En overlevelsestaktikk

Det at disse enkelte bakterietyper danner sporer er en slags overlevelsestaktikk. Når vekstvilkårene ikke er optimale, kapsler de seg inn og danner sporer. Sporene er veldig robuste og motstandsdyktige mot ytre påvirkning. Når forholdene endrer seg og vekstvilkårene gode, kan bakterien komme ut av sporetilstanden og vokse igjen.

Stopp sporene før de havner i melka

Bakteriene danner sporer under ugunstige vekstvilkår. Sporene er ekstremt hardføre og overlever kyrnes fordøyelsessystem. Er det mye sporer i fôret, blir det enda mer sporer i gjødsla. Sporeinnholdet i gjødsla blir oppkonsentrert ettersom mye av næringa i fôret er fordøyd på veien gjennom kua. Det blir ikke sporene.

Har du store utfordringer med sporer et år, er det ekstra viktig å være på vakt neste høstesesong ettersom husdyrgjødsla di sannsynligvis har enda mer sporer enn normalt.

Sporer i miljøet, enten i form av forurensning fra fôr/fôringsutstyr eller gjødselrester som kommer over i melka via møkkete spener eller forurenset luft som slippes inn i melkeorganet under melking.

Bryt sporesirkelen

For å få kontroll med sporesituasjonen, må sporene som finnes i gjødsel og jord i minst mulig grad komme i fôret. Er det sporer i fôr, gjødsel og fjøsmiljø, må sporene holdes unna melka. Lyder enkelt, men kan være veldig krevende og svært frustrerende og arbeidsomt i praksis. Det å oppleve leveringsstopp som følge av høyt sporeinnhold er en fortvilet situasjon for dem det gjelder.

Ensileringsmiddel

Det kan være fristende å løse utfordringen med et eller annet som kan fjerne sporene fra fôret. Ensileringsmiddel har vært pekt på som en mulig løsning og da spesielt saltbaserte midler tilsatt natriumnitritt og tidligere kalsiumformiat som i «gamle» kofasalt. Det var et tørt salt som ble tilsatt graset før det gikk i fôrhøsteren. Ettersom utviklingen har gått og høstekapasiteten er økt, ble kalsiumformiat byttet ut med heksamin (HMTA) som ikke lenger er tillatt i ensileringsmidler til fôr. Det gjorde det mulig å produsere saltbaserte ensileringsmidler som kunne tilsettes i flytende form.

Usikkerhet om virkningsgraden

Dette har skapt en del usikkerhet omkring virkningsgraden av ensileringsmidler mot sporer. Det vi kan si er at ensileringsmidler uansett type i svært liten grad dreper selve sporene. Ensileringsmidlene og da særlig de saltbaserte som inneholder nitrat kan forhindre at sporene spirer til liv og kan vokse og danne nye sporer. Det er imidlertid en falsk trygghet å stole på at ensileringsmidler skal være en «quick fix»!

Kan ha god gjæringskvalitet og mye sporer

Vi ser av FAS-statistikken (database for fôranalyser) at det er svært liten sammenheng mellom innholdet av smørsyre i surfôret og forekomsten av sporer. Veldig mange har nok erfart at selv godt ensilert surfôr av god gjæringskvalitet kan ha høyt sporeinnhold. Altså ikke nødvendigvis feilgjæring forårsaket av smørsyrebakterier. Hvis det er tilfellet, handler det om å hindre sporene i å komme inn på fjøset med grovfôret. Rådene er enkle, men krevende å få til i praksis (se boksene).

Ta kontrollen på slåtten selv

Vet du med deg sjøl at du sliter med å få til dette? Kanskje du vet med deg sjøl at enkelte skifter har dårlig bæreevne og preges av dette? Noe av enga blei kanskje gjødsla litt for seint eller i for tørt vær? Kanskje du skal ta kontrollen på slått og raking sjøl framfor å la en entreprenør som ikke kjenner forholdene like godt «plumpe uti» med store maskiner der du kanskje av erfaring hadde kjørt rundt? God kommunikasjon og markering av bløte partier kan også være et godt tiltak dersom du leier entreprenør til disse oppgavene.

Sorter ut risikofôr

Og helt til slutt, sorter ut risikofôr med en gang du samler baller. Legg riskofôr til side mens du husker det. Det kan være litt pes, men er sannsynligvis langt enklere enn å leite etter den berømte nåla i høystakken seinere om ulykka skulle være ute og fôret gir positiv sporeprøve i melka.