Stort behov for nytt fjøs

Med 33 plasser i båsfjøset og 49 kyr som skal melkes, legger ikke Thomas skjul på at det er behov for investeringer.

– Det er arbeidsomt å ha 16 kyr i uteavdelingen som må tas inn for å melkes.

Uteavdelingen er et utbygg med tak, men uten vegger, og med eget fôrbrett. Før har kyrne gått på djupstrø her, men nå blir det bygd liggebåser. De 16 kyrne som tas inn for melking står inne til over neste melking, og de mest høgtytende får stå inne hele tiden.

Planen er å bygge nytt fjøs med plass til 140 melkekyr og samle alle dyra under ett tak. Foreløpig er det på tegnestadiet, fordi potten til investeringsstøtte er tom og det ikke ventes at det er penger å hente før i 2022. Kostnadsramme ligger på 15 millioner inkludert to melkeroboter, plansilo og gjødselkum og investeringsstøtten vil utgjøre 1,4 millioner (SEK).

Innrømmer han er nerd

Thomas og tvillingbroren har en klar arbeidsdeling der Thomas tar seg av regnskap, avl og kyr, mens Stefan er mekanikeren og den som «lager alt». Rutinen er at de er sammen om morgenstellet for at begge skal være à jour. Faren melker ikke lenger, men er ellers aktiv i gårdsdriften. Thomas sier han er nerd, og selv om oksene skiftes fort med GS følger han med på hver enkelt. Gjennom sine tillitsverv i SRB-foreningen og VikingGenetics har han mulighet til å påvirke Viking Red-avlen. SRB taper stadig terreng til ­Holstein i Sverige, selv om det er godt dokumentert at de literne Holstein ligger over i melkevolum tar de røde igjen på tørrstoffinnhold i melka, mindre sjukdommer og bedre fruktbarhet. Men han er klar på at avdrått må prioriteres i SRB-avlen for å klare å hanskes med holsteinkonkurransen. Helse og fruktbarhet mener han er på plass og at det ikke er nødvendig å prioritere. Kjøtt er også tatt ut av avlsmålet for SRB, og i Sverige er det ingen stemning for å ta det inn igjen.

Vil ha holdbare kyr

Thomas ønsker å ha holdbare kyr. Tidligere lå gjennomsnittet på fire laktasjoner før utrangering, men det har nå gått ned til 3,2. På spørsmål om hva som er avgjørende for ­holdbarhet er det kontante svaret «vilja». Han synes mange tar feil når de alltid tror kvigene er bedre, og slakter mange kyr. Brorsans Lantbruk har hatt kyr som har melket over 160 tonn melk. Eldste kua på ­fjøset nå har hatt ni kalver.

For å redusere kvigeoppdrettet brukes det kjønnsseparert sæd på de beste kvigene og kjøttfesæd på kviger og kyr det ikke skal rekrutteres fra (Angus på kviger og Limousin på kyr). Sædfordelingen i besetningen er omtrent 30 prosent kjønnsseparert sæd, 40 prosent konvensjonell og 30 prosent kjøttfesæd. Alle kvigekalver GS-testes.

75 prosent grovfôr

Brorsans Lantbruk kjøper inn lite kraftfôr. De 300 målene med spannmål (korn) krosses og blandes med proteinkonsentrat (ca. 70 prosent spannmål og 30 prosent konsentrat). Kyrne får ­maksimalt 16 kg av blandingen og gras utgjør om lag 70 prosent av fôrrasjonen. Kostnaden for proteinblandingen ligger på ca. SEK 2,75 kroner kiloen. Grunnprisen for melk er SEK 3,30, men med alle tilleggene (tørrstoff, Arlagården med mere) kommer prisen opp på SEK 3,70.

Enga som slås snus hvert 3. år, og alt graset legges i rundballer. Stefan tar på seg leiepressing i tillegg til de 1 400 ballene som i år ble presset til eget bruk. Da Buskap er på besøk en regntung dag første uka i oktober er ikke spannmålsåkeren (bygg) høstet. ­Brødrene venter på at leietreskeren skal dukke opp en av de nærmeste dagene.

Tanker om nytt fjøs

Selv om det kan ta litt tid før ­spaden stikkes i jorda for nytt fjøsbygg går planleggingen sin gang. Thomas tror det er viktig å holde fokus på drifta i byggeperioden. Han har sett eksempler på kollegaer som har bygd med stor egeninnsats, men som ikke har klart å følge opp drifta og har for få dyr da produksjonen skal starte i det nye fjøset.

Arealet må utvides med 500 dekar til gras, samtidig som spannmålsproduksjonen kuttes ut. Landbruksstøtten er dobbelt så høy til gras som spannmål (SEK 320 pr. dekar for gras mot 150 for spannmål), så økonomisk lønner det seg å dyrke mest mulig gras og heller kjøpe spannmål. På grunn av geografisk beliggenhet får tvillingbrødrene 20 øre ekstra for melka. Totalt utgjør landbruksstøtten SEK 690 000 kroner.

Elsker det vi gjør

Thomas sier han elsker å være kubonde. Han trekker fram at de har et veldig godt ku-miljø i om­­rådet. De er en gjeng på 8–10 i noenlunde samme alder som har tatt over gårder og som møtes ukentlig til «kaffe och fika» og da går praten om bondelivet. De omgås mye ellers også. Et slikt faglig miljø mener Thomas er gull verdt. Tanker om å gå sammen med flere om fjøsbygging har også vært luftet, men Thomas og Stefan er enige om at dette er noe de skal drive i egen regi.

Brukt mange NRF-okser

SRB taper terreng til Holstein, men for Thomas Åkerlund er det bare røde raser som gjelder. Her i avlsprat med Geno ansvarlig for Sverige Lars Skramstad.

Thomas forteller at det gjennom flere år har blitt brukt NRF-sæd på fjøset. Braut, Haga, Øygarden, Lien, Råstad, Hoøen og Reitan 2 er okser som har sluppet til. Onstad og Meland ble brukt i vinter, og siden de er kollete er de spesielt interessante. Thomas forteller at han nå har tre kvigekalver etter Onstad (se bilde side 34). Han skulle ønske at det fikk flere NRF-­okser å velge i enn de to som Växa ­tilbyr. Når NRF-oksene kommer som Sperm­Vital-sæd synes han også ­prisen blir høy. På spørsmål om hvorfor det ikke ­brukes mer NRF-sæd i Sverige svarer Thomas at de norske oksene kommer dårlig ut i NTM (avls­verdi, Nordic Total Merit). Oversetting av avlsverdier er vanskelig, og noe av årsaken er at lite bruk av NRF-sæd en periode har gjort at det er få slektskapsrelasjoner på tvers av grensen. Thomas sier de har opplevd det samme med SRB-okser i Canada.

– Jeg bruker bare NRF-okser som er over 100 i melk. Jur er viktigste egenskap og da særlig jurdybde. Ellers ser jeg litt på utmelkingshastighet, for­klarer Thomas. Han forklarer videre at han vil ha mest mulig jevne kyr. Kyr på 130 cm synes han blir for små – rundt 140 cm er ideelt. Når han har plukket ut en okse kjøper han aldri mindre enn 10 doser av den. Thomas inseminerer selv, og i tillegg til NRF og Viking Rød fra Växa kjøper han også noe Canadisk Ayrshire-sæd fra Semex.