Økonomi

Grovfôrøkonomi på fem minutter

På avslutningskonferansen for Grovfôr 2020 i januar oppsummerte Petter Klette fra Tine resultatene fra gjennomgangen av grovfôrøkonomien på 200 bruk.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

Rådgiver i Tine Petter Klette sa med bakgrunn i tallene fra Grovfôr 2020 at hvis de 80 prosent dårligste brukene ble like gode som de 20 prosent beste ville det bety årlig innsparing på 200 millioner kroner.

Grovfôret er billigere enn kraftfôret

De fleste av de 200 brukene som var med på Grovfôr 2020 har grovfôrkostnader under 4 kroner. Gjennomsnittet ligger på 2,70 kr pr. FEm som er betydelig under kraftfôrpris. Forskjellen er på 3 kr per FEm i grovfôrkostnad mellom beste og dårligste bruk. Selv om dette er ytterpunktene sier det noe om potensialet for sparte kostnader for mange, når snittet hadde en avling på 240 000 Fem.

Stor variasjon i tidsbruk

Gjennomsnittlig årlig tidsbruk til grovfôrdyrking og høsting lå på 600 timer, mens variasjonen per dekar varierte fra i underkant 0,5 time til i overkant 2 timer. Timeregistrering er viktig for å finne ut hvor en ligger og for å sette seg mål.

Figur 1. Fordeling av kostnader ved dyrking av grovfôr

Figur 2. Høstekostnad pr. ball

Avling en lavthengende frukt

Avlingsnivå vil for mange være den mest lavthengende frukten å plukke for å bedre økonomien i grovfôrproduksjonen. Avling slår sterkt ut på kostnadene og reduserer i tillegg klimagassutslippene. I tallmaterialet fra Grovfôr 2020 virker det som det går en grense ved 700 FEm pr. dekar. De som ligger over 700 FEm ligger under 2,5 kroner pr. FEm i totalkostnader. Mer differensiert gjødsling for å spare transport og ta høyere avlinger på arealene nærmest gården kan være aktuell strategi.

Enklere å samarbeide om dyrking enn høsting

Det er en lengre tidsvindu for ­dyrking enn for høsting. Derfor vil det være enklere å samarbeide med andre om dyrkingen. Vær­forholdene gjør at det er nødvendig med overkapasitet til høsting. Både for avling og kvalitet er det viktig å ikke la graset ligge for lenge, men slå og høste samme dag. Selv på Vestlandet klarer de beste tørrstoffprosent på over 30.

Få oversikt

Erfaringen fra Grovfôr 2020 er at få har et klart bilde av kostnader og potensialet i grovfôrdyrkinga.
Å få oversikt over status for eget bruk er viktig planlegging og for å sette inn tiltak der det monner mest. Planleggingen av grovfôrproduksjonen må baseres på behovet i besetningen. Møter der deltakerne kunne utveksle erfaringer basert på konkrete data ­fungerte godt som læringsarenaer og er noe som bør videreføres.

Gjennomsnitts­tall for 200 bruk som var med på Grovfôr 2020

  • Avling på 550 FEm pr. dekar/totalt 240 000 FEm

  • 585 000 kr i kostnad

  • 1,2 timer arbeid pr. dekar

  • 82 prosent kjørt til rundballer

  • Ca. 200 000 rundballer

  • Tørrstoffprosent på 29,2

  • 0,87 FEm/kg tørrstoff

  • Dyrkekostnad 1,30 kr/FEm

  • Høstekostnad 1,40 kr/FEm

  • Sum kostnad 2,70 kr/Fem

Dette karakteriserer bruk med høy grovfôr­kostnader

  • Dårlig kapasitet

  • Lav avling

  • Lav tørrstoffprosent (raking effektivt for høyere tørrstoff)

  • Doble gjødsel- og høstelinjer

  • Dyrt utstyr som brukes lite

  • Halv gjødselmengde langs ­kantene på jordet (bruk av ­fanespreder)

  • Liten eller ingen bruk av kalk

  • For mye traktorkjøring (dårlig planlegging)

  • Gjødsla kjøres langt

  • Åndingstap fordi graset ligger for lenge (slåmaskin både foran og bak øker kapasiteten)

  • Høstinga utsettes

  • Generelt for dårlig oversikt og planlegging