Buskap for 50 år siden

I anledning 40-årsjubileumet i 1975 hadde Erik Skjeseth en fyldig gjennomgang av NRF-historien i Buskap nr. 3 dette året. Han beskriver perioden 1955 til 1965 som det store gjennombruddet både for samlingen av storfeavlen og utbredelsen av kunstig sædoverføring. I 1960 ble det sammenslutning med Rødt Trønderfe og Avlslaget for Telemarksfe i Oppland, i 1961 fulgte Østlandsk Rødkolle etter, mens Dølafeet kom med i 1963 og Sør- og Vestlandsfeet i 1968.

I 1955 hadde NRF 40 okser med hovedstasjon på Stensby ved Hamar, mens sju okser var stasjonert på Bygdø Kongsgård. Ti år senere var oksetallet økt til 137 fordelt på sju oksestasjoner. Fra 1957 ble oksekalver etter eliteforeldre tatt inn til testing av tilvekst og kroppsutvikling på Baråker. Fra 1969 ble ungoksetestingen overført til en nybygd stasjon på Øyer. Mens det i starten kun var praktiserende veterinærer som utførte inseminasjoner overtok etter hvert seminteknikere mye av dette arbeidet. Full overgang til bruk av frossen sæd ble vedtatt i 1965, og antallet førstegangsinseminasjoner vokste fra 100 000 i 1960 til 270 000 i 1965.