Vil se på dyra

På fjøsrunden vurderer Njål alle førstekalverne som har kalvet siden sist og sjekker også de eldre kyrne som skal være med videre. Selv om det oppfordres til å legge GS-avlsverdiene til grunn for valg av de dyra som insemineres med REDX vil Njål gjerne se på de enkelte dyra.

-Er det ei ku som har fungert bra på alle måter, anbefaler jeg REDX selv om avlsverdien ikke er så høy, forklarer Njål.

Det er de negative avvikene på dyra som fanger Njåls interesse.

Er det ei ku med tettsittende bakspener behøver en ikke bruke en okse som nedarver det samme. Han er også opptatt av at alle det skal brukes kjønnsseparert sæd på har god fruktbarhet og anbefaler å bruke konvensjonell sæd ved omløp.

Inseminasjonstidspunkt en utfordring med kjønnsseparert sæd

For Kristin og Jens Håkon Bjerke er det litt utfordrende at de aldri vet om dyrlegen kommer tidlig eller sent for å inseminere. Dyrlegene har stort område å betjene, og de akutte sjukebesøkene må selvsagt prioriteres.

- Oppdager vi brunst på morgenen blir det for tidlig hvis dyrlegen kommer på formiddagen og gjerne for sent hvis insemineringen utsettes til neste dag.

Kjøttfesæd blir brukt i økende grad. Her har både Charolais, Angus og Blonde d`Aquitaine blitt prøvd. Så langt synes Kristin sistnevnte ser lovende ut. Ganske store kalver, men veldig lette kalvinger.

«foreslår REDX på 35 prosent av dyra som skal insemineres, 35 prosent kjøttfe»

35 prosent REDX

Etter fjøsrunden kommer sannhetens øyeblikk. Første post er slaktelista. Kristin og Jens Håkon har litt for mange kyr og derfor er det en del som må ut. Jens Håkon lurer på om de skal planlegge for 25 kviger inn og 25 kyr ut, men dette synes Njål blir et litt stort kvigeoppdrett. Han foreslår REDX på 35 prosent av dyra som skal insemineres, 35 prosent kjøttfe (Y, konvensjonell og Angus SV miks) og resten konvensjonell NRF-sæd. Njål kommenterer at en ofte havner på en slik fordeling i avlsplanene. I planen setter Njål NRF på alle som planlegges for kjøttfe, men skriver i e-posten hvilke som er planlagt for kjøttfesæd. Fordelen er at det da foreligger oksevalg hvis Kristin og Jens Håkon skulle angre seg på valget og heller vi bruke ei dose NRF.

I utvalget av dyr som skal insemineres med REDX sorterer Njål på melkeindeks i GS-analysen og sjekker i tillegg at fruktbarheten er god. Ny avlsplan utarbeides etter hvert okseuttak, men besetningsgjennomgangen skjer bare en gang i året.

Helse og bein

Jens Håkon forklarer at de slet med mye beinproblemer da de startet opp med melkeproduksjon og derfor ble det en prioritert egenskap i starten. Nå er det lite beinproblemer og det er helse og fettprosent som står øverst på lista. Melk er de ikke så opptatt av for som Jens Håkon sier:

- Slåttetidspunktet er viktigere enn avlen for melkeytelsen.

Njål forteller at han sjekker klauvkortet før han kommer om det har blitt påvist noe under klauvskjæringa som det må tas hensyn til i oksevalget, som for eksempel korketrekkerklauv.

Framgang

På de 10 årene han har vært med har Njål han sett en generell framgang og avlsverdier som har steget mye i besetningen. Han ser nå mye fine jur på 1. gangskalverne og det er veldig sjelden med mislykka dyr.

Kristin og Jens Håkon har latt seg smitte av Njåls engasjement og synes avlsarbeid rett og slett er morsomt. Njål sier han har to typer kunder: De som er veldig interessert og de som sier at «dette får du ta deg av». Han legger ikke skjul på at han helst vil ha bønder som er aktivt med når han kommer på besøk.

Funnet ku/kalvløsning som fungerer

På Øvre Sandtorp har de 10 – 12 års erfaring med å la ku og kalv gå sammen i tre måneder. Kyrne kalver i et åpent tallefjøs (se bilde) der de går med kalven i råmelksperioden før de kommer over i kufjøset.

Kua slippes inn til kalven

Måten de gjør det på der er at kua slippes inn i kalvebingen to ganger hver dag (se bilder side 19). Fra denne bingen har kalvene direkte adgang til en annen tallebinge som fungerer som kalvegjømme. Etter at kalvene har ammet går de ofte i kalvegjømmet og legger seg, og etter et par timer tas kua ut av bingen. Kristin og Jens Håkon ser at mødrene er bortom og sjekker kalven sin utenom den tida de er i bingen. Men de opplever også at det ikke er alle mødrene som gidder å gå inn til kalven etter en stund, men da har de noen supermammaer som lar flere kalver amme. Når kalvene skal avvennes trappes samværet gradvis ned. Selv om kua hele tiden melkes i roboten, forteller Kristin at ytelsen kan øke med opptil 15 kg om dagen etter avvenning. - Det blir en dyr måte å fôre kalvene på, innrømmer Kristin, men hun synes det er så mange andre fordeler som oppveier dette.

Bedre helse og tilvekst

Grunnen til at de begynte med ku/kalvsamvær var mye sjukdom på kalvene. Jens Håkon sier at selv om det kan være en og annen sjuk kalv fortsatt, har kalvehelsa generelt blitt god. Pluss at kalvene vokser bra og blir store fine kviger med lite kalvingsproblemer. Kristin og Jens Håkon sier puljedrift er en veldig god kombinasjon med et slikt ku/kalvopplegg. Det blir kalvegrupper med liten aldersspredning, enklere avvenning og rasjonell avhorning.

Strategisk plassering av bingen

De opplever ikke at kalvene blir sky og mindre knyttet til folk, men det kan også ha med å gjøre at kalvebingen ligger strategisk plassert med trafikken ut og inn av fjøset forbi bingen. Kristin sier hun også bruker veldig mye tid på «ammehjelp» i starten. Selv om de har råmelk på fryselager er det sjelden at kalven ikke får nok i seg nok råmelk fra mora. En liten ulempe kan være at blant annet avdråttstallene i Kukontrollen ikke er tilpasset en slik drift der så mye melk går til kalvene. Mens som Jens Håkon sier: – Det er ikke tallene vi mer mest opptatt av!