Tema: gjødsel

Supermøkk med ­Birkelandteknologi

Det var Kristian Birkelands opprinnelige lysbueteknologi for å fiksere nitrogen som var utgangspunktet for N2-teknologien, selv om de i dag jobber med ulike og mer energieffektive teknologier.

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

N2 Applied har satt seg som mål å gjøre verdens matproduksjon mer bære­kraftig. Gjennom dobling av tilgjengelig nitrogen i husdyrgjødsla, fjerning av ammoniakktap og reduksjon i klimagassutslipp fra gjødsla skal matproduksjonen øke og klimabelastningen gå ned. Nitrogen er et livsnødvendig næringsstoff som blant annet må til for å produsere protein. Halvparten av verdens befolkning er helt avhengig av mineralgjødsel som er produsert med fossile energikilder som gass og kull (World Resource Institute). ­Visjonen er å bryte den fossile kjeden og produsere gjødsel kun med fornybare energikilder.

Figur. Analyse som er gjennomført av 2.0 LCA Consultants (kvalitetssikret av Østfoldforskning) på vegne av Arla i Danmark og N2 Applied viser 27 prosent reduksjon i klimagassutslipp på et gjennomsnittlig dansk melkebruk. Effekten er beregnet på ArlaFarmToolModel og for 1 kg EKM.

Teknologien

Kort fortalt går teknologien ut på å tilføre nitrogen fra luft. Dette gjør at mengden tilgjengelig nitrogen i gjødsla fordobles i form av nitrat, og stopper tapene av nitrogen ved lagring og spredning. Gjennom denne prosessen, der det ­tilføres like mye plantetilgjengelig nitrogen som det finnes ammonium fra før, fordobles tilgjengelig nitrogen i gjødsla. Dette stopper fordampingen av ammoniakk og metanutslippene fra møkka. ­Gjødsla blir også tilnærmet luktfri. En fordel med teknologien er at man vil vite hvor mye nitrogen som gis til enga og gjødsla kan spres med alle ulike spredemetoder, slik at bonden slipper å investere i nytt utstyr.

Mellom fjøs og kum

Rent praktisk plasseres maskinen, som ikke er større enn den får plass i en container eller tilhenger (se bilde), mellom fjøs og møkkakum. Gjødsla pumpes gjennom maskinen før den havner i kummen. Et filter sørger for å ta ut partikler som er for store, men blautgjødsel fra storfe trenger ikke noen vanntilsetning. Men, det er et men også med denne teknologien, og det er at den er energikrevende. Når dagens N2-­maskin er i drift ligger forbruket på 40 kilowatt. Kåre Gunnar Fløystad legger ikke skjul på at egen energi eller gunstig strømavtale kan være nødvendig for å få ­regnestykket til å gå i pluss, selv om selskapet forventer å få ned energiforbruket framover.

Dagens N2-maskin får plass på en henger og er kapasitetsmessig tilpasset en robotbesetning. Foto: N2 Applied

Økonomien

Kåre Gunnar Fløystad arbeider med kommunikasjon, forretningsutvikling og agronomi i N2 Applied AS. Han kommer fra et melkebruk i Arendal som han etter hvert skal overta, og har tidligere arbeidet i miljøstiftelsen ZERO. Foto: Rasmus Lang-Ree

Hva prisen blir når maskinene ­settes i serieproduksjon tør ikke Kåre Gunnar være helt konkret på. Han antyder en pris som for en ny traktor uten å ville si noe verken om farge eller hestekrefter. Tar vi utgangspunkt i analysen som er gjort av 2.0 LCA på veiene av Arla i Danmark og kvalitetssikret av Østfoldforskning (se figur) oppnås en reduksjon i klimagassutslipp pr. kg ECM på 27 prosent. Fore­løpige beregninger viser at hvis halv­parten av melkerobotbesetningene i Norge tar i bruk tekno­logien vil vi spare 200 000 tonn med CO 2 -utslipp. Utfordringen er at bonden i dag ikke får noe betalt for å redusere utslipp. Bondens gevinst er dobling av tilgjengelig nitrogen i husdyrgjødsla, sparte kostnader til mineralgjødsel og økt avling hvis det tilføres mer nitrogen og kanskje også fordi gjødsla forbedrer jordhelsa. Det siste understreker Kåre Gunnar at det må mer utprøving til før en kan konkludere om.

70–80 prosent av energien kan gjenvinnes til oppvarming av ­vaskevann og vann til dyra i ­fjøset eller til oppvarming av bolighus. De som har egen ­energiproduksjon fra solceller på fjøstaket får selvsagt et annet regnestykke enn de som må betale vanlig strømtariff.

Kåre Gunner håper de positive miljøeffektene av teknologien på sikt kan få myndighetene til å gjøre det mer gunstig for bonden, for eksempel ved å redusere offentlige avgifter på strøm til et slikt formål. Han viser også til at det er meieriselskaper i utlandet som betaler en merpris til produsenter som leverer melk med dokumentert lavere klimaavtrykk.

Mer forskning på ­agronomien

N2 Applied vil borre videre i ­agronomien ved supermøkka. De har blant annet fått innvilget et stort forskningsprosjekt sammen med Blæstad (Høyskolen i Inn­landet) og NMBU på Ås. Kåre Gunnar forteller at det er så mange faktorer som påvirker ­feltforsøk at det nødvendig med mange gjentakelser. De har fått 30 til 60 prosent avlingsøkning i noen feltforsøk, mens andre forsøk har gitt andre resultater. En ting de ønsker å se nærmere på er om N2-gjødsla kan spres senere i sesongen enn vanlig husdyrgjødsel. Med andre ord om den kan brukes mer som mineralgjødsel.

Hentet 74 millioner til pilotfase

N2 Applied ble stiftet i 2010 av Grete Sønsteby (kom fra Scatec – nå daglig leder) og Rune Ingels (kom fra Yara – nå teknologisjef). Siden da er det bygd et testsenter i Svene i Flesberg og selskapet har i dag 23 ansatte. Teknologien har vært testet i Sverige, Danmark, Finland, Skottland, Nord-Irland og Sør-Afrika i tillegg til Norge. Omfattende testing i felt under varierende forhold er under planlegging i tillegg til videre forskning og utvikling. For å finansiere pilotfasen selskapet nå går inn i er det hentet inn 74,4 millioner kroner. NorgesGruppen har med sin investering på 30 millioner kommet inn på eiersiden.