Intervju

Brenner for bondeyrket – verdens viktigste

Motivasjon, teoretisk og praktisk kunnskap og å følge driftsplan er grunnlaget for å sikre trygg økonomi for mjølkeprodusenter på startstreken.

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Åse Marit Flittie Anderssen har gjennom fire tiår stått på for Norsk melkeproduksjon gjennom å være en stor bidragsyter til Buskap, som rådgiver i Tine i tillegg til praktisk arbeid i fjøset.

Foto: Privat

Gjennom 39 år har Åse jobbet med rådgiving til mjølkeprodusenter, samtidig som hun har vært med på å drive et mjølkebruk i Vågå. Mange kjenner og Åse som en dyktig skribent i Buskap, der hun har skrevet utallige sider. Hun har en helt ­spesiell evne til å formidle teoretisk kunnskap på en praktisk og nøktern måte. Det kanskje ikke alle har lagt merke til er at Åse også har vært med i redaksjonsrådet for Buskap. Det betyr at hun gjennom flere tiår har vært med å forme innholdet, ved å være med på å gi viktige ideer til redaksjonen. Samtidig med at Åse nå slutter som fagrådgiver i Tine og også har sluttet som mjølkeprodusent overlater hun nå «stolen» i redaksjonsrådet til nye koster.

På mitt spørsmål om hvordan hun ble mjølkeprodusent, forteller hun at hun som ung husdyrkonsulent kom ut på en gard i Vågå. Der manglet både gardkjerring og praktisk arbeidshjelp i fjøset. Gardbrukeren hadde kjøpt gard på det frie markedet og bygd nytt fjøs til 30 mjølkekyr. En uredd kar. Få måneder senere flytter Åse inn, det ble upraktisk å bo i boligfeltet i Vågå når en skulle i fjøset - og kanskje være nyforelsket.

Naturlig å spørre Åse

Åse kjennetegnes som et ja-menneske, og da Buskap spurte om hun ville dele refleksjoner om hva som er viktig å legge vekt på for å trygge økonomien for en ung mjølkebonde på startstreken, ja da lot Åse seg igjen engasjere. Den grundige dama gikk da i gang med å sikre seg innspill fra kollegaer. Åse har da gjennom sitt nettverk fått innspill i tillegg til egne refleksjoner. Punktlista som presenteres som en undersak med gul bakgrunn er faktisk ei liste til ettertanke.

I samtalen legger Åse vekt på at du aldri må starte som mjølkebonde uten å være motivert.

— Det er ingenting som kan konkurrere med motivasjon, sier Åse. — Indre drivkraft, det er så viktig. Og kanskje er det viktig og nødvendig å tenke vegvalg. Hvor er vi om 15 år? Hvordan vil vi at denne bedriften skal utvikle seg. Har vi et felles fremtidsbilde eller må vi skape ett som vi kan stå for sammen med resten av familien?

Du aldri må starte som mjølke­bonde uten å være motivert.

God drift er ikke kjedelig

Åse fremhever betydningen av god drift. Høy nok avdrått til å fylle kvota, fruktbarhet, tilvekst, god avling, topp grovfôrkvalitet og så videre. Det å sette mål, bruke rådgivning og erfaringsutveksling med kollegaer for å nå målene er viktig for å oppnå gode driftsresultatet. Åse poengterer og at når marginene i driftsplanen er små og driftsomfanget blir større, så blir effekten av et topp driftsresultat ofte avgjørende for å få akseptabel økonomi.

Åse minner om at driftsplanen er et arbeidsdokument som inneholder et investeringsbudsjett. Budsjettet må holdes ellers så kan betalingsevnen bli svært svekket. Undersøkelser i et materiale fra Rogaland viser at investeringene mange ganger ikke følger driftsplanen. Kjøpelyst er ikke argument godt nok. Det å la seg friste til å bruke leasing er og et faresignal. Leasing er for de med solid økonomi, det betyr at de kan betale regningene til rett tid, driftsapparatet er godt vedlikeholdt, familien har avløsning og tar seg fri og situasjonen oppleves som trygg. Leasing passer kanskje best for maskinentreprenører som skifter maskiner ofte.

Dessverre viser det seg ofte at når banken krever at bøndene skal søke rådgiving fordi de har fått betalingstrøbbel, så har ofte bonden fått lånestopp fra banken, men likevel gått ut for å lease driftsmidler. Så Åse sitt råd er – ikke la deg friste av at det som er lettvint.

