Behandle og redusere smittepresset

De klauvene det ble påvist DD på ble umiddelbart behandlet med salisylsyre og bandasjert. Bandasjen ble tatt av etter fire dager og deretter ble alle behandlet en gang i uka. Geir Jone forteller at siden han har fanghekk til alle kyrne var dette relativt enkelt å gjennomføre. Etter et kyrne var fiksert gikk Geir Jone med høytrykksspyleren og vasket bakklauvene med lavt trykk. Etter vask ble klauvene dusjet med klauvpleiemiddel (Intra-Hoof). I tillegg til de som hadde fått påvist DD, ble alle som var fiksert i fanghekken behandlet samtidig. I tillegg blir alle bakklauver spylt i melkeroboten ved hvert besøk og to ganger i uka tilsettes det Intra-Hoof i spylevannet.

– Selv om det kostet en del å ettermontere klauvspyler kunne jeg ikke vært den foruten. Den treffer kanskje ikke 100 prosent der den skal ved hver eneste ­melking, men med tre robotbesøk i døgnet blir sluttresultatet bra, sier Geir Jone.

Uten klauvspyler måtte han ha montert klauvbad og det hadde det blitt atskillig mer arbeid med. 14 dager etter at DD ble påvist ble alle kyrne sjekket i klauvboks og da var alle fine. Geir Jone er ­sikker på at grunnen til det er at behandlingen ble satt i gang tidlig i forløpet. Hvis DD får utvikle seg går den over i en kronisk fase og da er det for sent å behandle.

Minimere spredning med gjødsel

Siden DD-smitten overføres med gjødsel etablerte Geir Jone rutiner for å dempe smittespredningen denne veien. Liggebåsene blir måkt rett før skrapa går tidlig på morgenen for å fjerne all gjødsel så fort som mulig. Deretter går skrapene igjen når kyrne har gjort seg ferdig med «frokosten». ­Skrapene må gå ofte slik at minst mulig gjødsel blir liggende i gangarealene. Okser og kalver er plassert i en egen avdeling i enden av fjøset (delt med vegg), og det er nøye rutiner for at for eksempel møkkskraper ikke dras med fra den ene til den andre siden. Helt atskilte skrapesystem gjør at gjødselskrapene ikke fører smitte fra kyr til kviger. Hos Geir Jone er kvigene på andre siden av fôrbrettet, og de blir kontrollert for DD før de tas over på kusiden, for å hindre at de kan dra smitte med seg. Hver uke blandes det også inn litt Stalosan (desinfeksjonsmiddel) i sagflisa i liggebåsene.

Mest mulig tørre og rene gulv

Einar legger med sine 12 år med klauvskjærererfaring fra mange fjøs ikke skjul på at han foretrekker spaltegulv fordi det gir tørrere og renere forhold for klauvene. Han mener imidlertid at gulvet hos Geir Jone er et av de bedre faste gulvene og at det ­ligger lite igjen etter at skrapene har gått. Det er gummibelegg på gulvet mot fôrbrettet, mens det er betonggulv mellom den doble ­liggebåsrekka og liggebåsrekka mot langvegg for å gi mer klauvslitasje. Einar heller mot at gummi er mer skånsomt og gir riktigere vekst av klauvene, men ulempen kan være at klauvveksten blir noe større og at det må skjæres noe oftere.

Nøye kontroll av dyr som selges

Geir Jone har alltid hatt salg av en del kviger som en del av driftsopplegget. Han bruker kjønnssortert sæd for å få flere kviger og selger ca. 50 i året. Det at han drev med livdyrsalg gjorde at han tok påvisningen av DD på største alvor. Han har vært åpen om situasjonen og alle funn ved klauvskjæringen blir rapportert til Kukontrollen. Alle kviger som skal selges blir kontrollert i klauvboks og følges av elektronisk livdyrattest. De må også gå gjennom fotbad med desinfeksjonsmiddel. Geir Jone er rimelig trygg på at livdyrene han har solgt ikke har brakt DD-smitte til andre fjøs, men er bekymret for at det er den del som driver livdyrsalg uten at de har regelmessig klauvskjæring med elektronisk innrapportering. Da er det umulig å vite om de har DD på fjøset eller ikke.

Elektronisk rapportering burde være obligatorisk

- Det burde være krav om regelmessig klauvskjæring ved sertifisert klauvskjærer som ­rapporterer elektronisk til Kukontrollen for alle som skal selge livdyr, sier Geir Jone med ettertrykk.

Einar Nedrebø er helt enig i at regelmessig klauvskjæring ved sertifisert klauvskjærer er det eneste som kan overvåke status for DD i besetningen. Han har ikke opplevd det selv, men hørt at andre klauvskjærere har fått klar beskjed om at de ikke får flere oppdrag i besetningen hvis de rapporterer funn av DD og det synes han er helt uakseptabelt.

Det burde være krav om regelmessig klauvskjæring ­ved sertifisert klauvskjærer.

Det nytter

Geir Jone er redd mange kan ha fått inntrykk av at når de først har fått DD på fjøset er kampen tapt.

– Selv om jeg ikke tror bakterien kan fjernes helt fra et løsdriftsfjøs, er det mulig å leve med dette, fastslår Geir Jone. – Det avgjørende er å reagere tidlig og få tatt noen enkle grep i samarbeid med veterinær og klauvskjærer. Det trenger ikke være så mye arbeid, men en må være villig til å gjøre det.