Geno-styret på tur til Texas
NRF har et stort potensial i USA, men vi må være leveringsdyktige på den genetikken som etterspørres.
.jpg)
Kjørbart fôrbrett i Texas-skala.
Foto: Eli Hveem Krogsti
Norwegian Red er en rase som kan spesialtilpasses våre behov – det er ei høytytende robust ku, et godt egna beitedyr som har god fôrutnyttelse, kollethet og alle de andre gode egenskapene med på kjøpet. Slik kan tilbakemeldingen fra dem som driver krysningsavl med NRF i Texas oppsummeres.
Eksport for å opprettholde sterkt og kostbart avlsarbeid
I snart 25 år har vi jobba for å lykkes med eksport av NRF til verden. Kongstanken bak denne strategien er å opprettholde et sterkt (og dermed kostbart) avlsprogram for NRF-kua sjøl om antall dyr i det norske markedet synker – og med det inntjeningsmulighetene for Geno her hjemme.
Hvordan lykkes?
.jpg)
Kalvehytter så langt øyet kan se. Kalvene får tildelt melk og har tilgang på «kornblanding» og vann.
Foto Eli Hveem Krogsti
Det er ikke bare å knipse med fingrene og dermed lykkes med eksport. Opp gjennom årene har Geno hatt litt ulike innfallsvinkler. Vi har solgt gjennom eget salgsapparat, vi har hatt avtaler med store internasjonale distributører, og er nå tilbake igjen til å fokusere mer på egne datterselskaper. Vi har samtidig hengt med i utviklingen av ny teknologi der kjønnsseparert sæd har blitt viktig for alle aktører, men også vår egen SpermVital-teknologi har kommet sterkt på banen. Gjennom åra er det født atskillige døtre etter Braut, Skei, Gopollen og Skøyen under fjerne himmelstrøk. Men hvordan skal vi gjøre det endelige gjennomslaget og ta den posisjonen vi bør på verdensmarkedet – til det beste for NRF og den norske bonden? Dette var spørsmålet som lå til grunn for styrets valg om å reise på tur til Texas for å forstå mer av hvordan næringa vår fungerer ute i verden.
Vår mann i USA
.jpg)
Oppstalling av kalv etter mjølkefôringsperioden.
Foto Eli Hveem Krogsti
Joshua Hoffmann er Genos mann i USA. Han er kjent blant mange av oss etter en god del besøk i Norge. Denne gangen var det altså styret i Geno som besøkte ham i Texas for å få en bedre forståelse av hva som kreves for å virkelig lykkes med eksporten til USA og andre markeder som han kjenner godt.
23 timer mjølking i døgnet
Josh kjenner godt fordelene med NRF, men stiller også noen klare krav for å lykkes med salget. Nummer én er melkeytelse, og der har han hatt flere gode okser opp gjennom. Dessuten, i et opplegg med manuell melking av lange rekker med kuer, er det viktig med konformitet – man kjører med en eller to okser på hele besetningen for å få minst mulig variasjon mellom individene. - Det handler om muskelminne, sier Josh til oss mens vi ser på budeiene som mjølker rekker med 40 kyr om gangen. Det går i full fart. Med besetninger på 2 000 mjølkekyr og mer, må opplegget være rasjonelt. I en slik besetning skjer vurderingene mindre på individnivå enn vi er vant til. Kontinuerlig mjølking gjennom døgnet med to halvtimes avbrudd for å vaske systemet – hvert dyr mjølkes tre ganger. Mannskapene går på skift.
Krysser inn NRF
.jpg)
Vegard hilser på Smenes-datter i Texas.
Foto: Elisabeth Gjems
Styret fikk en grundig introduksjon til mjølkeproduksjon i Texas på Josh sin egen gård. Etter å ha drevet eiendommer som forpakter for andre, bygger han nå opp sin egen eiendom i Terrell nær Dallas som driftes til daglig av broren Matthew og 34 ansatte. Josh har en plan for å øke produksjonen sin vesentlig, og satser sterkt med REDX og har mange fine krysningskviger på gang. Blant andre flere Smenes-døtre, som Vegard hilste på. Planen er å kjøre tre generasjoner med NRF før han krysser inn igjen med Holstein. Det er stor mangel på mordyr i USA totalt sett, og kjønnsseparert sæd er svært attraktivt.
Alle må ha kontrakt med et meieri
.jpg)
Mjølkestall med 45 kuer på hver side.
