Alle piler peker oppover
Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.
Ugland gård i Grimstad i Agder
.png)
Knut Nikolai Tønnevoll Ugland (eier)
Marit Stensland (fjøsmester/gartner) og Torkild Sætra Hartvigsen (gårdsbestyrer/eiendomsforvalter)
Øvrige ansatte: 3,5 årsverk
Ca. 700 dekar eid og leid (80 dekar til mais – resten gras)
Grunnkvote på 675 000 liter
Ca. 80 årskyr
Avdrått på 10 500 kg EKM
Framfôring alle oksekalver
Aktuelle for å se resultater av ny avlsstrategi
.jpg)
.jpg)
Nyfjøset på Ugland gård med en flott fasade ut mot veien. Til venstre et oversiktsbilde.
Foto: Privat
Allerede på avstand utmerker fasaden på det nye fjøset på Ugland gård i Grimstad seg. Innenfor veggene er dette et fjøs der det ikke er spart på noe for å skape god trivsel for både folk og dyr. Det 3 000 kvadratmeter store fjøset som ble tatt i bruk i mai 2023, har 90 liggebåser til ku og plass til kalv, ungdyr og framfôring av alle oksekalvene. Alle ungdyra har liggebåser. På teknikksiden er det roboter som melker, skraper møkk og fôrer og i kjelleren er det bobleanlegg (slurry-anlegg). Eieren av Ugland gård, skipsreder Knut Nikolai Tønnevoll Ugland, har nok bedre inntjening i rederiet enn i gårdsdrifta, men valgte å investere 35 millioner kroner i et hypermoderne fjøs til erstatning for det gamle båsfjøset, slik at melkeproduksjonen kan fortsette. Men som alle vet hjelper det lite med et fint fjøs hvis det ikke er dyktige folk som kan drifte det.
Ventet 10 år på muligheten
.jpg)
Gårdsbestyrer Torkild Sætra Hartvigsen, lærling Wiktoria Hulak og Marit Stensland brenner for å gjøre en god jobb og skape resultater.
Marit Stensland var avløser i fjøset på Ugland, og forteller hun gikk i ti år og ventet på at det skulle åpne seg muligheter for at det kunne bli en heltidsjobb. Derfor var hun ikke sen å be da hun kunne få ansvaret for fjøset i overgangen fra gammelt til nytt fjøs. Nå er hun fjøsmester og gartner, mens Torkild Sætra Hartvigen er gårdsbestyrer og altmuligmann. De er et radarpar som utstråler interesse og entusiasme for å skape resultatet. Marit forteller at eieren Knut Nikolai er veldig interessert i drifta og slår gjerne av en prat når vi treffes ute på gården eller i lunsjpausene nede på rederiet for å følge opp hvordan det går.
Nytt fjøs ga muligheter i avlen
Avlsrådgiver Gro Knutsen har fulgt besetningen på Ugland gård i mange år, men hun sier det var først da dyra kom over i nyfjøset at de nye avlsteknologiene kunne tas i bruk for fullt. I båsfjøset var det viktigste å få dyra drektige. Innflyttingen ga startskuddet for systematisk GS-testing av alle kvigekalver og bruk av kjønnsseparert sæd. Nå brukes det REDX på ca. 35 prosent av de beste hunndyra. Marit forteller at første runde med REDX ikke falt helt heldig ut. Da det kom feil kjønn på to av de tre første kalvene, innrømmer hun at hun ble litt skeptisk.
Årlig behov for 35–40 kviger
.jpg)
Åpen og lyst med luftfylte gardiner på langveggene. Kjeller med slurry-anlegg som pumper luft inn i gjødsla to ganger i døgnet. Det reduserer risiko for gjødelgassforfiftning og gir effektiv spredning siden gjødsla er homogen uten skorpedannelser.
.jpg)
Kalveavdseling med enkeltbokser (ikke med på bildet), småbinger med melkeautomat og stor tallebinge for avvente kalver.
.jpg)
Kalvingsbinge og fleksibel velferdsavdeling.
.jpg)
Alle ungdyr har tilgang til liggebås.
.jpg)
Heisbare grinder gir stor fleksibilitet i utnyttingen av arealet.
.jpg)
Melkeytelse, jur og bein er prioriterte egenskaper ved valg av okse. Noen er oppe på 55–60 liter i dagsytelse og det er Gro Knutsen og Marit Stensland enige om er toppidrettsutøvere som alt må legges til rette for.
Utrangeringsprosenten ligger på 30 (38 på landsplan) og kyrne har i snitt 3,1 laktasjoner ved utrangering. Gro beregner et behov for 35–40 kviger årlig og at resten kan være okser. Inseminasjonsplanen er derfor ca. 35 prosent REDX, noe konvensjonell NRF-sæd på de dyra som løper om mer enn to ganger og Y-sæd av kjøttfe på resten. Det vil si Marit har litt omtanke for Genos behov for rekruttering av seminokser og legger inn konvensjonell NRF-sæd på noen gode hunndyr som kan gi et seminokseemne. Når det gjelder kjøttferaser forteller Marit at de har prøvd seg fram med litt forskjellig. Angus blir brukt på kvigene og ellers har de prøvd Blonde d`aguitaine, Limousin og Charolais.
