Utfordrende melkehenting

I det siste har vi hatt mye snø og fokk, og det har gitt utfordrende kjøreforhold. Dette kan være kritisk i forhold til henting av melk. Dyktige sjåfører som har planlagt godt, og litt flaks i forhold til været, har gjort at melka har blitt hentet til oppsatt tid. Bare en gang måtte de gi opp, da var alle veiene ut til oss fire melkeprodusentene her i fjorden stengt. Det er da man skjønner hvor utrolig lettvint og greit det er at Tine henter melka. Vi fikk tatt vare på det meste, og har nå flere hundre liter kalvemelk som forhåpentligvis holder seg dypfryst, på utsida fjøset. Akkurat nå er det minus 20, så det går greit.

Snart i gang i nytt fjøs

Det er fremdeles nokså mørkt her, men nå lysner det fort, og sola er snart tilbake. Her på gården ser vi den 6. februar, og i denne tida får vi som regel en kald periode.

I løpet av februar er vi forhåpentligvis i gang i nytt fjøs. Litt forsinket ble vi, det har vært noen skjær i sjøen underveis som jeg ikke skal komme nærmere inn på. Men alt i alt må vi vel kunne si at det har gått nokså greit. Det har vært en krevende høst og vinter, så det skal bli utrolig godt å komme i gang, og forhåpentligvis få nyte resultatet av jobben.

Diskusjon om nedskalering av produksjonen

Under byggeprosessen har vi vært med på diskusjonen om hvordan vi skal nedskalere melkeproduksjonen. Dette kom jo ikke som noen overraskelse, men man føler på alvoret i situasjonen når man står midt oppi den.

Det er ikke fritt for at jeg har tenkt en del på om vi tok riktig avgjørelse da vi bestemte oss for å bygge. Jeg har vekslet litt mellom tvil og tro, men nå er det ingen vei tilbake, og vi må gjøre det vi kan for at dette skal gå greit. Vi har mange gode kolleger med tro på landbruket, både her i Finnmark og rundt omkring i landet, som heier på oss. Det gir ekstra motivasjon og tro på det vi driver med.

Resultatet av utkjøpsordninga

Vi begynner nå å se resultatet av utkjøpsordninga på melk. Ikke uventet selges veldig mange små kvoter, og det er veldig stor interesse for å selge i enkelte deler av landet. Her i Finnmark er vi noenlunde i balanse for å ta vår del. Det vil si at det ikke har vært ­spesielt stor interesse for å selge her, og det syns vi er et godt tegn.

Jeg er bekymret for at utkjøp av kvoter kan føre til mer sentralisering av ­melkeproduksjonen, og det fører helt klart til enda mer fortgang i struktur­rasjonaliseringa. Dette er en utvikling i hvert fall ikke jeg ønsker. Det viser seg at vi også har noen stordriftsulemper som vil gi oss utfordringer framover. Mange vil slite med å overholde ­beitekravet, noe som vil påvirke omdømmet for oss alle.

Fokus på dyrevelferd

Det er for tiden stort fokus på dyrevelferd. Det er lett å riste på hodet over kunnskapsløse uttalelser, og det er lett å bli frustrert og oppgitt når man nærmest blir framstilt som en dyremishandler. Men dette er noe vi ikke kan overse. Vi kan heller ikke bare håpe på at det går over. Det er selvfølgelig positivt at forbrukerne er bevisste. Vi vet at dyrevelferden i Norge er bedre enn i de fleste andre land, men det er vanskelig å bruke argumenter som at andre er verre enn oss. Hver dag bruker vi mye krefter på at dyra skal ha det så godt som mulig, og da er det ikke lett å stadig bli møtt med påstander som oppleves som fullstendig uberettigede.

Vi er avhengige av at forbrukeren er trygg på at vi tar dyrevelferden på alvor

Kalven sammen med kua

Vi melkeprodusenter har fått mye kritikk for ikke å la kalven gå sammen med kua. Av forskjellige årsaker har dette blitt praktisert sånn gjennom flere tiår. Kanskje er det på tide at vi for alvor vurderer å gjøre noen endringer på dette området. Nå blir det snart påbudt med kalvingsbinger, og det forskes på NMBU på en binge der ku og kalv kan gå sammen deler av døgnet. Jeg vet også at det finnes en del dyktige bønder som allerede praktiserer dette, både i båsfjøs og løsdriftsfjøs. Jeg leser med interesse alt jeg kommer over av informasjon om hvordan de får det til. Vi har ikke bygd spesielt med tanke på at kua skal gå med kalven. Men vi vil ha god plass både i gammel og ny fjøsavdeling, for eventuelt å legge til rette for et sånt opplegg. Det vil nok gi mindre melk i tanken, men sannsynligvis også friskere og finere kalver.

Være litt frampå

Som melk- og kjøttprodusenter er vi fullstendig avhengig av et ­velfungerende marked. Hvis ­forbrukeren ikke vil ha våre ­produkter, er de i praksis ingenting verdt. Vi er avhengige av at for­brukeren er trygg på at vi tar dyrevelferden på alvor, og har ­tillit til at produktene de kjøper er produsert på en måte som er god for dyra. Med pelsdyr og burhøns friskt i minne, ser vi hva som kan skje hvis denne tilliten ikke er til stede.

Jeg tenker at vi bør være litt frampå her. Da kan vi sjøl være med å finne de gode løsningene. Ofte blir vi litt sein i sånne saker, og når det kommer et påbud må vi forholde oss til de krava som blir stilt. Jeg tenker vi med dette kan vise at vi tar dyrevelferden på alvor. Det er nok delte meninger om dette i næringa, men det er i hvert fall noen tanker fra nord, en iskald dag i slutten av januar. Og jeg er helt sikker på at vi er avhengig av et godt omdømme blant forbrukerne for å opprettholde både melk- og kjøtt­produksjonen!