Reportasje

Kjøttfesæd på seks av ti melkekyr

Lars Kristensen i Viborg i Danmark bruker kjøttfesæd på 60 prosent av melkekyrne og kjønnsseparert sæd på alle kvigene.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Elmegården i Viborg i Danmark

  • Lars Kristensen

  • 4 650 dekar (mais og gras)

  • 850 melkekyr

  • Avdrått på 13 300 kg EKM

Aktuell for å ha gått fra melkerobot til melking tre ganger i døgnet i melkestall

(Fra venstre) Mohammed Aganecia fra Syria, Lilly Brown fra Polen og Lars Kristensen.

Siden Lars Kristensen overtok Elmegården i Viborg litt nordøst for Herning for 12 år siden er nesten alt bygd nytt og kutallet nesten firedoblet. Bare i kjøp av melkekvote investerte han DKK 12 millioner og jord måtte kjøpes til DKK 25 000 pr. dekar. En ting var Lars bestemt på da han begynte å ekspandere: – Jeg ville kjøpe alle maskiner som var mulig å kjøpe, fordi jeg var sikker på at det ble vanskelig å rekruttere medarbeidere.

Der tok han feil, og i 2015 ble melkerobotene hivd ut og erstattet med et eget melkehus med en 2 x 24 parallellstall. Mer om det siden.

Bevisst rekruttering

For Lars er det viktig med holdbare kyr. I dag melker kyrne i snitt 3,3 laktasjoner før de sendes til slakt, og de har en livstidsproduksjon på 37 000 kg melk. Utranger­ingsprosenten ligger nå på 18. Avlsmålet er store dyr som kan ete mye, som har gode bein og god helse og som kan leve i ti år. Kun de 40 prosent beste melkekyrne blir inseminert med Holstein, mens det brukes Dansk Blå (en dansk kjøttferase med utspring i Belgisk Blå) på resten. For å dra nytte av avlsframgangen får alle kviger to muligheter med kjønnsseparert sæd. Lars forteller at han kun GS-tester dyr som Viking Genetics er interessert i. Han ­kjøper sæd både fra Viking, ­hollandske CRV og av og til andre, fordi han ikke ønsker at noen skal ta han for gitt som kunde.

Rekruttering av ansatte

Selv om Lars mener det å finne de rette medarbeiderne er en av de største utfordringene for dansk melkeproduksjon, har han ikke opplevd problemer med dette selv. Nå har han 11 fast ansatte, tre studenter på full tid pluss ­skoleelever som jobber i helgene og som han sier:

– Jeg har aldri behøvd å annonsere etter folk. Vi har tydeligvis fått et godt omdømme for de kommer av seg selv og spør etter jobb, og de vi ansetter blir lenge. Nå har jeg medarbeidere fra ­Danmark, Polen, Romania og Syria, og vi er som en stor familie, sier Lars.

Kommunen henvender seg hver måned og spør om Elmegården kan ta imot flyktninger. De har da en flyktning i tre måneder, og de som gjør en god jobb får fortsette i seks måneder til, og i den perioden betaler myndighetene halve lønna.

Fra robot til grav

Samtidig som Lars så det ikke var noe problem å rekruttere personell, syntes han vedlikeholdskostnadene med melkerobot var for store.

– Jeg hadde en produksjonskostnad pr. kg melk på DKK 2,80 (ca. NOK 3,64) og hadde behov for å bedre den for å få driften til å gå i pluss.

Nå melkes det tre ganger om dagen. Klokka 0500, 1300 og 2100 og det melkes i fem timer. Avdråtten har økt fra vel 10 000 kg EKM til 13 500, og livstidsproduksjonen har gått opp med 15 000 kg. Da Buskap er på besøk har den mest høytytende kua en dagsavdrått på 97 kg og flere er over 80 kg. ­Produksjonskostnadene har blitt redusert fra DKK 2,80 til 2,30 (gjennomsnittet i Danmark er på 2,50 som tilsvarer ca. NOK 3,25) og det betyr at han tjener penger med dagens melkepris på DKK 2,60. Selv er han overbevist om at sand i liggebåsene og tre ganger daglig melking av alle kyrne er ­forklaringen på forbedringen.

Dyrevelferd

På Elmegården går førstekalverne i en egen gruppe atskilt fra de andre. Dette gjør at de slipper å konkurrere med eldre kyr og får en mer skånsom oppstart som melkeku. Ei uke før kalving tas kyrne fra sinkuavdelingen der de har vært i seks uker og inn i en stor binge med djupstrø av halm. Kalven tas fra umiddelbart etter kalving og gis fire liter råmelk før den tas ut i utendørs kalvehytte. Kalvene er i utehyttene i tre måneder før de tas inn i binger i fjøset. All råmelk kvalitetskontrolleres, og Lars sier de alltid har et fryselager med god råmelk. Det praktiseres selektiv sintidsterapi, og Lars ­legger fram tall som viser at ca. sju prosent av kyrne behandles for mastitt årlig. Celletallet ligger på 100 000. Veterinæren er innom fjøset hver tirsdag. Elmegården er med i kvalitetsprogrammet ­Arlagården, som betyr litt streng­ere krav blant annet til medisinbruk og dyrevelferd enn de ­offentlige kravene og får et tillegg i melkeprisen på 1 eurocent (nesten NOK 0,10) for dette.

Må holde kostnadene ned

Lars er opptatt av å ha kontroll på kostnadene og da er god kontroll viktig. Alt fôr fra alle skifter veies inn på lager og med veiing når fullfôrmiksen lages til har han til enhver tid har full kontroll på ­fôr­lagret. På Elmegården an­vender de styringssystemet Cow­connect. Via en app på mobilen kan Lars for eksempel sjekke til­lagingen av fullfôrmiksen. På spørsmål om framtida sier Lars at kostnadene i Danmark er høye og at melke­bøndene må ha en ­melkepris på minst DKK 2,50 (NOK 3,25).

– Faller verdensmarkedsprisen under dette nivået kan vi bare ikke produsere melk i Danmark, slår Lars fast.

I denne 2 x 24 melkestallen melkes det 15 timer hvert døgn.

– Har du sand i liggebåsene har du ingen problemer med kyrne, mener Lars Kristensen. – De holder seg rene og har ikke problemer med klauvene.

Kalvingsbingen der kyrne er fra ei uke før kalving.

Kalvene er i utehytter fra de blir født til de er tre måneder.