Få hjelp tidlig ved økonomiske utfordringer

Gjennom en lang karriere som rådgiver har Åse erfart viktigheten av å søke hjelp tidlig ved økonomiske utfordringer. Det er viktig å ha en dialog med banken og finne løsninger før situasjonen blir helt kritisk. Og «Luksusfellen» gjelder også for bondefamiliene. Kredittkortgjeld må en holde seg unna. Søk rådgiving, vær ærlig mot deg selv og familien.

Drifta må bygges stein for stein, det er det som gjør det spennende å være bonde over tid. Ikke tro at du skal ta alle grep samtidig. Tenk langsiktig. Driftsplanen må ha stor nok margin til å tåle en renteøkning. Og Åse minner om at investeringer som gir inntektsøkning bør prioriteres så langt råd er. I tillegg til investeringer som er tidsbesparende slik at det gir rom for mer familietid.

Vær realistisk på egen arbeidskapasitet

Av egen erfaring vet Åse at mange klarer å jobbe mye. For henne har vekslinga mellom stillesittende teoretisk arbeid og praktisk arbeid gjort at hun kunne levere mange produktive arbeidstimer. Dette er en livserfaring som kanskje noen brukerpar kan bruke i planlegging av egen arbeidshverdag. For noen kan det være riktig å hente noe arbeidsinntekt utenfor garden, ha en ansatt og jobbe praktisk på garden i «fritida». Fysisk arbeid reduserer jo behovet for annen trening. Likevel er det nødvendig å ta høgde for fleksible løsninger som sikrer nok familietid. Er produksjonen stor nok så kan en ansatt være riktig, selv om det betyr betydelige lønnsutgifter.

Likviditetsbudsjett

Det er stor overgang fra det å være lønnsmottaker til å drive mjølkeproduksjon. Likevel har mjølkeprodusenter jevnere inntekt enn andre produksjoner innen landbruket. Husk at det nå er kun en dato for tilskuddsutbetaling i året, og tilskuddene utgjør en stor del av produksjonsinntektene, spesielt på de minste bruka.

I tillegg vil tilskuddene gå til tidligere eier i første og ofte også i andre driftsår. Det er eier på søknadstidspunktene (nå 1.mars og 1.oktober) som får tilskudd. Dette betyr jo at den nye bondens driftsinntekt blir lav inntil han/hun har to søknadsrunder bak seg. Valg av fornuftig overdragelsestidspunkt er viktig. Med tanke på tilskudd er det logisk å velge før én av de to telledatoene, men det er også andre forhold å ta hensyn til. Åse poengterer at det finnes verktøy for budsjettering, men at de er for lite brukt. Dette er absolutt et tilbud som bør utvikles og brukes.

Forbygge og vedlikeholde

— Snyltebehandling, bruk av rett mineralnæring til de dyregruppene som trenger det, holdstyring, uttak av speneprøver og så videre, ja det er gode eksempler på forebyggende arbeid, sier Åse.

Åse har kjørt Mjølkonomi/Effektivitetsanalyse i flere tiår og har lagt merke til de enorme forskjellene i vedlikehold av maskiner og utstyr. Det å være i forkant med gode rutiner for årlig vedlikehold har stor betydning for bunnlinja. Det å bruke roligere perioder til vedlikehold slik at utstyret er klart når det skal brukes er en viktig del av managementet.

Utnytte arbeidskapasiteten på en klok måte

Åse minner og om betydningen av å lage seg liste over oppgaver som kan gjøres hvis det oppstår ledig kapasitet. Dette er selvfølgelig viktig når en har leid hjelp. Været slår feil, det blir endinger i planene og så videre, da er det godt å ha ei liste med store og mindre oppgaver av utfyllende arbeid. Gode systemer med tavler og hvordan oppgavene skal løses er også viktig når flere skal gjøre jobben. Det må aldri glippe når det gjelder kyr som er behandlet med antibiotika, brunstige kyr og kviger må alltid noteres. Kalvene må få lik mengde og temperatur i mjølka samme hvem som steller dem.

Oppdatert verditakst

En oppdatert takst av verdiene kan gi bedre rentevilkår fra bankene. Kanskje er det tid for ny vurdering når det elektriske anlegget er oppgradert, når bygningene er nymalte eller når det er foretatt en større ryddekampanje og garden fremstår som ryddig og veldreven. Selvfølgelig er det og naturlig med ny takst etter utbygging av ulike slag. I det hele tatt er fortløpende kontakt med banken viktig for å oppnå de beste lånevilkår.

Sist men ikke minst: vær nøye med forsikringene. Husk da å forsikre den viktigste ressursen på garden, nemlig bonden sjøl. Åse er og opptatt av forebyggende HMS-arbeid, som også innbefatter søvn og hvile, i tillegg til sikring av arbeidsplassen.

