Bønder delte erfaringer fra ulike produksjoner

I den første fagbolken på fredag var det intervju med bønder fra tre gårder. Knut Johan Singstad fra Lian Gård i Hemne, Siri og Jon Lea fra Ystepikene på Jæren og Sølvi og Stig Gammelsrød fra Bjølsund gård (Rygge Meieri) ga deltakerne innblikk i hverdagen sin. Tre gårder som representerer drift på ulike geografiske steder og med ulike produksjoner. I gruppesamtalen på scenen kom det fram flere fellesnevnere for å lykkes: sats på det du liker og er god på, finn gode samarbeidspartnere og ikke vær redd for å bruk tekniske innovasjoner.

iFMS 1.0 – styringssystem med sanntidsdata

Fjøssystemer benyttet anledningen til å presentere iFMS 1.0, deres nye styringssystem for melkekubesetninger. Med sanntidsdata, varsling av avvik og tett oppfølging skal verktøyet gjøre det enklere for bonden å ta raske og riktige grep i fjøset.

Faglig fellesskap og sosial vitamininnsprøytning

Mellom foredragene møtte vi de tre unge melkebøndene Ida Beate Kampesveen fra Homb Gård på Dokka, Tone Kvisberg fra Aspås Gård i Angvik og Ingelin Slåtsveen- Lund fra Slåtsveen Gård på Kolbu som koste seg med en felles lunsj. De fremhever konferansen som en viktig møteplass.

Av det faglige innholdet på konferansen trakk de frem foredraget om Velferdsfjøset som spesielt inspirerende. - Vi brenner for dyrehelse og gode løsninger for ku og kalv. Vi har allerede større kalvingsbinger enn pålagt – det lønner seg med plass, luft og god dyrevelferd, fortalte Ingelin.

«Plass, plass, plass!»

Danske fjøsvisjoner: Plass, plass, plass!

Anja Juul Freudendal fra Seges Innovation i Danmark var invitert til å fortelle om fremtidens melkekufjøs med fokus på velferd. Hennes hovedbudskap var krystallklart: God plass i fjøset gir ro, god dyrehelse og stabile produksjoner.

Geno på scenen: Avl, holdbarhet og datadrevet fremtid

Avlssjef Håvard Tajet i Geno deltok med et foredrag om fremtidens avlstrategi. Håvard la blant annet frem flere eksempler på lønnsomhet ved bruk av moderne avlstrategi:

Lengre levetid på kyr (+60 dager genetisk holdbarhet) gir flere laktasjoner per ku og lavere utskiftingskostnader, siden færre dyr må slaktes ut og erstattes med kostbare kviger.

Større produksjon per ku – mellom 1 300 og 1 400 kg mer fra første til andre laktasjon – øker inntektene uten å øke faste kostnader, slik at hver ku gir mer igjen per oppfôret dyr.

Vi tok en kort intervjuprat med avlssjef Håvard Tajet i Geno etter foredraget for å høre hans synspunkter på konferansen. – Konferansen holder et imponerende faglig nivå. Det er offensivt, relevant og gir mye inspirasjon man kan ta med hjem, svarte Håvard.

Han trakk videre frem koblingen mellom avl, fôring og management: – Avl og fôring henger tett sammen. Jeg synes det var interessant å høre foredraget om fôring og automatisering rett før mitt eget. Det er viktig å være klar over gevinsten man kan hente ut gjennom å måle fôreffektivitet jevnlig, optimalisere rasjonssammensetning og bruk sanntidsdata for å justere fôr, protein og energi tidlig i laktasjonen. Håvard understreket også at NRF kua har svært positiv utvikling i genetisk holdbarhet, og at tallene fra praksisfeltet viser at bøndene klarer å ta ut potensialet. Avlssjefen hos Geno er tydelig på at datafangst og KI- støtte blir en stadig viktigere del av avlsarbeidet framover:

DNA-testing og nye beslutningsverktøy gir oss helt nye muligheter, avsluttet Håvard.

Faglig bredde: Kalv, kviger og moderne driftsstrategier

Programmet ga deltakerne rikelig å velge i. Blant temaene var:

• Kalven – starten på suksess. Veterinær Kay Arne Aarseth ga mange nyttige råd om både forebygging og behandling av sykdom hos kalv. Gi råmelk raskt og i store nok mengder – fire liter av god kvalitet rett etter fødsel, og påfyll etter 6 og 12 timer, fordi tarmen raskt lukker seg og immuniteten faller tidlig. Oppdag sykdom tidlig – ta temperatur, sjekk navlen og se etter matte øyne, slapphet og dårlig hårkvalitet; tidlig innsats med væske/ elektrolytter redder flest kalver.

• Slik ble vi kvitt kvigeangsten. Melkebøndene Noralv Sandvik og Rikke Filseth Sandvik ga publikum et ærlig og personlig foredrag om hvordan de gjennom hardt arbeid har bygd trygghet i egen drift. De fortalte at nøkkelen til å bli kvitt kvigeangsten var å flytte fokuset til kalvens første levemåneder, der råmelk, immunitet og god tilvekst danner hele grunnlaget for en robust og framtidig høytpresterende førstekalvku.

• Historien om Brorsans Lantbruk. De svenske tvillingbrødrene Stefan og Thomas Åkerlund fortalte om veien til suksess med nytt imponerende fjøs, automatisering, roboter og fokus på dyrevelferd. En hard innsats som har gitt resultater. De ble kåret til årets melkebønder i Sverige i 2026.

«Konferansen holder et imponerende faglig nivå. Det er offensivt, relevant og gir mye inspirasjon man kan ta med hjem.»

Fulltreffer for faglig utvikling og fellesskap

Lely Congress 2026 framsto som et profesjonelt, innholdsrikt og sosialt sterkt arrangement. Både teknologiske nyvinninger, avlsstrategier, fjøsdesign og erfaringsdeling sto i sentrum – med en tydelig fellesnevner. Bøndene som møtte opp ønsket å lære, utvikle seg og bygge fremtidens melkefjøs. Ifølge markedssjef Øystein Skurdal hos Fjøssystemer Gruppen planlegges neste Lely Congress i 2030, så da er det bare å plotte inn i kalenderen i god tid!

«Neste Lely Congress er planlagt i 2030»