Fôr

Hva i all verden står det på disse fôranalysene?

Det kan være lurt å få hjelp til å tolke tallene på analysesvaret og blant annet finne ut hvilken kraftfôrtype du skal bruke.

Tekst og foto
Anitra Lindås

Fagrådgiver i Tine

anitra.lindaas@tine.no

Tabell. Oversikt som viser flere analyser ved siden av hverandre, og med fargekoder for resultatet.

Når man får et analysesvar på en rundball- eller siloprøve som en har sendt inn er det ikke alltid like lett å tolke hva dette betyr. Det kommer ofte mange og mer eller ­mindre kryptiske tall på kjemisk innhold som er vanskelig å oversette direkte til hvilken kraftfôrtype du skal bestille, eller hvor mye kua som melker 35 kg trenger når hun står og spiser av surfôret du har fått analysesvar på.

Ta en prat med rådgiveren

Ta derfor gjerne en telefon til foringsrådgiveren din for å diskutere analysesvaret du har fått. Det er ikke gitt at han eller hun heller ­kommer med fasiten på spørsmålet ovenfor uten å intervjue deg litt mer, for det er mange kraftfôrleverandører og svaret avhenger også av mange andre faktorer på melke­bruket ditt.

Grafisk framstilling

Også tidligere år har det vært mulig å få tilsendt en grafisk framstilling av enkeltanalyser, der den enkelte fôrprøva (se figur 1) ­tegnes inn i en sirkel sammen med gjennomsnittet for andre ­surfôranalyser tatt i Norge.

Spesielt dersom du har tatt flere prøver fra ulike partier kan det være nyttig å få en samla oversikt som vist i tabell 1. Derfor har vi videreutvikla Tine-programmet med en ekstra side som viser flere analyser ved siden av hverandre, og som rådgiveren kan sende utskrift fra både per post og e-post. I denne oversikta er det fargekoder på ulike deler av ­analysene (maks 8 stk. pr. side), der svært bra får blått fyll, bra får grønt, middels får gult og dårlig får rødt.

Figur. Grafisk framstilling av enkeltanalyser, der den enkelte fôrprøva tegnes inn i en sirkel (blå farge) sammen med gjennomsnittet for andre surfôranalyser tatt i Norge (rød farge).

Ingen fasit

Verden er aldri så enkel som en slik oversikt viser, og det finnes ingen fasit på hva som er helt rett fôrverdi. Det avhenger både av hvilken dyregruppe fôret skal ­brukes til, og om fôrsituasjonen på bruket er knapp eller rikelig (blant mange andre faktorer) – så innstillingene som ligger lagret i programmet må ta utgangspunkt i noen bestemte forutsetninger. ­Dersom du ikke i samråd med rådgiveren din kommer fram til andre innstillinger for fargesett­inga, så vil programmets «automatiske» innstillinger klassifisere prøva som god/middels/dårlig med utgangspunkt i at fôret skal brukes til dyr med ganske høyt daglig energi­behov, at man ønsker å produsere i størst mulig grad fra grovfôret, og med lavest mulig kraftfôrbruk.

Oversikt gjør det lettere å disponere riktig

Søk råd og få mer nytte av fôranalysene.

Ved å få en samla oversikt over de viktigste parametrene fra surfôrprøvene man har tatt ut med litt fargekoder, er det uansett litt ­lettere å både se hvilke fôrpartier det kan være en fordel å fôre med samtidig (såframt det er praktisk mulig), om noen av fôrpartiene bør prioriteres på bestemte tider av året eller til bestemte dyre­grupper, og hvilke kraftfôrtyper som kan passe sammen med de ulike surfôrpartiene.

Programmet oppdateres ukentlig med nye surfôranalyser, så det kan gå opptil ei uke fra du får et analysesvar til rådgiveren har mulighet til å få ut oversikta som vist.