Hold deg oppdatert på landbrukspolitikk

— Jeg kan ikke la være å nevne betydningen av samvirke og å engasjere seg i Bondelag eller Bonde og Småbrukarlag, følge med på landbrukspolitikken og delta på produsentmøter. Alle har noe å lære, endre og alle trenger å utvide horisonten, sier Åse. Gjennom flere år har hun jobbet tett med optimaliseringsprogrammet ØRT og har sett hvilken betydning optimalisering i henhold til landbrukspolitikken har. Et eksempel er ammekyr som kan betale seg godt i et fjøs sammen med mjølkekyr fordi de per dags dato får eget driftstilskudd, og fordi kjøp og leie av mjølkekvote er dyrt. På samme måte kan bruksdyrkryssing med kjøttfe være viktig for å ta ut maksimalt kvalitetstilskudd på kjøtt. — Husk og at samvirke gir bondemakt, sier Åse.

Slik kan unge produsentar skape ein trygg økonomi for seg og familen

  1. Overta gard berre av lyst, ikkje av plikt. Motivasjon er ei fantastisk drivkraft. Ta agronom-utdanning, eventuelt «vaksen-agronomen», det gjer bondeyrket tryggare og meir interessant.

  2. Vegvalg. Kva passar for deg og familien? Det må liggje i botnen for alt. Styr mot eit målbilde som familien har kome fram til saman.

  3. Sørg for god drift både i fjøset og på jordet – produksjonsresultata i det daglege er avgjerande. Søk råd hjå kollegaer og rådgjevingsapparat. Gå på fagmøter, det er både lærerikt og sosialt.

  4. Driftsplan – ikkje berre i forbindelse med bygging. Få med alle investeringar døkk meiner må gjerast i løpet av dei komande åra. Eventuelle endringar i investeringsplan må vurderast nøye. Trengs det ny maskin? Kva er alternativa? Leasing er eit dårleg alternativ viss økonomien er så stram at banken ikkje vil låne deg meir pengar!

  5. Bygg "stein på stein". Ikkje mange store investeringar over ei stutt periode, det er ofte da det går gale. Prioriter investeringar som gjev inntekt framfor private ynskje som for eksempel oppussing av bolig. Det bør ofte vente nokre år.

  6. Ikkje slit døkk ut det fyrste året – ikkje nødvendigvis lurt å ta store byggjeprosjekt med ein gong. Ta vare på helsa og trivselen! Vurder ekstern byggeleiar ved fjøsbygging (på store prosjekt er det uansett eit krav frå Innovasjon Norge). Hugs at døkk skal gjera alt det daglege arbeidet også. God drift er som nevnt avgjerande. Bruk god tid på planlegging og kontrakter.

  7. Sørg for god økonomistyring/-oversikt - også på stutt sikt. Set opp 1-2 års resultat- og likviditetsbudsjett. I startfasa ta høgde for at døkk ikkje får produksjonstillegg det fyrste året og ofte lite det andre året også, avhengig av overtakingstidspunktet.

  8. Forebygge/vedlikehalde heller enn å reparere dyr og maskiner i travle tider. Det lønner seg!

  9. God arbeidsplanlegging – ha ein plan B viss vêret gjer at noko må justerast, spesielt for innleigd arbeidskraft. Sørg for avløysing – det er viktig å prioritere eigen og familiens trivsel. Lag eit system som sikrar gode vekslingar mellom dei som er involvert i fjøsstellet.

  10. Sørg for oppdatert takst på garden – det kan bety ein del for lånevilkåra banken gjev deg.

  11. Gode forsikringar er viktig. Buffer mot store verditap eller tap av inntekt, og sikkerheit for pantegrunnlag. Bondeyrket har dessverre mange personulykker. Tenk sikkerheit heile tida. Likevel kan ikkje all fare eliminerast, og derfor er det viktig å sikre at garden kan drivast vidare ved eventuell ulykke også ved høg gjeldsbelastning.

  12. Stå saman – samhald og samvirke gjev tryggheit og heilt ­nødvendig bondemakt. Delta i bonde­organisasjonane. Fylg med på landbrukspolitikken; det kan vera aktuelt å justere drifta etter politiske ramme­vilkår.

  13. Ved økonomiske problem: Vêr åpen overfor banken din, og finn løysing saman med banken. Om nødvendig prøv å få gjort kortsiktig gjeld om til langsiktig gjeld, eller utvide avdragstida. Unngå dyr privat kredittkortgjeld.

Og hugs: Vêr stolt, du ­produserer mat og har verdas viktigaste yrke.