Bedre gjenvekst med sterkere gjødsling

Kort oppsummert fra 2018 flata tørrstoffavlinga i toslåttsystem ut etter 14 kg N/dekar i Tromsø. I treslåttsystem i Stjørdal og på Klepp i Rogaland, var det økende avlingsutbytte opp til henholdsvis 27 og 18 kg N/dekar. Sommeren var normalt fuktig i Tromsø i 2018, mens det både i Stjørdal og spesielt på Klepp var en uvanlig tørr vekstsesong. Under de tørre forholdene i 2018 hadde graset med sterkere gjødsling bedre gjenvekst enn graset som var svakt gjødslet. Dette viste seg i økt avling spesielt i andre­slåtten ved stigende N-mengde opp til totalt 27 kg N per dekar.

Nitrogenbalanse

For det første året har vi kjemiske analyser som gir grunnlag for å beregne N-balanser (mengde nitrogen tilført i gjødsel fratrukket mengde tatt ut med avling). Disse presenteres i Tabell 1, og viser at graset tok opp lite av nitrogenet som ble tilført utover nivået der avlingsresponsen avtok (nitrogenmetning).

Nitrogenresponser i andre engår

I 2019 gjennomførte vi det samme forsøket i andreårseng på de samme tre stedene. Avlingene fra dette året er presentert i Figur 1. Det ble ingen avlings­økning utover 27 og 18 kg N per dekar i treslåttsystemene på ­henholdsvis Stjørdal og Klepp, og utflatingen i respons kom mellom 14 og 21 kg per dekar i toslått­systemet i Tromsø. Avlingene var jevnt over lave på Klepp i 2019 på grunn av dårligere plantebestand som følge av tørka året før. Et kraftig angrep av larver av myr­stankelbein var antakelig også med på å redusere gjenveksten der.

Ikke grunnlag for å justere N-normer

Hovedfunnet fra denne forsøks­serien er så langt at en hadde god effekt av nitrogengjødsling under avlingsbegrensende, men moderat tørke. Resultatene gir ikke grunnlag for å heve normene for nitrogengjødsling som er anbefalt av Nibio (se egen boks). For avlinger på 1 200 kg (Stjørdal) og 1 000 kg per dekar (Holt), ville normen ha vært henholdsvis 30 og 24 kg N per dekar, dersom en regna en fôrenhetskonsentrasjon på 0,85 FEm per kg tørrstoff.

Respons på svovelgjødsling

I 2018 og 2019 gjennomførte vi også forsøk der vi varierte svoveltilførselen. Gjødslingsregimene var like, slik at effekten av behandlingene ble akkumulert i to år. Vi viser her resultat fra to av felta som lå på to ulike jordarter i Stjørdal, og har plukka ut ledd med lik N-gjødsling (totalt 26 kg N/dekar). Ett av spørsmåla vi ville ha svar på var om svovel også bør tilføres etter slått til gjenvekstene, og ikke bare om våren. Det ble tilført totalt 2,7 kg fosfor per dekar i alle behandlinger på begge jordartene, og totalt 15 og 17 kg kalium per dekar på henholdsvis siltig mellomleire og siltig sand.

Varierende utslag

På den siltige mellomleira som hadde et relativt høgt innhold av organisk materiale (8 prosent organisk karbon), var det i første engåret (2018) ikke statistisk sikre utslag for svovelgjødsling på avling (Figur 2). På den andre jordarten med lågt innhold av organisk materiale, var det positivt utslag for svovelgjødsling, men ingen statistisk sikker forskjell mellom lite og mye svovel.

I andre engåret (2019) var det positivt utslag på totalavlinga av å gjødsle med svovel i begge felta, men det var bare på feltet med den magreste jordarten (siltig mellomsand) at det var positivt utslag for svovel i andre- og tredjeslått. Her var det overraskende at det ikke var ­gjenvekstavlinga som først og fremst var påvirka. Kanskje så en her en ettervirkning i førsteslåtten av fjorårets behandlinger.

Svovelmangel først ved svært låge konsentrasjoner

Siden vi foreløpig bare har kjemiske analyser for avlingene i 2018, må vi bruke avlingstalla for dette året som bakgrunn for å ­diskutere hvilke svovel-konsentrasjoner og N:S-forhold i grastørrstoffet som kan avsløre vekst­begrensende svovelforsyning. N:S-forholdet antas å vise om det er nok svovel til at syntesen av de viktige svovelholdige aminosyrene kan understøtte proteinopp­bygginga i plantene. Tilsvarende ­gjelder for syntesen av mikrobeprotein i vomma til drøvtyggerne.

I norske forsøk gjennomført midt på 2000-tallet (Bakken med flere) så vi at førsteslåtter som var begrensa av låg svovelforsyning, inneholdt under 0,15 prosent S og hadde et N:S-forhold mellom 14 og 20.

I denne undersøkelsen har vi ikke påvist vekstbegrensende svovelmangel sjøl på så låge konsentrasjoner som 0,12 prosent i førsteslått, og det var først ved konsentrasjon ned til 0,10 prosent og lågere at svovelmangel kunne påvises sikkert.

N:S-forholdet er regna for å være en sikrere indikator for svovelstatus i plantene enn svovelkonsentrasjonen aleine. Her så det ut som at en må opp i verdier godt over 18 for at de skal ha sammenheng med avlingsbegrensning. En skal her ha med seg at nitrogen­innholdet var uvanlig lågt i de ­tørkeprega andreslåttene, og at opptaket av svovel også kunne ha blitt påvirka av dårlig vanntilgang i 2018. Vi venter til vi har tall for innhold av nitrogen og svovel i avlingene fra 2019 før vi konkluderer om grenseverdier for vekstbegrensende svovelmangel.

Arbeidet er finansiert av Yara Norge AS innenfor prosjektet Kostnadseffektiv ­grovfôrproduksjon (Foreff).