Valgte bort nybygg

Trude og Rune kjøpt først en nabogård og drev i samdrift med Runes foreldre før de tok over i 2004. Både fordi båsfjøset begynte å bli utdatert, og fordi Rune slet med kneproblemer måtte noe gjøres. De forteller at de fikk utarbeidet tegninger på et nytt fjøs til 40 melkekyr pluss påsett og en prislapp på 8,5 millioner kroner. Men de syntes dette ble en svært høy investering og i tillegg hadde de fått tre unger i løpet av fire år. Driftsplanen for­utsatte også nydyrking av 200 dekar.

– Vi kjente at vi rett og slett ikke maktet det, sier Trude. Rune føyer til at de følte på risikoen og presset for å fylle ei mye større kvote.

Ombygging til fôrings­liggebåser

Rune begynte å undersøke litt rundt fôringsliggebåser og tok en studietur til Rogaland for å kikke på fjøs som hadde valgt denne løsningen. Resultatet ble om­bygging av fjøset i 2008 til løsdrift med fôringsligge­båser og ­melkerobot. Ombyggingen skjedde innenfor de gamle vegg­ene, men de 100 kvadratmeterne med fôrsentral ble inkludert i ­fjøset. Grunntanken var å bygge ­billig med byggeperiode over tre år og krangle om priser på alt som skulle kjøpes inn. Med støtte fra Innovasjon Norge til prosjektet og støtte fra NAV til robotinnkjøp på grunn av Runes kneproblemer og stor egeninnsats behøvde de ikke låne mer enn 1,5 millioner kroner.

– Vi tenkte at hvis vi ikke utvider så mye da har vi kontroll, forteller Rune. – Da ville vi også ha større frihet til å kjøpe oss litt fri og kunne følge opp ungene. At Rune ble angrepet av en okse med beinbrudd som resultat året før byggingen startet hadde også vist hvor sårbare de var og den sårbarheten ville bare øke med ut­­videt produksjon og mere gjeld. Ulykken var en vekker for risikoen ved pynting i oksebinger.

Fôringssystemet viktig

Utfôringen i fjøset skjedde med TKS-rundballeriver og Stranco ­kjededrevet fôrbrett. Med fôrlingsliggebåser viste det seg fort at fôret ikke ble kuttet godt nok. ­Løsningen for et år siden ble en Haru fullfôrblander med horisontale skruer. Da ble det slutt på at kyrne dro fôr inn i båsen, og ­samtidig ble det blanding av første- og andreslått og stabil til­førsel av fiber. Stranco-anlegget med rustfritt stål i bunnen kjøres hver fjerde time. Reservoaret til TKS-vogna ble beholdt og dermed kan Rune fylle opp med seks rund­baller om gangen. Mineraler til­settes blandingen. Avdråtten gikk opp og fettprosent har ligget på 4,5 til 4,7, men gått ned til 4,4 på årets fôr. Rune tror det kan skyldes lite fiber for avføringen til kyrne er også løsere enn den pleier å være.

Petter Smart

Rune legger ikke skjul på at han er glad i å sveise og skru og lage sine egne løsninger. Han har innredet et verkstedrom med opp­varming oppe på låven og slår fast at det er når han er der han har den høyeste timebetalingen. Da melkeroboten ble innkjøpt ville Rune ha en mobil løsning slik at den kunne melke kyrne på beite på den andre gården. Dette kunne ikke DeLaval levere så da tenkte Rune han fikk fikse det selv. ­Melkeroboten, ­melketanken og kontoret ble derfor montert på et krokflak på 4,15 x 8,5 meter og kan enkelt transporteres til beite. Veggen i melkerommet er en stor port kledd med treverk på inn­siden. Når den åpnes er det bare å hekte kroken på laste­bilen og kjøre av gårde. Tanken bak var å prøve ut et irskinspirert opplegg med melkeproduksjon på beite på den andre gården de eier som har mer bæresterk jord. Nå har ikke den planen blitt realisert ennå, og noe av grunnen er at de ikke har hatt behov for å øke melkeproduksjonen. Men på sommeren de første årene etter ombyggingen startet ble roboten kjørt ut på ­beitet ved fjøset, og Rune for­teller entusiastisk at kutrafikken fungerte utmerket og at de virkelig fikk forståelse for kuas naturlige væremåte. Før ombyggingen av fjøset var ferdig, sto roboten i en rundbuehall litt bortenfor og melket kyrne til at det var klart for inn­flytting senhøsten. Rune ser også fordelen hvis de en gang skal bygge nytt og de kan gjøre det bygget helt ferdig og så enkelt flytte roboten over.

