FÔR/FÔRING

Ureist - prosjekt for økt norskandel i fôret til melkekua

Ureist skal utvikle et praktisk og sporbart fôringskonsept som skal bidra til å økt norskandel i melkekuas fôrrasjon.

Stine Gregersen Vhile

Senior Spesialrådgiver/Veterinær, Forskning og Fag i Norsk Melkeråvare, Tine

Torgeir Wiik

Chief Product and Technology Officer i Mimiro AS

Inger Johanne Karlengen

Utviklingssjef drøvtyggerfôr i Norgesfôr AS

Ureist-prosjektet har mål om å kunne bruke mer norsk fôrkorn i kraftfôret til melkekua.

Foto: Norgesfôr

Melkekyr har i utgangspunktet en høy norskandel i fôrrasjonen fordi de har en unik evne til å omdanne «ikke-menneskemat» til menneskemat i form av melk og kjøtt. Dermed er de er en viktig del av løsningen for å bidra til økt matsikkerhet og beredskap i graslandet Norge, samtidig som bedre utnyttelse av norske ressurser kan styrke konkurransekraften til norsk melk.

Innvilget nærmere 14 millioner til prosjektet

De siste tiårene har allikevel norskandelen sunket, noe som gjør næringa mer sårbar i en verden preget av klimakrise, geopolitisk uro og ustabile forsyningskjeder. Gjennom innovasjonsprosjektet Ureist (2026- 2029) har Tine og samarbeidspartnerne Mimiro og Norgesfôr og FoU-leverandørene NMBU og Nofima fått innvilget nærmere14 millioner fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) for å finne ut hvordan utviklingen kan snus. Hovedmålet i prosjektet er å utvikle et praktisk og sporbart fôringskonsept bestående av flere elementer som skal bidra til å øke norskandelen i melkekuas fôrrasjon.

Norsk fôrkorn tilpasset grovfôr av høy kvalitet

En viktig problemstilling er hvordan en fôrrasjon med høy norskandel påvirker produksjon, dyrehelse, dyrevelferd og klimagassutslipp i den sårbare fasen etter kalving (tidlig laktasjon). Det skal blant annet undersøkes hvordan ulike kraftfôrvarianter basert på norsk fôrkorn best mulig kan tilpasses et grovfôr med høyt energi- og proteininnhold. Hvilke kriterier som må ligge til grunn for at et fôringskonsept med høy norskandel skal være gjennomførbart på gårder med ulike klimatiske forhold, ressursgrunnlag og lokalisering i landet - og hvilke konsekvenser har det for gårdens lønnsomhet og klimagassutslipp - er også viktige problemstillinger.

Utvikle digitale verktøy

Med økt norskandel i fôret skal Blomros bidra enda mer til økt matsikkerhet og beredskap.

Foto: Stine Vhile

Videre skal det utvikles digitale verktøy som kobler sammen dyrking, gjødsling og fôrplanlegging for optimal ressursbruk. Prosjektet inkluderer også forskning på analysemetoder som gir rask og presis informasjon om næringsinnhold i flytende husdyrgjødsel og gjæringsprodukter i surfôr. I tillegg skal det utvikles et rammeverk med bærekraftsindikatorer for grovfôrproduksjon og fôring som er tilpasset norske forhold for å kunne vurdere og insentivere bærekraft på gårdsnivå.

Bidra til økt matsikkerhet og beredskap

Prosjektet vil spille en viktig rolle for at norske melkekyr ytterligere bidrar til økt matsikkerhet og beredskap og mer mat produsert på norske ressurser i en verden med klimaendringer, uro og uforutsigbare muligheter for import av mat og råvarer til fôr.