Medlemmer og kunder i fokus

I den nye strategien legger vi stor vekt på å utvikle Geno i en retning der medlemmene og kundene settes i fokus. Å bruke nye verktøy for å gi kundene en best mulig brukeropplevelse, vil stå sentralt i Geno sitt arbeid de neste årene. Dette inkluderer at nye tiltak og prosjekter skal vurderes ut fra deres bidrag til økt medlemsnytte eller bedre kundeopplevelser.

Økte investeringer i FoU

Vi har satt ambisiøse målsettinger om å øke investeringene på FoU-siden. Strategien går ut på å frigjøre ressurser til FoU gjennom mer effektivisert drift og arbeidsprosesser, samt gjennom økt internasjonalt salg. En effektivisering mener vi er mulig gjennom investering i våre IT-systemer og at vi skal se på hvilke tiltak som kan gjøre driften av Genos produksjonsanlegg mer effektive. Først vil vi vurdere effektivitet innenfor dagens anlegg, og det neste nivået er å vurdere å flytte den aktiviteten som i dag foregår framme på gården på Store Ree bort til anlegget med semin­stasjon. Det siste vil helt klart være mest effektivt, men vil også kreve den største investeringen. Derfor er det tenkt at dette skal tas i to etapper.

Kjøtt og klima

Husdyrproduksjon, og spesielt kjøttproduksjon, har i det siste fått mye negativ omtale og er blitt trukket fram som en vesentlig bidragsyter til klimaendringene. Selv om vi mener at mye av denne kritikken baserer seg på feil grunnlag og manglende forståelse for biologiske kretsløp, mener ­styret det er riktig at vi arbeider for at avlen kan bli ett av mange viktige tiltak for at klimaavtrykket fra husdyrproduksjon- og landbruk skal reduseres.

Fra Geno sin side opplever vi at mange har registrert mulighetene som ligger i avl for redusert ­metanutslipp og at det også er en ny erkjennelse av at kombinert melk- og storfekjøttproduksjon er en meget bærekraftig- og klimavennlig produksjon.

At melk- og storfekjøttproduksjonen i hovedsak baseres på norske ressurser, ble i 2018 veldig tydelig i deler av landet. En tørke, som medførte en kritisk fôrmangel, var næringa ikke forberedt på. Dette medførte økt slakting. Vårt inntrykk er at det spesielt ble slaktet en del ammekyr i besetninger som både har melk- og ammekyr. Vi mener også dette er noe av forklaringen på en større reduksjon i antall inseminasjoner enn Geno hadde budsjettert, og at det også delvis er en forklaring på at ­veksten som var forventet på semin med kjøttfesæd uteble.

Å redusere inntaket av kjøtt og meieriprodukter framstilles av noen som en quick fix som skal løse utfordringene knyttet til klima, dyrevelferd og kosthold.

Drøvtyggeren har unike egen­skaper som gjør det mulig å foredle gras til høyverdig menneskemat. Drøvtyggerne står kun for fire prosent av de norske utslipp, at disse ut­­slippene inngår i et naturlig ­biologisk kretsløp og at mat­produksjon ikke kan defineres på samme måte som forbruk av ­f­ossilt brensel. Å framstille det som om kjøtt og melk ikke inngår som naturlig i et sunt kosthold, er også på mange måter å se bort fra evolusjonshistorien.

Antall storfe redusert med 28 prosent

Antall storfe i Norge er fra 1950 til 2018 redusert med 28 prosent, ­tilsvarende 349 611 storfe. ­Produksjonen av melk er på om lag samme nivå i dag som i 1950, mens produksjonen av storfekjøtt har økt med ca. 20 000 tonn. Det som har muliggjort denne ut­­viklingen er en historie om ­kontinuerlig forbedringsarbeid. Det dreier seg om forbedringer når det gjelder husdyrsjukdommer og veterinærfaget, fôr og fôring, mekanisering, teknologi, avl, driftsledelse og ikke minst kompetanse. Mens enkelte framstiller utviklingen av det moderne landbruket, som om utviklinga har gått i feil retning, så mener vi dette er en suksesshistorie i forhold til de utfordringer som landbruket skal løse. Nå betyr ikke det at alt har vært perfekt, men hovedretningen har vært riktig. For oss er det vanskelig å se at det å legge vitenskapelige fakta til grunn og ha fokus på kontinuerlig forbedringer, skal gå av moten.

Seleksjon for kyr med lavt metanutslipp

Over jordbruksavtalen har Geno fått innvilget et prosjekt for å finne ut om det er mulig å drive seleksjon for kyr som slipper ut lite metan og samtidig er gode på de andre egenskapene. I dette ligger det ikke en aksept fra Genos side for at kuer er klimaverstinger, men vi mener det signaliserer en vilje fra næringa til å kunne gi et viktig bidrag til reduserte utslipp. Forutsetningen for at dette skal kunne implementeres i avlen, er at kyr som slipper ut mindre metan også bidrar til positiv økonomisk gevinst for produsentene. Vi mener det kan ligge et potensial for at dette i neste omgang legger grunnlag for å differensiere norske produkter i markedet.

Oppstartsår for REDX™ og embryoproduksjon

2018 ble til en viss grad preget av å være et oppstartsår både for produksjon av kjønnsseparert sæd i egen regi, REDX™, og for igangkjøring av produksjon av embryo. I sum gir dette den enkelte produsent flere valg­­muligheter i forhold til å forbedre sin produksjon.