Kjøper brukt og skrur selv

Trude og Rune har vært med på Fram Agro-kurs i regi Innovasjon Norge, og lave maskinkostnader er viktig grunn til at de kommer ut med lave grovfôrkostnader (se tabell). Rune forteller at han kjører «italienske spagettitraktorer» (les Lamborghini). En av dem ble kjøpt brukt vel 2 000 timer med defekt motor. Etter skifte av motor hadde Rune traktor med lesseapparat til 200 000 kroner. To italienere til er også kjøpt inn – en ble kjøpt brukt og en direkteimportert fra Danmark. Fôringsliggebåsene (Reime) ble kjøpt brukt til 40 000 kroner. En rundballepresse (singelpresse med pakker bak) ble kjøpt brukt til 65 000 kroner og ei kombipresse nylig kjøpt for 105 000 kroner. Tanken bak er at med hjelp av ungene er det bra kapasitet på traktor­kjørere, og med to presser kan de ta sjansen på å slå større arealer og utnytte kortere oppholdsperioder bedre. Møkkskrapa har tuslet og gått i ti år uten særlige problemer, men så har Rune liggende deler han vet det kan bli behov for og skifter helst før noe ryker.

Front i binge for drektige kviger lagd av vakuumrør fra gammelt melkeanlegg og port lagt av ferist er andre eksempler på gjenbruk satt i system. Ved å skille ramme på kraftfôrautomat fra utmater unngår Rune at kyrne får det til å rangle ned litt kraftfôr hvis de stanger.

Melkeroboten, melketanken og kontoret ble ­derfor ­montert på et ­krokflak på 4,15 x 8,5 ­meter og kan enkelt ­transporteres til beite.

Gjødsel

Stripespreder ble kjøpt inn allerede tidlig på 2000-tallet og ­gjødsla spres til alt areal fra til sammen tre møkkummer og 1 440 meter med slanger. Møkka pumpes gjennom slange mellom kummene som ligger innenfor en radius på tre kilometer. Rune forteller at han dobler volumet med tilsetting av vann for å få bedre utnytting av nitrogenet. Petter Smart fornekter seg ikke her ­heller: Han har montert en hydraulisk slangeklype bak på sprederen slik at det ikke er risiko for større lekkasjer ved slangebytter og færre turer opp og ned av traktorsetet. Enga vårgjødsles med ca. 34 kg 25–2-6 pr. dekar (alternativt NK-gjødsel med svovel) og overgjødsles med ca. 20 kg ammoniumnitrat (AN 34).

Celletallsmåler gull verdt

Trude forteller at de har hatt svært god dyrehelse på fjøset. Fra januar 2015 til januar 2018 ble det ikke brukt antibiotika til behandling av jurbetennelse. ­Celletallesmåleren på melkero­boten får mye skryt. Selv om det koster ca. 14 000 kroner i året å kontrollere ved hver melking, er det gull verdt å oppdage tegn til jurinfeksjoner så tidlig at det en kan unngå at det utvikler seg til sjukdom. Rune nevner også kyr som innimellom kan ha topper på tre millioner i celletall («jumpers»). Med celletallsmåler kan melka skilles ut akkurat de dagene det står på før det normaliserer seg. Det gir også redusert antibiotikabruk for slike ble tidligere behandlet innrømmer Rune. Ved celletall over 600 000 får Rune en sms på mobilen. Steameren på roboten er innstilt på dobbel tid for bedre rengjøring av melkekoppene ­mellom melkingene. De bruker også spenespray selv om de vet det er litt omdiskutert, og det veksles mellom to ulike typer (Spraymedine). Om sommeren bruker de en type med solfaktor. Trude og Rune har levert elitemelk siden de tok over og har fått Sølvtina.

Det er en avdeling med gummimatter og en med madrasser i liggebåsene og Trude og Rune forteller at det ikke er noen som helst tvil om hva kyrne foretrekker. Planen er nå å få inn madrasser i alle båsene. Gulvet er belagt med gummi og klauvene skjæres tre gange ri året.

Stoler på Heatime

Alle dyr som skal insemineres har transponder, og med 40 transpondere er det ikke behov for å flytte fra dyr til dyr. Rune forteller at han kjøpte den første modellen og senere fikk han tak et brukt anlegg av den nye. Inseminasjonene skjer på basis av varslinger aktivitetsmåleren gir og det har gitt gode resultater.

Gården har levert to okser til Geno. Dessverre røk den ene ut på grunn av ei ulykke. Jur er egenskapen som er høyest ­prioritert, for med robotmelking er det blant annet viktig å unngå tettsittende spener.

Framtidsplanene avhengig av ungene

– Valget av ombygging gjorde at vi kunne leie avløser mer og kjøpe oss tid til å ta oss av ungene, sier Trude.

Trude er sjukepleier og arbeider på sjukeheimen. Nå går hun i 50 prosent nattstilling, men ønsket er at hun etter hvert skal trappe ned arbeidet ute og jobbe hjemme på gården på heltid. ­Derfor har de leid 20 000 liter med kvote i år og kanskje prøver de å få tak i noe mer.

Framtidsplanene er avhengig av om noen av ungene vil overta. Hvis de skal fortsette med melk på gården ser Trude og Rune at de i løpet en tiårs tid må bygge nytt. Det som da er aktuelt er å flytte tunet og bygge opp helt nytt 3–400 meter unna fordi de er litt innestengt der de er nå. De får og mer bæresterk jord rundt fjøset på en ny tomt. Et nytt redskapshus skal plassert med tanke på nytt tun.