Uforutsigbarhet den nye regelen

Rammevilkårene for storfenæringa svinger mer enn før. Forholdstall som går fra 1,02 via 1,04 til fri produksjon ut året 2024 og videre til 1,20 i år er utenfor normalen. Neste år kommer et fall, men få tør spå hvor stort. Lagrene av storfekjøtt forduftet, men kvotenedgangen kan føre til at de raskt fylles opp igjen. Gjødselprisene svingte skarpt opp i august og ingen vet om det lønner seg å bestille nå eller vente til neste år.

Når kvote, priser og markedsforhold svinger mer enn vi er vant med blir det viktigere å ha evnen til raske tilpasninger kombinert med kontinuerlig kostnadskontroll og jakt på marginer. Om det er noen trøst er det en virkelighet bondekollegaer utaskjærs har lært seg til å leve med.

Når alt tyder på lavere forholdstall neste år, blir det i høst viktig å begynne å tenke på å rydde opp i besetningen for å tilpasse produksjonen til et noe lavere nivå. Det er fort gjort å inseminere litt for mange nå i høst og dra med seg for stor besetning utover våren. Fôringa må også justeres, og med godt fôrår i store deler av landet bør det ligge til rette for redusert kraftfôrandel.

En måte å møte svingninger i rammevilkårene på er å ha en drift med flere bein å stå på. Melk og storfekjøtt samvarierer ikke alltid. Å satse på begge deler gjør en mer robust. Spesialisering kan gi fordeler for perfeksjonering og effektivisering, men også økt økonomisk sårbarhet.

Enten det er flere typer jordbruksproduksjoner på bruket, eller melk og storfekjøtt kombinert med for eksempel foredling, gårdsturisme, biogass eller vedproduksjon eller inntekter som hentes utenfor bruket, gjør flere inntektsstrømmer noe med å sikre mer stabil økonomi under varierende markedsforhold.

Europeiske melkebønder er vant til at melkeprisen hopper opp og ned og at det økonomiske resultatet av drifta svinger mellom røde og svarte tall. De har lært seg til å avsette en buffer i gode tider for å ha noe å tære på i magre år. Mange har også lært seg å jobbe systematisk med scenario- og risikoplanlegging.

Scenarioanalyse dreier seg om å få på bordet ulike «hva-hvis»-situasjoner. Hva skjer hvis forholdstallet neste år reduseres fra 120 til 100? Hva om kraftfôreller gjødselprisen øker med 30 prosent? I risikoplanleggingen må en identifisere hva som utgjør en risiko, sannsynlighet for at det kan skje og konsekvenser. Hva er mulig å gjøre av tiltak for å redusere sårbarheten?

«jakten på marginer noe som pågår året rundt»

Mens jakttider ellers er strengt regulert, er jakten på marginer noe som pågår året rundt. Planlegging av produksjonen med tanke på priskurver og ulike tillegg som øker inntekten kan gi store utslag. Alle investeringer må vurderes ut fra om de gir lønnsomhet. Nice to have er en dårlig rettesnor.

Den økonomiske gevinsten som ligger i en overgang til kjønnsseparert sæd på de beste dyra i besetningen og bruksdyrkryssing på dyra det ikke skal rekrutteres etter er godt dokumentert. Da er det et tankekors at økningen i bruk av REDX går så tregt og at det er så mange besetninger som fortsatt bare bruker konvensjonell sæd.

Vi tror at de som ikke alt aktivt bruker rådgivertjenesten til gjennomgang av økonomien og ikke minst langsiktig økonomiplanlegging bør hive seg rundt. En tid der det utforutsigbare blir mer regelen enn unntaket vil skille mer mellom de som har gjort hjemmeleksa og ikke.