Engdyrking – hva gir lavest fôrkostnader?
To slåtter per år gir lavere totale fôrkostnader, samla for grovfôr og kraftfôr, sjøl om tre slåtter gir bedre grovfôr og høyere grovfôropptak. Blandingseng med kløver gir billigere grovfôr enn rein graseng med timotei.
havard.steinshamn@nibio.no
Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi
Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi
Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi
Rådgiver, Norsk landbruksrådgiving Agder
Førsteamanuensis, Nord Universitet
Moderat gjødsla blandingseng med kløver som høstes to ganger per år, gir lavest kostnad, totalt for grovfôr + kraftfôr, og er mest arealeffektivt med dagens kraftfôrpriser. Foto: Rasmus Lang-Ree
Etter det vi kjenner til, er det få økonomiske analyser som er gjort for å kvantifisere den samla effekten av kombinasjoner av engdyrkingstiltak og –strategier så som fornyingsfrekvens, artssammensetning, gjødsling og høstesystem. Det skyldes blant annet at vi ikke har forsøksdata der alle disse faktorene er studert samtidig og innenfor de rammene som er satt av arealtilgang, besetningsstørrelse og avdrått. I vår forskning har vi prøvd å forenkle og studere totaliteten med å bruke en videreutvikla versjon av det økonomiske kalkyleprogrammet «Grovfôrøkonomi» eid av NLR/Tine. Det er bygd inn sammenhenger mellom agronomiske tiltak og utbytte i engdyrkinga, tap under høsting og konservering avhengig av høste- og konserveringsmetoder og sammenhenger mellom fôrkvalitet og grovfôropptak, for å nevne noen. Dette har gitt oss ny innsikt og for oss noen uventa resultater som vi håper å kunne presentere for rådgiving og husdyrbrukere framover. Her skal vi presentere resultater av analyser vi har gjort for et «eksempelbruk» med mjølkeproduksjon i Midt-Norge med en mjølkekvote på 400 000 liter og en avdrått på 8 000 kg EKM per årsku.
Det er viktig å presisere at vi har forutsatt at vi dyrker nok grovfôr til at mjølkekyrne utnytter sitt opptakspotensiale for grovfôr. Dersom det blir for lite grovfôr med de valga vi har gjort, tilpasser vi det ved å øke arealet på eksempelbruket.
Standard driftsopplegg og scenarioanalyser
For dette eksempelbruket har vi, i tillegg til mjølkekvote og avdrått, definert standarder for maskiner og redskap, gjødselspredning, dyrking, høsting med heimtransport, konservering, lagring og utfôring. For eksempel blir husdyrgjødsla spredd med ei 10 kubikkmeter fanevogn. Enga blir høsta med ei slåmaskin med slåtteaggregat både framme og bak (5,8 meter) med stengelknekker (crimper). Graset blir samla med ei 2-rotors rive (7,5 meter) og pressa og pakka med ei kombipresse. Grovfôret blir blanda med en stasjonær fullfôrmikser og fôra ut med et takhengt båndfôringsanlegg. Vi har satt timeprisen til kr 200 både for eget og innleid arbeid, som samsvarer med det som er brukt i Driftsgranskningene for jordbruket i 2018. Timetallet er beregnet ut fra arbeidsoperasjoner og kapasitetene til maskinene og kjøreavstand. I dette tilfellet er det brukt 3 km gjennomsnittlig kjøreavstand. Vi har også forutsatt at jorda er i god hevd og at det ellers blir drevet agronomisk godt.
Standard grovfôrdyrking er at enga blir høsta to ganger per år, at den blir gjødsla med totalt 19 kg N/dekar, og at den varer i 5 engår før fornying med ei frøblanding av rødkløver, timotei og engsvingel. Alternativene er ei rein timoteieng, høsting 3 ganger per år med tilhørende gjødsling på 24 kg N/dekar, svakere N-gjødsling enn 19 kg/daa til blandingsenga, samt oftere og sjeldnere fornying enn hvert femte år. I tabellen til høyre (tabell 1) har vi satt opp noen av de ulike alternative engdyrkingskombinasjonene vi har undersøkt. Vi har gjennomført analyser av mange flere kombinasjoner, men har valgt å vise de som vi tror er mest relevante for dette eksempelbruket.
