Reportasje

Ammekyr på «digitalt» skogsbeite

Kjøttfeflokken til Arne Wilhelm Omsted beiter på digitalt inngjerdet skogsbeite. Han mener digitale gjerder har et stort potensial for å optimalisere beiting i skog i samarbeid med skogsnæringen.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Bjerke gård og Opaker gård i Grue i Innlandet

  • Kjersti-Iren Rinde Omsted og Arne Wilhelm Omsted

  • Dyrket areal ca. 1 390 dekar (inkludert 90 dekar leid)

  • Gras på 265 dekar

  • 40 ammekyr (grunnstamme Hereford – krysser inn Angus)

  • Økologisk drift (omlagt fra 2017)

  • Egen foredling og omsetning av alt kjøtt

  • Kurs og konferanse­virksomhet

  • Andelslandbruk grønnsaker (5 dekar)

Aktuell for bruk av Nofence på skogsbeite

Arne Wilhelm Omsted skryter av batterikapasiteten på de nye klavene.
18. august var dårligste klaven på 99 prosent av fullt oppladet. De gamle har også blitt oppgradert og ligger på 70 prosent av fullt oppladet og oppover.

Bjerke og Opaker gård på Kirkenær har blitt drevet som en enhet siden et ­giftermål for snart to hundre år siden. Med 90 dekar leid drives det 1 390 dekar dyrket jord og på 265 produseres gras til kjøttfedyra, mens resten brukes til korn, juletrær og grønnsaker. De 40 ammekyrne består av en grunnstamme hereford-gener, men etter kryssing med Angus er alle kalver som nå blir født halvt eller trekvart Angus.

Pilotkunde i fjor

Arne Wilhelm sier at han prøvde ut Nofence i fjor med 25 klaver. Erfaringene var gode, men det var noen barnesjukdommer som litt dårlig batterikapasitet som er fikset nå. I år var planen å få 40 nye ­klaver, men grunnet koronapandemien har Nofence hatt leveringsproblemer. Med 15 nye i tillegg til de 25 han hadde er det 40 dyr som har gått med klave i år.

Leier de inn og sier god sommer

Dyra drives langs vei ut i skogsbeitet like ved Opaker gård. I løpet av sommeren har ei ku vært utenfor det digitale gjerdet–men det varte bare i 30 sekunder.

Flokken med mordyr, ungdyr og kalver går på skogsbeite like ved gården.

– Jeg gjerder inn skogsbeitet på mobilen og gjør ingen endringer i løpet av sommeren, sier Arne ­Wilhelm. – Vi driver dyra inn på beitet langs skogsbilvei og så sier jeg god sommer!

Men vi skal legge til at dyra først går på et treningsbeite for å lære seg systemet. Treningsbeitet er et inngjerdet kulturbeite der det lages et digitalt gjerde innenfor det fysiske gjerdet, slik at dyra lærer seg at de får lydsignal når de nærmer seg «gjerdet» og et lite strømstøt hvis de forsøker å forsere.

Unngå fristelser

Arne Wilhelm understreker at det er viktig at dyra har det de trenger innenfor «gjerdet» og at det ­legges inn en buffer mot fristelser.

– Hvis dyra får øye på ei grønn eng kan nok lysten til å oppsøke «godtebutikken» overstyre ubehaget ved et strømstøt. Derfor er det viktig å bruke litt flid når Nofence-gjerdet settes opp. I årets beitesesong har det bare vært ei ku som har brutt ut av det digitale gjerdet. Når det skjer får Arne Wilhelm ei rømningsmeld­ing på mobilen, men 30 sekunder senere var kua innenfor igjen.

I et samarbeid med skognæringen mener Arne Wilhelm Omsted at digitale gjerder kan brukes til å beite i skogen på måter som gagner både husdyrbonde og skogeier.

Potensial i dialog med skogsnæringen

Arne Wilhelm har tro på en dialog med skogsnæringen om beite­bruken kan gi positive resultater. Han tenker særlig på at Nofence gir muligheter til å sortere ut ungskogområder som enten beites hardt eller ikke beites. Han skisserer et opplegg der det ikke beites fra planting til rotfesting. Fra 3–12 år kan det beites hardt for å holde konkurrerende vegetasjon nede. Dette vil også forebygge angrep fra gransnutebillen. Slik kan digitale gjerder brukes til fleksibel utnytting av ressursene i skogen. Arne Wilhelm tror også digitale gjerder kan brukes til intensiv ­beiting på innmarksbeiter, og utfordrer Nofence til å prøve ut digitale gjerder til stripebeiting.

Nofence-erfaringer fra Arne Wilhelm

  • Bruk treningsbeite til opplæring (inngjerdet kulturbeite før dyra slippes på skogsbeite)

  • Legg inn buffer mot områder som kan representere fristelser for dyra

  • Fordel med klave også på ungdyra

  • Kjennskapen til dyra avgjør hvor stor del av flokken som må ha klave