blodsukker (glukose) og aminosyrer (AAT). Ei ku som melker 35 kg på dag 28 trenger 2 100 gram med AAT og 2 650 gram med glukose, mens ei ku som melker 50 kg trenger 3 240 gram med AAT og hele 4 100 gram med glukose. Kua som melker 35 kg har et fôropptak på 20 kg tørrstoff (TS) per dag, mens kua som melker 50 kg tar opp 24 kg TS, noe som illustrerer at fôropptaket i første delen av laktasjonen ikke klarer å følge med ytelsen.

Økte krav til fôrrasjonen ved økt ytelse

Det innebærer at kravet til sammensettingen av fôrrasjonen endres betydelig i takt med ytelsesøkningen. Altså, ei ku med en avdrått på 12 000 kg har et vesentlig høyere næringsbehov og større krav til sammensetting av fôrrasjonen enn ei ku som melker 8 000. Negativ energibalanse fører til økt mobilisering av kroppsfett og et økt innhold av ketonstoffer i blodet, blant annet beta-hydroxybutyrat (BHB). Det kan føre til både klinisk og subklinisk ketose, som igjen fører til redusert melkeproduksjon, dårligere fruktbarhet og et dårligere immunforsvar.

Subklinisk ketose

Ifølge Helsetjenesten for storfe er andelen kyr behandlet for klinisk (synlig) ketose svært lav (1,1 prosent i 2022). Vi skulle derfor forvente at frekvensen av subklinisk (usynlig) ketose også var lav. En masteroppgave ved NMBU av Inga Vagle i 2022 viste imidlertid at i gjennomsnitt hadde 35 prosent av kyrne i testbesetningene subklinisk ketose (Figur 1). Beregninger viser at ett tilfelle av subklinisk ketose koster 3 500 kr på grunn av redusert ytelse, dårligere fruktbarhet og sykdomsbehandlinger. Subklinisk ketose er ofte fremprovosert eller har sammenheng med andre årsaker som melkefeber, mastitt, børbetennelse, løpedreining, fettlever, klauvlidelser, sur vom, appetittsvikt og for høyt hold ved kalving. Eksempelvis vil kyr med subklinisk ketose ha 3,5 ganger høyere risiko for venstresidig løpedreining enn friske kyr.

Test kyrne for BHB

Vi kan bruke BHB som et signalstoff for subklinisk ketose, og det kan vi selv analysere i blod på en enkel og billig måte. For nærmere beskrivelse se hjemmesiden til veterinær Arvid Steen (https://drarvidsteen.no/subklinisk-ketose.html). Det anbefales å analysere for BHB 3–10 dager etter kalving og blodverdier på 1,2-2,9 mmol/liter er en indikasjon på subklinisk ketose. Behandlingen er å oppnå en rask økning i glukosekonsentrasjonen i blodet ved å gi en støtdose med 300 gram propylenglykol gjennom kjeften. Det har en positiv effekt på kuas hormonsystem (insulin) og reduserer mobiliseringen av kroppsfett. Det anbefales å gjenta behandlingen i tre dager. Siden måling av BHB er enkelt å gjennomføre anbefales det sterkt å måle alle kyr rett etter kalving. En høy frekvens av subklinisk ketose (over 15 prosent) er en indikator på flere problemer i besetningen. Istedenfor bare å behandle kyrne er det derfor viktig å finne årsaken til problemene og fokusområder er sinkufôring, jurhelse og beinproblemer.

Forholdet mellom fett og protein i melken

Forholdet mellom fett og protein i melken målt på enkeltkyr kan også benyttes som en indikator på subklinisk ketose. Et fett: protein (F:P) forhold >1,3 -1,5 de første 30 dagene av laktasjonen er et tegn på sterk fettmobilisering og mulig subklinisk ketose. For Holstein er et optimalt F: P 1,05- 1,18. Hva det bør ligge på for NRF er ikke kartlagt, men er noe vi er i gang med å undersøke.

Nok blodsukker er en nøkkelfaktor

Glukose har en nøkkelrolle i kroppen og er viktig for både immunforsvaret og som næringsstoff. Laktosen i melken dannes fra glukose, som igjen bestemmer melkemengden. Glukose er viktig for å kontrollere fettnedbrytingen, og dermed negativ energibalanse i starten av laktasjonen. Behovet for glukose øker raskt etter kalving (se ovenfor) og vi regner et behov på 70 gram glukose per kg melk. Stivelse i fôret er bygget opp av glukose, men det er en svært lav andel (>10 prosent) av fôrstivelsen som havner over i blodet. Hos drøvtyggere må glukose i blodet derfor syntetiseres fra andre næringsstoffer, og det viktigste er propionsyre som dannes under vomgjæringen.

Tilføre byggesteiner for glukose

Siden ei ku er i stort glukoseunderskudd i starten av laktasjonen er det aktuelt å tilføre aktuelle byggesteiner gjennom fôret, først og fremst propylenglykol og glyserol. Dette er en annen strategi enn behandlingen med propylenglykol ved påvist subklinisk ketose. Problemstillingen er aktualisert i takt økt fokus på mjølkeavdrått og dermed økt glukosebehov. Anbefalt dosering med propylenglykol er 300 gram per ku og dag. Siden kyrne begynner å mobilisere kroppsfett allerede før kalving er det anbefalt å starte doseringen 10–14 dager før kalving. Samtidig har det liten hensikt å fôre det lenger enn de første 35–40 dagene av laktasjonen. En dosering over 500 gram per ku og dag har vist en negativ effekt på fôropptaket og melkeproduksjonen.

En gang i døgnet som eget fôr

Propylenglykol finnes både i flytende og tørr form. En utfordring er dårlig smakelighet. Derfor har anbefalingen vært å gi det manuelt gjennom kjeften. Det er gjennomførbart ved behandling av subklinisk ketose, men ikke ved daglig tildeling. Det er derfor utviklet produkter som er tilsatt ulike smaksstoffer og også ved å bruke en blanding av propylenglykol og glyserol. Disse produktene gir et godt opptak. Glukoseeffekten hos glyserol er 50 prosent av den hos propylenglykol og derfor er doseringen høyere. Ved bruk av denne type produkter er det viktig å følge leverandørenes anbefalinger. Forsøk har vist en bedre effekt av å gi disse produktene som et eget fôr enn å blande det sammen med grovfôr og kraftfôr i en mikser. Det er også ønskelig med kun én tildeling i døgnet for å oppnå en insulineffekt.

Det har også en kostnad

Denne type produkter har selvsagt en kostnad. Den største gevinsten oppnås for å behandle subklinisk ketose. Men en daglig tildeling allerede før kalving vil det ha en forebyggende effekt og flere studier viser en positiv økonomisk gevinst. Gevinsten er størst i høytytende besetninger hvor studier viser en økt ytelse mellom 0,5 og 3 kg per ku og dag de første 40 dagene av laktasjonen. I tillegg kommer en positiv helseeffekt. Samtidig er det viktig å understreke at i besetninger med en høy frekvens av subklinisk ketose er det viktig å finne den såkalte rotårsaken, hvor mye er knyttet til sinkufôring og management.