- Vi prøver ut litt ulike raser og så får resultatene avgjøre hva vi satser på, sier Marit.
Selv om det ennå er det for tidlig å konkludere, forteller Marit at det kan virke som Blonde gir litt lettere kalvinger, mens Charolais oppnår veldig god slakteklasse.
Avlsverdiene øker
De 23 kvigekalvene som er født i år har i snitt 26 i avlsverdi, mens landssnittet er 18. Indeksen for kg melk ligger på 111,7 mot landssnitt på 106. Dette forteller at en spisset avlsstrategi raskt gir resultatet, og Marit synes det gir inspirasjon til å få til enda mer. Hun avslører at målet for avdråtten er å komme inn på den årlige høystytendelista i Buskap. Bare siden nyfjøset ble tatt i bruk i mai 2023 har avdråtten økt med 2 000 kg EKM. Fra august i fjor har avdråtten til førstekalvskyrne økt med 1 000 kg. De har levert en oksekalv til Geno som dessverre ble slaktet i august på grunn av lavere avlsverdi enn sine halvsøsken. Dagen Buskap er på besøk hadde de sendt inn prøve på en ny kandidat og Marit venter i spenning på hvordan det går.
Robot-fôring
Vector står for utfôringen, og etter noen innkjøringsproblemer med bytte av diverse deler, har det fungert bra. Roboten blander rundballer fra ulike slåtter med mais, litt Solid normal kraftfôr (ca. 10 prosent av miksen) og vitaminer/mineraler. Den lager tre blandinger; til sinkyrne, oksene og melkekua. Når kvigene er inne lages det også egen miks til dem. Roboten sjekker hver time om det er behov for etterfylling av fôr. Fôrkjøkkenet der roboten henter fôret fylles opp daglig om sommeren for å hindre varmgang, men ellers i året kan det fylles opp slik at det holder to-tre dager.
- Jeg ville ikke vært den Vectoren foruten, slår Marit fast. – Vi ser det med en gang at melka detter hvis det er problemer med roboten.
8 til 9 liter pr. kalv i døgnet
Kalvene står i enkeltboks i råmelks- perioden. Deretter kommer de over i en binge med automatfôring med pulvermelk. Der blir de til de er avvent ved 40 dager og kan overføres til en større tallebinge (se bilde). I melkeperioden kan kalvene få 2,5 liter hver 2. eller 3. time og i snitt går det 8 til 9 liter pr. kalv i døgnet. Marit forteller at de har gått over til å fôre med Alltech melkepulver etter råmelksperioden og synes det fungerer bedre enn en periode med søtmelk før overgang til pulver. Kalvene har fri tilgang til kalvekraftfôr ved automaten pluss grovfôr og vitaminer/mineraler, og Marit synes kalvene takler avvenningen fra melk uten å få noen dropp i tilveksten.
Gått over til 4 slåtter
Etter innkjøring av nytt fjøs og løft på avlen er det nå fôret sin tur. Torkil forteller at de i år for første gang tok fire slåtter. Førsteslåtten ble tatt allerede 18. mai. Fôranalysene viser fôrenhetskonsentrasjoner på 0,93 til 0,97. Men Torkild sier det er en utfordring å få til et fireslåttssystem, da de ansatte også skal ha ferie. For å få ei mer holdbar eng har de gått mer over til mer raigras og har nå skifter med kun flerårig raigras. Enga snus hvert 5.– 6. år og Torkild sverger til plogen.
- Da får du gjort det ordentlig og sitter ikke og rister når du kjører slåmaskina eller riva!
Maisen ensileres i rundballer i likhet med alt graset. Med «høyoktan» gras og mais og en besetning som stadig blir bedre på melk ser Marit og Torkil med spenning fram til innefôringssesongen.
.png)
Figur. Utvikling i avdrått 2022 til nå.
Mye å tjene på krysningskalver
Avlsrådgiver Gro Knutsen sier bruk av kjøttfesæd i en melkebesetning vil gi en gevinst på 5–6 000 pr. krysningskalv. På Ugland gård kan en regne med ca. 50 oksekalver i året og da er det 250 000 kr å tjene på bruk av kjøttfesæd på dyra det ikke skal rekrutteres etter. I tillegg kommer gevinsten i form av økt avlsverdi på melkekyrne når det brukes REDX på de genetisk beste dyra.
Besetninger som selger oksekalvene vil oppnå en merpris på 1500–1600 kroner for en krysningskalv sammenlignet med en ren NRF-kalv.