Normal mengde N er satt til 19 kg N/dekar for 2 slåtter per år og 24 kg N/dekar for 3 slåtter per år.
Engtype |
Antall slåtter |
Gjødselmengde |
År enga varer |
|
|---|---|---|---|---|
1 |
Blandingseng |
2 |
Halv |
5 |
2 |
Blandingseng |
2 |
Normal |
5 |
3 |
Blandingseng |
2 |
Normal |
3 |
4 |
Timoteieng |
2 |
Normal |
5 |
5 |
Blandingseng |
3 |
Normal |
5 |
6 |
Timoteieng |
3 |
Normal |
3 |
7 |
Timoteieng |
3 |
Normal |
5 |
8 |
Blandingseng |
3 |
Normal |
3 |
9 |
Timoteieng |
3 |
Normal |
3 |
Figur 1. Effekt av engdyrkingsmåte på kostnad av egenprodusert grovfôr og innkjøpt kraftfôr (kr, venstre vertikal akse, stolper) og avling (FEm/dekar, høyre vertikal akse, blå punkt) og arealbehov (dekar, høyre vertikal akse, gule punkt). Se tabell 1 for forklaring av engdyrkingsmåte.
Figur 2. Effekt av engdyrkingsmåte på pris (kr/FEm) for dyrking, høsting, jordleie, utfôring og tilskudd (stolper), og nettopris for dyrking og høsting (sum dyrking, høsting og jordleie minus tilskudd, gule punkt) og for dyrking, høsting og utfôring (blå punkt). Se tabell 1 med forklaring av engdyrkingsmåte
Figur 3. Effekt av engdyrkingsmåte på arbeidstid, persontimer. Se tabell 1 for forklaring av engdyrkingsmåte
Resultater
Scenarioanalysen (Figur 1) viste at blandingseng med rødkløver og gras høsta to ganger i sesongen (Engdyrkinsgmåte 1-3) gir lavere grovfôrkostnader sammenlignet med tre slåtter per år (5 og 8) eller timoteibasert eng (4, 6, 7 og 9). Timoteieng som blir slått to ganger med femårig omløp (4) gir om lag samme resultat som blandingseng med to slåtter (1-3). Blandingsenga slått to ganger per sesong (1-3) gir også lavest total fôrkostnad (grovfôr + kraftfôr) selv om treslåttsystemene, spesielt av blandingseng (5 og 8), reduserte behovet for kraftfôr. I denne analysen brukte vi samme pris på kraftfôret (kr 3,80 per FEm). En høyere grovfôrkvalitet gjør det mulig å bruke et billigere kraftfôr. Vi gjorde derfor en ny analyse der vi brukte et dyrere kraftfôr (kr 3,91 per FEm) til to-slåttsystemet (2) og billigere kraftfôr (kr 3,58/FEm) med lavere energi- og proteinkvalitet i tre-slåttsystemet (5). Det økte kraftfôrkostnadene med 2,8 prosent i B2N5 og reduserte de med 5,5 prosent i B3N5. Differansen i total fôrkostnad mellom 2 og 5 reduseres fra 6,8 prosent til 4,4 prosent. Så sjøl om en kan bruke mindre og billigere kraftfôr ved tre slåtter, greier en ikke å dekke inn de høyere dyrkings- og høstekostnadene. At to slåtter kommer bedre ut økonomisk enn tre slåtter, stemmer bra med tidligere analyser av lønnsomhet av enghøsting i norsk mjølkeproduksjon.
