Reportasje

Virus kan stoppes

Nordre Ringsaker i Hedmark har vist at gode smitteforebyggende rutiner kan hindre spredning av virus.

Tekst og foto:
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Torstein Øverbø i Brøttum samdrift (til venstre) og veterinærene Syver Kyllingstad (i midten) og Per Kristian Groseth er enige om at gode smitteforebyggende rutiner er viktig forsvar mot alle smittsomme sjukdommer – ikke bare BRSV og coronavirus. Veterinærene bruker konsekvent engangshansker og har ikke lenger med seg egne overtrekksklær i bilen da dette er på plass i alle fjøs.

Veterinærene Syver Kyllingstad og Per Kristian Groseth har fått både bønder og fjøsvandrere til å slutte opp om gode smitteforebyggende rutiner. I vinter var det bare en eneste besetning som hadde utbrudd av av coronavirus (vinterdysenteri) i dette husdyrtette området, og det lyktes å hindre spredning til andre besetninger.

Utbruddet i Brøttum samdrift

Brøttum samdrift, som har ca. 64 årskyr og ei melkekvote på 527 000 liter, var grønn besetning med hensyn på BRSV og coronavirus. En torsdag i januar dukket de første diarésymptomene opp. På fredag var fastdyrlege Per Kristian Groseth innom fjøset igjen. Da var det diaré på både kyr, ungdyr og kalver og symptombildet var helt typisk for coronavirus. Per Kristian bestemte seg for å stenge fjøset og ringte Tines varslingstelefon. Dette var for øvrig samme dagen som samdrifta fikk beskjed om at de hadde vunnet Sølvkalven – prisen for god helse og dyrevelferd! Torstein Øverbø i Brøttum samdrift forteller at utbruddet ble merkbart på melketanken. Han anslår at omtrent 20 kyr gikk ned 20 prosent i dagsavdrått. Etter hvert ble det mye hoste i tillegg til diaré, og en kalv døde til tross for behandling.

Mulig årsak

Ti dager før utbruddet ble det utført service på noe utstyr i fjøset, og det spekuleres i om det var slik smitten kom inn i fjøset. Rutinen er at også servicefolk skal bruke smitteslusen for fjøsvandrere, men det er usikkert om det ble gjort i dette tilfellet. Både Torstein og veterinærene er enige om at alle fjøsvandrere har noe å hente på å bli bedre og at det er viktig at alle følger prosedyrene.

Ingen spredning

Selv om Brøttum er et dyretett område spredte ikke corona-utbruddet seg til noen andre besetninger. Per Kristian og Syver er sikker på at det skyldes gode rutiner i besetningene i området og at fjøsvandrerne fulgte fastlagte rutiner. Det var ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak, utover at veterinærbesøk i Brøttum samdrift ble lagt sist på ruta og at tankbilsjåføren var litt ekstra nøye med skifte av fottøy.

Syver mener det er helt feil når noen hevder at det ikke nytter å stoppe virusspredning i storfeholdet. Han viser til at det i Ringsaker er 1 800 storfe på fjellbeite om sommeren (inkludert kjøttfe) og at verken han eller Per Kristian er kjent med at besetninger har hatt utbrudd eller skiftet smittestatus i etterkant av beitesesongen i fjor.

Måten det kommuniseres på er viktig

Et lokalt møte der Harald Holm, som er prosjektleder for Prosjektet Kontrollprogram for bekjempelse av BRSV og BCoV deltok, ble startskuddet for å heve de smitteforebyggende tiltakene noen hakk. Harald lyktes med å motivere bøndene, og Syver mener det har vært avgjørende for prosjektet å ha en prosjektleder med inngående kjennskap til forholdene ute på fjøsene fra mange år med veterinærpraksis. Torstein understreker også at måten det kommuniseres på er viktig, og skryter av at Syver og Per Kristian har unngått å gå i fella å kommunisere ovenfra og nedad.

Alle aktører må jobbe sammen

Torstein, Per Kristian og Syver er helt enige om at skal en lykkes med smitteforebygging må alle aktører jobbe sammen. Nordre Ringsaker er et godt eksempel på at det virker når alle er lojale. Torstein opplevde det ikke som noe problem at det ble varslet og at besetningen ble stengt, og han er glad de klarte å holde smitten innenfor fjøset fire vegger.

Tips om smitteforebygging

  • God grunnhelse betyr en mer robust besetning

  • Smitteverntiltak forebygger mot alle smittsomme sjukdommer

  • Alle fjøsvandrere skal bruke smittesluse

  • Dyrebilsjåfør skal bruke besetningens klær/sko dersom han/hun skal inn i fjøset. Helst skal sjåføren ikke inn på fjøset i det hele tatt

  • Hvis mulig skal fjøsvandrere ikke ta utstyr med inn i fjøset

  • Unngå kryssende fotspor foran inngang

  • Veterinærer, inseminører og andre som skal i direkte kontakt med dyra bør bruke engangshansker

  • Beste måten å beskytte dyra på er å beskytte oss selv!

Inngang for tankbilsjåfør til venstre, for fjøsvandrere i midten og for samdrifta til høyre. Når bilene parkerer rett foran riktig inngang hindres at spor kysser hverandre mellom bil og inngang. Legg merke til en liten detalj: Mellom de to dørene til høyre er det en nøkkelkasse med kode. Dørene kan holdes låst for uvedkommende, mens veterinærer, inseminør og andre som har oppdrag på fjøset får koden.

Et viktig prinsipp er at fjøsvandrere så langt mulig ikke skal ta med utstyr inn i fjøset. Veterinærer og inseminører parkerer kofferten på egen krakk før de går inn i fjøset.

Det har blitt tatt blodprøver av kalver over seks måneder i cirka 80 prosent av besetningene i Nordre Ringsaker. Av de prøvetatte har 86 prosent grønn/grønn status. Dette er veterinærene i området godt fornøyd med, da nesten alle melkebesetningene i Ringsaker testet positivt for ett eller begge virus ved den innledende tankmelkundersøkelsen.

Smittesluse er både viktig og nødvendig, men ikke tilstrekkelig i seg selv.