Heldig å få ta over tidlig

Far til Jørgen fikk seg jobb som tankbilsjåfør, og det åpnet for at Jørgen og Thea kunne ta over tidlig. Da det skjedde fra 1. januar 2022 var Thea 25 år og Jørgen 24, og det synes de var en passende alder til å ta over. Rådet fra Jørgen ved generasjonsskifter er å snakke åpent om det både mellom generasjonene og mellom søsken. Åpenhet og involvering er beste medisinen mot konflikter.

Byggeplaner ble lagt vekk

I starten leide de et båsfjøs på en annen gård til ammekua, mens de drev melkeproduksjon i båsfjøset på gården. Planen var å bygge et nytt melkekufjøs. Etter en lang prosess fram til ferdige planer søkte de og fikk innvilget investeringsstøtte fra Innovasjon Norge i fjor sommer. Da dukket det helt uventet opp et tilbud om å kjøpe deg inn i ei samdrift med fire deltakere der en hadde trukket seg ut fordi han ville gi seg med melk. Thea og Jørgen innrømmer at de med en gang var veldig skeptiske til å legge bort byggeplanene. Men tanken modnet og så endte det med at de kjøpte seg inn i Ellingbø Thune samdrift og Vang Fellesfjøs som er fjøseier. Fjøset der ble tatt i bruk i 2008 og ligger bare 3–4 km fra egen gård.

Thea og Jørgen angrer ikke på at det valget. Nå har de en fleksibel hverdag med firedelt turnus i et velfungerende fjøs og har et veldig godt kollegialt fellesskap der. – I et fjøs som er mer optimalt enn vårt gamle båsfjøs ser en bedre resultatene av den en gjør og det er stimulerende, slår Thea fast.

Måtte stokke om

Samdrift i stedet for fjøsbygging, gjorde at kortene måtte stokkes om. Ammekua har flyttet inn i båsfjøset, og mens sauene holder til i det leide båsfjøset der ammekua var. Planen nå er å bygge et nytt fjøs for ammeku og framfôring av oksekalver. Thea og Jørgen er usikre på om de skal bygge med tanker om at det på sikt kan blir melkekyr der eller ikke. Når bygget er ferdig tenker Jørgen at de kan kjøpe alle oksekalvene fra samdrifta for å utnytte fjøskapasiteten. Og det er flere synergier mellom drift på egen gård og deltakelse i samdrift: De kan rekruttere Limousi/NRF-krysninger til egen ammekubesetning. Det gamle båsfjøset skal gjøres om til sauefjøs. Der blir det da plass til 100 vinterfôra søyer. Thea og Jørgen er ikke helt enige om hvor mye sau de skal ha og kanskje ender det med et kompromiss på rundt 70 …

«Planen nå er å bygge et nytt fjøs for ammeku og framfôring av oksekalver»

Fikk støtte til plansilo

Da de tok over søkte Thea og Jørgen om generasjonsskiftemidler og fikk innvilget støtte til plansilo med to løp som nå er bygd. Jørgen forteller han hadde gode erfaringer med å legge silo i stakk, men Thea kommenterer at det blir mer rot og søl med stakk så lenge underlaget ikke er pukket og drenert. Fôret tas ut med blokkuttaker og leveres på støpt platting utenfor samdriftsfjøset.

Tester frøblandinger

Jørgen fortalte i Buskap nr. 5 i 2023 (se buskap.no/journal/2023/5 -> Andreårs-student i grovfôrprogrammet) om sine planer for grovfôrdyrkingen. De har hatt en diskusjon i samdrifta og blitt enige om å ta mange fôranalyser og betale fôret etter kvalitet. Det tror Jørgen vil gi et løft i grovfôrkvaliteten.

Han har prøvd seg litt fram med frøblandinger, og nå bruker han Nutrifiber, hundegras, raigras og bladfaks. Direktesåing med 1–2 kg raigras pr. dekar synes han fungerer godt på både ny og gammel eng. Hundegras har også gitt bra avlinger, mens Nutrifiber har gitt bra tilslag på ett skifte og dårligere på et annet. Med blandingen av Nutrifiber, hundegras og raigras blir det fire slåtter på deler av arealet. Da Buskap var på besøk 2. juli skulle andreslåtten tas. Ellers har det blitt sådd 120 dekar med bygg og åkerbønner som dekkvekst, og så langt ser åkerbønnene lovende ut. Arealet med åkerbønner er på 20 dekar, og Jørgen karakteriserer det som et forsøk. På noe areal er det mengde og struktur som er målet. Litt fram i tid håper Jørgen det kan blir et snittelag som går sammen om en selvgående snitter eller at det dukker opp en entreprenør i Valdres som satser på dette. Foreløpig er det snittevogn som brukes.

«Med blandingen av Nutrifiber, hundegras og raigras blir det fire slåtter på deler av arealet»

Fortsetter med stølsdrift

Vanligvis føres kyrne de 4 kilometerne fra gården til stølen midt i juni. I år ble det allerede 1. pinsedag og det er unormalt tidlig. Før om åra har ikke kyrne kommet hjem før ut i september, men da har Thea og Jørgen tilleggsfôret. Nå når de er med i samdrifta plukker de med seg 16 kyr som er i siste del av laktasjonen. Da trenger de ikke tilleggsfôre og legger opp til å være på setra 6–8 uker. Kyr som siner seg på setra kan da bli gående igjen en periode. I tillegg til NRF-kyr, kviger og kalver har de med seg ammekyrne. Limousin-flokken holder seg for seg selv, mens en liten flokk med Highland-cattle og sauene beiter i det samme område. Pluss de to hestene som daglig brukes på å hente kyr inn til melking.

- Det blir litt mer henting når det bare er kyr langt ut i laktasjonen vi har med oss, sier Jørgen.

Utnytte ressursene

Thea og Jørgen er samstemte i at stølsdrifta skal fortsette. De er begge opptatt av å utnytte fôrressursene de har, og de er ikke ubetydelige med 5 500 dekar utmark som hører til gården. Framover vil de høytytende kyrne bli værende i samdriftsfjøset sommeren gjennom for å produsere mest mulig sommermelk, mens sinkyr, kviger og kalver og kyr som nærmer seg avsining kan ta fôr seg av fôrenhetene i utmarka. Nå er det tre støler i drift i området, og det setter Thea og Jørgen pris på.

Klikk deg inn via QR-koden og hør pod- episdoen med Thea og Jørgen. Du finner den også ved å gå inn på geno.no