Halvering av N-gjødslinga til blandingseng med kløver i femårig engomløp (1) gav om lag samme total-økonomisk resultat som det vi har definert som standard (2). Det skyldes at kløverenga gir relativt høy avling sjøl på moderat N-gjødsling.
Femårig engomløp kommer generelt bedre ut økonomisk enn treårig, selv om avlingsnivået er litt lavere. Avlingsøkninga kompenserer ikke for de økte dyrkingskostnadene.
Prisen for dyrking og høsting, når arealtilskuddet er trukket fra, varierer fra omtrent 2,60 (1) til 3,12 (9) kr/FEm (Figur 2). Kostnader til lager og utfôring gjør at grovfôrprisen for dyrket, høstet og levert på fôrbrettet reelt varierer mellom 3,82 og 4,36 kr/FEm.
Årsakene til at tre slåtter gir større totalkostnader er at dyrkingskostnadene blir større med tre enn med to slåtter per år. Det er fordi arealbehovet øker på grunn av høyere grovfôropptak og lavere avling (figur 1). Dermed øker behovet for driftsmidler og arbeidsinnsats i dyrking og høsting (figur 3).
Blandingseng gir lavest kostnad
Blandingseng med kløver, som er moderat gjødsla og høsta to ganger per år, gir lavest kostnad, totalt for grovfôr + kraftfôr, og er mest arealeffektivt med dagens kraftfôrpriser. Tre slåtter per år gir bedre grovfôrkvalitet og redusert behov for kraftfôr, men totale dyrkings- og høstekostnader øker mer enn spart i kraftfôrkjøp. Kalkyleverktøyet «Grovfôrøkonomi», der det er bygd inn sammenhenger mellom agronomiske tiltak og avling, tap under høsting og konservering og sammenhenger mellom fôrkvalitet og grovfôropptak, gir ny innsikt og et godt grunnlag for å klarlegge hva som er gode produksjonsstrategier og investeringer.
Referanser kan fås ved henvendelse til havard.steinshamn@nibio.no
FôrEff – Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon
Denne artikkelen er en første smakebit på resultater av økonomiske analyse av grovfôrproduksjonen i fra prosjektet «ForEff-Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon». Vi vil senere komme med analyser av andre driftstiltak innenfor husdyrgjødsling, høsting, konservering, lagring og utfôring både for dette eksempelbruket og for andre eksempelbruk. Andre eksempelbruk er «Mjølkeproduksjon og storfeslakt med om lag 200 000 liter i kvote», «Storfekjøttproduksjon med 30 ammekyr» og «Sau med 170 vinterfôra søyer»
Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Yara Norge, Addcon Nordic AS, Agromiljø AS, Animalia, Fiskå Mølle, FK Agri, FK Rogaland Agder, Felleskjøpet fôrutvikling, Norske FK, Nortura, Rogaland Fylkeskommune, Strand Unikorn AS, Tine Rådgiving og medlem, og administrert gjennom Norges Forskningsråd.
Oppsummering
Blandingseng med rødkløver og gras høsta to ganger i sesongen gir lavere grovfôrkostnader sammenlignet med tre slåtter per år i blandingseng eller timoteibasert eng som høstes to eller tre ganger.
Blandingsenga slått to ganger per sesong gir også lavest total fôrkostnad (grovfôr + kraftfôr) selv om treslåttsystemene reduserte behovet for kraftfôr.
Sjøl om en kan bruke mindre og billigere kraftfôr ved tre slåtter, greier en ikke å dekke inn de høyere dyrkings- og høstekostnadene.
Femårig engomløp kommer generelt bedre ut økonomisk enn treårig, selv om avlingsnivået er litt lavere. Avlingsøkninga kompenserer ikke for de økte dyrkingskostnadene.
Blandingseng med kløver, som er moderat gjødsla og høsta to ganger per år, gir lavest kostnad, totalt for grovfôr + kraftfôr, og er mest arealeffektivt med dagens kraftfôrpriser.