Definisjon av egenskapen

Den enkle definisjonen av egenskapen er ‘alder på dyret ved utrangering’. For å beregne den trenger vi kun fødselsdato og utrangeringsdato, som betyr at fenotypen på en slik egenskap først blir tilgjengelig når dyret utrangeres, hvilket er uheldig. En annen innvendig mot å beregne egenskapen på en slik måte, er at det ikke tas hensyn til om og hvor mange dager dyret har vært i produksjon i løpet av sin levetid. Derfor er det andre måter å definere egenskapen på som brukes, og Geno har valgt å bruke den samme som de andre nordiske landene (Viking Genetics) benytter.

Egenskapen bygger på en summering av antall produksjonsdager til kua fram til og med 3. laktasjon, som betyr at det er mest fokus på utrangering som skjer tidlig i dyrets liv, og som med det er mest uønsket. I artikkelen i Buskap nummer 5 i 2025 viste vi at 30 prosent av dyrene som hvert år utrangeres er i 1. laktasjon (du finner artikkelen på buskap.no). Andelen som kalver mer enn 3 ganger er på samme nivå. Med denne definisjonen vil ei ku få uttelling for å produsere opptil 305 dager per laktasjon. Vi har valgt å ikke belønne dyr med lengre laktasjoner, da dette kan favorisere dyr med dårlig fruktbarhet. Den høyest oppnåelige fenotypen kua kan oppnå for egenskapen slik den er definert, er med det 915 dager (305 dager i 3 laktasjoner). Det er krav om at kua må ha kalva minst én gang for å bli inkludert i beregningene, som betyr at kviger som utrangeres ikke blir tatt med. Den dårligste fenotypen dyret kan tildeles er da 1 dag, som vil være tilfellet dersom kua utrangeres dagen etter den har kalva sin eneste kalv. De fleste av dyrene som ikke fullfører en 305 dagers laktasjon har blitt utrangert, men for noen kan tidlig avlating være årsaken. Av alle som starter på hver av laktasjonene er det henholdsvis 56 prosent, 51 prosent og 47 prosent som produserer mjølk i minimum 305 dager i henholdsvis 1., 2. og 3. laktasjon.

Avlsmessig utvikling over år

Figur 1 viser at avlsmessig nivå på antall produksjonsdager i 1. til. 3. laktasjon har økt ganske lineært og med omkring 80 dager i løpet av de siste 25 år.

I artikkelen i Buskap 5 i 2025 viste vi at levealder i samme periode har hatt en tilsvarende fenotypisk økning, men med store svingninger mellom år. Svingningene skyldes at det er mange ikke avlsrelaterte forhold som påvirker beslutninger omkring påsett og utslakting av dyr (markedsforhold, avling og fôrtilgang med mere). Det er da betryggende å se at sett over flere år er det samsvar mellom avlsmessige endringer og faktisk endring i levetid.

«samsvar mellom avlsmessige endringer og faktisk endring i levetid»

Ikke inkludert i avlsmålet

Holdbarhet har ikke vært inkludert i avlsmålet og har derfor ikke blitt direkte tatt hensyn til ved utvelgelse av avlsdyr. Likevel ser vi at den har hatt framgang som har kommet som resultat av utvelgelse for andre egenskaper. Vi viste i Buskap 5 i 2025 at årsakene som i størst grad fører til utrangering i løpet de første laktasjonene er lynne, ytelse, utmjølkingsegenskaper og fruktbarhet. Dette er egenskaper som til sammen har stor plass i avlsmålet, og det er derfor naturlig at framgang for disse vil redusere utrangeringen spesielt i de første laktasjonene. Alle egenskapene i avlsmålet vil i større eller mindre grad ha innvirkning på utrangering og levetid.

I Norge har vi svært god dokumentasjon på individnivå på helse, fruktbarhet, produksjon med mere. Med det har vi mulighet for å avle for egenskapene som er årsaken til utrangering. Dette er hovedårsak til at holdbarhet ikke har fått plass i avlsmålet på NRF. I mange land som ikke har så detaljerte opplysninger, er levealder en ‘samleegenskap’ for alle underliggende årsaker til utrangering. Egenskapen kan imidlertid beskrive variasjon som ikke fanges opp av andre egenskaper, og det vil derfor bli vurdert om den på sikt skal inkluderes med begrenset vekt i avlsmålet.