Hva som skjer

Reaksjonen som skjer øker mengden «ikke-protein-nitrogen» (NPN) i kornet ved å danne ammonium­salter fra urea. Drøvtyggere har en unik evne til å omdanne og bruke NPN til syntese av mikro­beprotein og som igjen øker proteinverdien av det alkaliske kornet. I tillegg har alkalisk korn høy pH, noe som er gunstig for vommiljøet og dermed motvirker sur vom. Konsentrert alkalisk korn er proteinrikt og kan brukes som råvare i kraftfôr til drøvtyggere.

Forsøk ved NMBU

Forsøket med alkalisk korn ble gjennomført i perioden mars til mai 2017 ved stoffskifteav­delingen ved Senter for husdyrforsøk ved NMBU på Ås. Seks ­mjølkekyr med vomfistel (åpning til vomma) i tidlig- til midtlaktasjon ble brukt. Forsøket ble finansiert av Norgesfôr AS, Strand Unikorn og Landbruksdirektoratet (Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri).

Fôring i forsøket

Det ble brukt grovfôr med middels kvalitet til alle kyrne og tre ulike forsøkskraftfôr.

• Kraftfôr A: Kraftfôr tilsatt alkalisk kornråvare.

• Kraftfôr B: Positiv kontroll. ­Kommersielt kraftfôr til høyt­ytende mjølkeku.

• Kraftfôr C: Negativ kontroll. Kraftfôr med kornråvare tilsatt bygg og urea.

Alle blandingene ble optimert til å ha likt innhold av energi og ­protein, basert på NorFor og Tine OptiFôr. Kraftfôr A og C ble også optimert likt for stivelse, sukker og «ikke-protein nitrogen». Det ble målt pH og gjæringsmønster i vom (ammoniakk og flyktige ­fettsyrer), i tillegg til fôropptak, fordøyelighet av næringsstoffer i rasjonen, melkeytelse og ­sammensetning i mjølka.

Hver ku testet alle tre kraftfôr

Forsøksperioden var på 63 dager fordelt på tre perioder fordelt på 21 dager hver. Forsøkene var designet som et ombytteforsøk der hver ku testet alle tre kraft­fôrene i løpet av forsøket. Videre var periodene inndelt i fem dager innkjøring, ni dager med fast fôrnivå for registrering av fôropptak, fordøyelse og produksjon, og til slutt syv dager med opptrapping av kraftfôr til påbegynt sur vom. Grovfôr ble tildelt etter appetitt, og kraftfôrnivået var på 11 kg før opptrappingen startet. Resultat­ene som presentert her er fra dagene med fast fôrnivå.

Målemetodene av pH i vom ga ulike svar

Vår forrige artikkel om alkalisk korn indikerte at fôring med kraftfôr B ga gjennomsnittelig høyere pH i vom. Dette ble funnet ved bruk av elektrode i vom. I forsøket ble også pH registrert med bolus i nettmagen. Dette er en metode som sannsynligvis ikke registrerer alle endringene i vommiljøet like effektivt, men kan være en god indikasjon på det som skjer i vomma. Som tabell 1 indikerer er pH i nettmagen rundt 0,2 enheter høyere enn målt med elektrode i vom. Tabellen viser også tall­messig høyere pH i nettmagen ved fôring av kraftfôr A i forhold til de to andre kraftfôrene. Dette er interessant, men ingen klare forskjeller, og det kan derfor ikke dras noen tydelig konklusjoner basert disse funnene.

Høyere syreproduksjon med alkalisk kraftfôr

Det ble i forrige artikkel diskutert om funnene med tallmessig høyere grovfôropptak og høyere fordøyelighet av næringsstoffer i kraftfôr ved fôring med kraftfôr A ville gjenspeiles i andre resultater i forsøket, for eksempel sammensetningen av flyktige fettsyrer i vom. Som vist i tabell 2 ble det funnet tallmessig høyere syre­produksjon ved fôring med kraftfôr A. Dette som følge av høyere produksjon av propionsyre og en tallmessig høyere produksjon av eddiksyre, som er viktige energi­substrater i mjølkeproduksjonen. Produksjonen av propionsyre øker med andelen stivelse i fôr­rasjonen som igjen resulterer i redusert pH i vom, men resultatene tilsier at dette ikke er tilfellet i dette for­søket. Økt innhold av eddiksyre kan relateres til økt gjæring av fiber i vom og slikt sett kan dette være en direkte sammenheng med tidligere observasjoner om økt grovfôropptak.