En målrettet bruk av REDX™ vil bidra til å sikre rekruttering etter de beste hunndyrene, og embryo gir en mulighet til å få rask tilgang til den aller beste genetikken. Når embryo legges inn på hunndyr med lav avlsverdi, så kan selv disse bli leverandør av kalver som hever avlsnivået i besetningen. I tillegg gir dette økt sjanse for å kunne levere oksekalver, som er aktuelle videre inn i avlsarbeidet på NRF. Samt at dette er et ­effektivt tiltak for å sikre rask fremgang på besetningsnivå, vil rekruttering av de beste oksekalvene etter embryokvigene inn i avlsarbeidet, kunne øke den avlsmessige framgangen i NRF-avlen med ca 20 prosent.

Ny versjon av Geno avlsplan

Avlsplanen har vært et velkjent hjelpemiddel i mange år, og den gir nå mulighet til å vise den avlsmessige utviklingen i den enkelte besetning. I tillegg gir dette viktig, og forhåpentligvis inspirerende, beslutningsstøtte for å finne rett okse til den enkelte kvige og ku.

Avlen på NRF

GS-testing av dyr økte betydelig i 2018. Avtale om genotyping av 30 000 dyr per år, for å oppnå så lave priser som mulig, var inngått. Det ble genotypet 16 100 produsentinitierte hunndyr. Avl på besetningsnivå har nå fått en helt ny dimensjon og dette vil skape økt avlsframgang i mange år framover. Videre økte ambisjonene for genotyping av oksekalver fra 3 000 til 8 000. Seleksjons­intensiteten på okser har dermed økt dramatisk. For å finne landets beste kviger for embryoproduksjon valgte Geno ut 6 000 kvigekalver som ble genotypet. I tillegg benyttet vi muligheten til å selektere blant de kvigekalvene som produsentene selv genotypet. Den store økninga i genotyping skapte utfordringer hos analyselabora­toriet, og vi hadde på våren og sommeren lengre ventetid på resultater enn ønskelig. Vi har i løpet av året byttet til analyse­laboratoriet hos Eurofins og vi er svært fornøyde med kvalitet og leveringstempo.

Fra vi iverksatte full overgang til GS i februar 2016, observerte vi en økende utfordring med at indeksene ble overvurdert på unge genotypede dyr. I juni ­presenterte vi nye forbedrede indekser der vi hadde fått bukt med bias-problematikken som har blitt jobbet med siste året. Indeks­ene ble også nedskalert mye. Endringene ble godt mottatt i markedet og har styrket tilliten til indeksene.

Antall eliteokser er helt avgjørende for kontroll med innavlsøkningen i årene som kommer. Vi har et mål om å komme opp i 50 eliteokser per år, og ved å utvide antall eliteoksepuljer fra 3 til 4 klarte vi å øke antall eliteokser fra 31 i 2017 til 46 i 2018. I tillegg blei det tilbudt 7 nye Viking Rød importokser.

Avlsframgangen fra 2017 til 2018 målt som økningen i gjennomsnittlig indeksnivå på alle kvigekalver født det aktuelle året var på 2,4 indekspoeng. Størst var for­bedringen på mastitt, jureksteriør og melk.

Kundeorientering

I 2019 vil vi fra Geno sin side arbeide med å forbedre distribusjon, optimalisere drift og produksjon og samtidig arbeide med å legge til rette for at medlemmene skal oppleve bedre kundeopplevelser. Gjennom kundeundersøkelser har vi kartlagt noen områder som gjør at vi bedre kan tilpasse tilbud til de ulike grupperingene. Dette vil Geno prioritere å arbeide videre med for å kundeorientere hele organisasjonen.

Økt internasjonalt salg

En barriere er brutt med over en halv million solgte doser. Med dette er salget av NRF internasjonalt nå betraktelig større enn ­salget av NRF i Norge. Dette utfordrer dagens logistikk, produksjon og systemer. Geno sine team i alle ledd, spesielt i produksjon og globalt salg, har måtte gjøre en kjempeinnsats og en ser at vi nå har behov for også å styrke disse ressursene for å nå de langsiktige og ambisiøse målene vi har satt oss.

En milepæl i veksten er at vi i tillegg til volumvekst har greid å realisere større marginer og høyere priser. I et marked der prisen på genetikk fortsatt er i fritt fall er dette ekstraordinært. Vi har sammen med våre partnere og distributører greid å løfte prisene og forståelsen for verdiskaping gjennom bruk av NRF i et krysnings-program sammen med annen genetikk.

Samarbeidet med ABS er viktig og gir fortsatt god vekst, og målene som ble satt i avtalen oppnås. Geno Global er selvsagt utålmodig og jobber hardt for å få en enda større vekst i samarbeidet og bruker mye ressurser sammen med ABS. En økt tilstedeværelse på alle nivå i nøkkelmarkedene er fortsatt viktig og et element vi vil ta med oss i en fornyelse av avtalen med ABS.

Veksten i bruk av kjønnsseparert sæd har også vært merkbar i 2018, så merkbar at vi ikke har kunnet gjennomført noen lanser­ing av REDX™ i de internasjonale markedene. Behovet for å ha et lite lager av de rette oksene ved lansering er viktig. Gjennom 2018 har produksjonen jobbet på spreng, men det har kontinuerlig vært utsolgt internasjonalt. Nå bygges nødvendig kapasitet for full lansering. Vi har også fått hjelp av ABS i UK som har tatt imot okser for kortsiktig å kunne økt kapasitet i samarbeid med vår egen produksjon. Dette gir også Geno en sikkerhet i forbindelse med Brexit.

Resultatregnskap 2018

(alle tall i tusen kroner)