Det er i jorda det skjer

Øko2020-kongressen satte jordhelse på dagsorden. Vi er vant til å følge med på graset som vokser, men forskningen forteller oss at det er nede i jorda det viktigste skjer. Det betyr at hvis vi skal få til bærekraftige produksjonssystemer må vi stelle pent med livet i jorda.

Jordhelsa bestemmes av kjemiske, fysiske og biologiske faktorer. Fordi det er så mange faktorer som virker inn er jordhelse vanskelig å måle. Det er ikke så vanskelig å se når jordhelsa er veldig dårlig, men det er mye vi ikke vet om hvordan vi skaper optimale forhold for mikrolivet rundt planterøttene. På samme måten som å fôre vommikrob­ene, dreier det seg om å «fôre og tilrettelegge» for ­bakterier og sopp i jorda.

Aggregatdannelser i jorda gir luft og rom som er en forutsetning for at næringsstoffene kommer til mikroorganismene slik at de i neste omgang kan bygge opp stabile organiske forbindelser for plantene. En ­viktig del av fotosyntesene er nettopp dette mangfoldet av forbindelser som skilles ut av planterøttene. Kjøring med tungt utstyr på fuktig jord blir ­vandalisme på forholdene for økosystemene i jorda. Slangespredning av husdyrgjødsla er et eksempel på tiltak som er effektivt, økonomisk og ­økologisk riktig.

Professor ved NTNU Tore Krogstad sa på Øko2020 at økologene i større grad gjødslet jorda, mens de som driver konvensjonelt er mer opptatt av å gjødsle for ønsket avling. Men skal vi gjødsle jorda riktig må vi ha ferske nok jordanalyser og analyser av husdyrgjødsla. Analyser av husdyrgjødsel viser så store variasjoner at bruk av standardverdier mildt sagt blir lite presist.

Mye forskning viser negative sider ved mono­kulturer. Som det ble sagt på Øko2020 hjelper det lite å drive økologisk hvis driftsopplegget er dominert av monokulturer. Forsøk viser at mer diversitet kan gi økt avling. På grasområdet er det forsøks­resultater som klart viser at frøblandinger med flere ulike arter har fordeler framfor frøblandinger dominert av en art.

Mer liv rundt plante­røttene betyr mer karbonfangst

Konstant plantedekke er det gunstigste for jordhelsa. Planterøtter er langt bedre jordløsnere enn mekanisk utstyr, og mer liv rundt planterøttene betyr mer karbonfangst. Derfor vil permanente grasarealer føre til karbonoppbygging, og dette er godt nytt for storfe-næringa. Den dagen vi får godtgjort for både karbonlagring i jorda og albedoeffekten (økt varme-stråling fra åpne grasarealer) i klimaregnskapet bør flere få øynene opp for den grunnleggende forskjellen på biologiske prosesser og «klimafyring» med fossile energikilder.

Sunn jord tar opp mer vann. Dette gir mindre ­av­­renning og erosjon og jord som er mer robust for tørke. Dette blir viktig med de svingende værfor­holdene vi ser ut til å måtte venne oss til å leve med.

Jordhelse handler om å øke avlingene på en ­bærekraftig måte. Ei god jordhelse er også viktig for klimaet. Ved bruk av spade og hender må vi lære oss å ta tempen på jorda og forordne rett «medisin» hvis jorda er sjuk.