Nitrogenoverskudd med kraftfôr A og C

Som vist i tabell 2 ble det funnet en tallmessig høyere andel ammoniakk i vom ved bruk av kraftfôr A og C. Årsaken til dette er raskere frigjøring av nitrogen i vomma fra NPN. Både kraftfôr A og C inneholdt tilsatt NPN, og det er mulig at alt dette ikke blir utnyttet i mikrobensyntesen, da det ble funnet forskjeller med større mengder nitrogen utskilt i urin ved fôring med kraftffôr A og C. Det kan være at dette nitrogenoverskuddet kunne blitt utnyttet bedre hvis vommas mikrober hadde fått tilpasse seg rasjonen i lengre forsøksperioder. Det er også mulig at andelen importert protein i kraftfôr med tilsatt NPN kan reduseres ytterligere dersom dette ikke påvirker utnyttelsesgraden av nitrogen i vom. Dette bør undersøkes videre i forsøk med lengre varighet.

Ingen forskjeller i melka

Det var forventet at funnene av høyere fordøyelighet og produksjon av flyktige fettsyrer ville påvirke mjølkekvaliteten, spesielt med tanke på fettinnholdet som påvirkes av eddiksyreproduk­sjonen. Det ble derimot ikke observert noen klare forskjeller hverken på mengde eller nærings­innholdet i mjølka ved fôring med de ulike kraftfôrene. Det kan ­tenkes at perioden med fast fôring er for kort, og at det dermed er for raske fôrskifter til at effekten av det alkaliske kraftfôret har på ­produksjonen av eddiksyre rekker å påvirke fettsyntesen i mjølka.

Forsøk 2: In-sacco forsøk med standardkyr

I tillegg til hovedforsøket ble ­nedbrytningskarakteristikk av alkalisk korn undersøkt i et in-­sacco forsøk, en metode som måler nedbrytningsgraden av et fôrmiddel i vom etter faste tider. For å bestemme nedbrytnings­karakteristikken for en råvare blir ikke-lakterende kyr fôret etter en standarddiett for vedlikeholdsnivå (fast prosedyre). Følgende to råvarer ble undersøkt:

Råvare 1: Konsentrert alkalisk kornråvare: Alkakorn 150 (bygg + Home n’Dry lagret tre uker under plast).

Råvare 2: Bygg Home n’ Dry. Bygg blandet med Home n’ Dry, men uten lagring.

Lagringsprosessen fører til mer nedbrytbar fiber

En av hypotesene for hvordan alkalisk korn virker er at stivelsen blir brutt ned saktere i vomma enn stivelse i ubehandlet bygg. Dette er funnet i tidligere forsøk der lutet korn er sammenlignet med vanlig korn (NorFor FeedTable). I tillegg er det en hypotese om at selve lagringsprosessen resulterer i økt fordøyelighet av fiber i råvaren. Det var derfor forventet større andel nedbrutt fiber og lavere nedbrytningshastighet for stivelse for alkalisk korn enn for bygg + Home n’Dry (ikke lagret). In sacco- målinger viste at etter 96 timer i vom hadde Alkakorn 150 høyere andel fordøyd NDF (fiber) i vom (Figur 1), men det ble ikke funnet forskjeller i nedbrytningshastigheten for stivelse. Konklusjonen er dermed at lagringsprosessen ved produksjonen av Alkakorn 150 fører til høyere andel nedbrytbar fiber sammenlignet med bygg tilsatt Home n’ Dry®, slik at alkalisk korn vil kunne bidra til å øke fordøyeligheten av fiberet i råvaren. Dette gir en økt energiverdi av råvaren.

Vær obs på overfôring med protein

Ved bruk av alkalisk korn til høytytende mjølkekyr er det som alltid viktig med god kontroll over grovfôrkvaliteten. Grovfôr med høyt innhold av løselig protein i kombinasjon med alkaliske kornprodukter kan føre til overfôring av nitrogen. Det er ikke anbefalt å bruke ammoniakkbehandlet halm sammen med alkaliske korn­produkter uten først en grundig beregning av NPN i rasjonen. Bruk fagfolk til å beregn andelen alkalisk kraftfôr i fôrrasjonen for å optimalisere fôringa.

Kan ersatte importert protein og karbohydrat

Det er vanskelig å trekke endelige konklusjoner da det er få statistisk sikre forskjeller mellom kraftfôrene. Resultatene fra forsøket med lakterende kyr indikerer et høyere grovfôropptak og høyere totalfordøyelighet av næringsstoff ved fôring med kraftfôr tilsatt alkalisk korn. Kraftfôr tilsatt ­alkalisk korn ga tallmessig høyere syreproduksjon i vom uten negativ påvirkning på pH eller totalfor­døyeligheten av næringsstoff.

Resultatene fra forsøkene viser at alkalisk korn brukt i kraftfôr kan, ved å erstatte importert protein og karbohydrat, bidra til kraftig økning av norske råvarer i rasjonen til mjølkekyr uten negative effekter på vommiljø og produksjon. Funnene her bør undersøkes i videre studier med flere dyr og lengre forsøksperioder der effekter på helse og utslipp av klimagasser også bør inkluderes.