Foto Eli Hveem Krogsti
I et system der det ikke fins mjølkekvoter, må hver enkelt bonde skaffe sin egen kontrakt med et meieri. Her kan man binde pris for en tiårsperiode, eller man kan «børse» på korttidskontrakter og leveringsmuligheter som oppstår der og da – med mulighet for stor inntjening, men også svært høy risiko. For langtidskontraktene er du prisgitt å binde prisen på riktig tidspunkt, og det er viktig å lese nøye, også det som står med liten skrift. Det er stor etterspørsel etter økologisk mjølk i USA for tiden, og muligheter for vekst. Mange av kundene som bruker NRF driver økologisk, og ser store fordeler med denne kua i beitebruk versus «feedlots» som er vanlig i konvensjonell produksjon.
Vurderer om skifte av rase er løsningen
Salgsfolk er vi bønder mye borti, og tålmodigheten med dem er vel ikke alltid så lang. Josh møter kundene som kollega, og tar en prat om drift og muligheter på gården han besøker. Noen ganger ser han at det er et potensial for bruk av NRF i drifta på gården han besøker, og introduserer temaet. Andre ganger gjør han det ikke, fordi det simpelthen ikke har noe for seg. Det kan være andre driftsutfordringer som er vel så store, og skifte av rase vil ikke tilføre noe før andre ting er løst.
Bønder er bønder
.jpg)
Styret på meieribesøk hos 1836 Farms som opplever eventyrlig økning i etterspørselen etter økologisk smaksatt mjølk på glassflasker. Fra venstre Eli Hveem Krogsti, meieribestyreren, Josh Hoffmann, Matthew Hoffmann, Lars Egil Hognes, Ton van de Goor, Anne Margrethe Solheim Stormo, Tommy Skretting, Elisabeth Gjems, Idar Dombestein, Vegard Smenes, Margrete Nøkleby.
Foto: Kristin Malonæs
«Alt er stort i USA» - og ikke minst i Texas. Rundturen styret hadde, svekket absolutt ikke det inntrykket. Mye er ulikt, men bønder er bønder, og sjøl for oss som har bittesmå besetninger i Norge går det an å relatere til problemstillinger hos melkebønder i USA. Samtidig er det ingen tvil om at vi nyter godt av en landbrukspolitikk som på en helt særegen måte bygger opp under norsk matproduksjon ved å skjerme oss mot konkurrenter med enorme stordriftsfordeler og gunstige klimatiske forhold. Bygningsinvesteringene er også på et minimum med bare noen enkle tak over fôrbrettene. Amerikanske bønder må forholde seg til konkurranse og markedskrefter på en helt annen måte enn vi må her i landet, og tar med seg disse aspektene også i valg av ku. Vi kan være stolte av å se at vår NRF når opp i vurderingene! En suksess for oss – fra fjøsgulvet og gjennom en suksessrik organisasjon som klarer å formidle gode dyr til verdensmarkedet.
Stort potensial
Det er ingen tvil om at det ligger et stort potensial for NRF-sæd i det amerikanske markedet, og i tilsvarende markeder i andre land/regioner som New Zealand og Latin-Amerika. Når en besetning bruker flere tusen sæddoser i måneden, sier det seg sjøl at man kan kjøre noen kilometer for å betjene dem.
Tar de grepa som kreves
.jpg)
Leder for Geno Global Ton van de Goor sammen med Joshua Hoffmann, Vegard Smenes og Anne Margrethe Solheim Stormo – og noen fine og sosiale krysningskviger på beite.
Foto Elisabeth Gjems
For oss i Geno blir det viktig å ha store nok volumer av okser som passer dette markedet. De må være høye på mjølk og kan ellers være gjennomsnittlige på andre egenskaper – og man bør ha stort nok volum slik at en okse kan betjene en hel besetning for å få mest mulig like individer. Det kan nok velges ut flere okser av denne typen til disse markedene uten at de nødvendigvis har det store avlspotensialet i Norge. Eksportsatsinga krever også stor kapasitet innen kjønnsseparering. Styret er glad for at vi rigger hele organisasjonen for å klare å ta de grepa som kreves for å virkelig ta den posisjonen vi fortjener globalt. Vi har tatt beslutninger om å investere i økt kapasitet og en strømlinjeformet forsyningslinje, og organisasjonen følger opp med utvikling av en bedriftskultur som sikrer felles innsats for å nå målene. Slik sikrer vi NRF-kua for framtida – til felles glede for bønder i Norge og i verden.



