Dagens driftsform

Det nyeste fjøset på stølen til Inga ble bygd i 1994, med rister, ­møkkjeller, båsmatter og drikkekar. Dermed er det mulig å ha kyrne inne på natta, noe Inga syns er trygt for tankbilen fra Tine kommer tidlig. Det som forundrer, er at kyrne noen ganger vegrer seg for å gå ut til tross for at de bare får kraftfôr inne. Kraftfôrvalget som fungerer godt er Elite 70. Det må til for å holde ureaverdien på et akseptabelt nivå. Stølen ligger på 1 000 meter over havet, og erfaringene viser at det er nødvendig med høgt råproteininnhold i kraftfôret. Kyrne mjølker bra, og Inga vil gjerne ha sen vinter-/vårkalving. Det å levere mye mjølk fra setra tidlig høst, mens prisen er best og varemottaker vil ha mer mjølk, syns hun er tilfredsstillende.

På lista over høgtytende besetninger

Ytelsen i besetningen er nær 11 000, så det er kyr i norgeseliten som beiter her nær Fullsenn. Inga har hatt en bratt læringskurve som bonde, som nest yngst i en søskenflokk på sju tok hun over gården etter eldste bror sin da hun selv nærmet seg 60. Inga hadde vokst opp på gården som er et bureisingsbruk fra 30-tallet. Med erfaring fra en annen bransje var hun vant med å jobbe mye. Sammen med mannen Svein drev hun en rørleggerbedrift på Beitostølen. Dette firmaet drives videre av ekteparets tre sønner.

Hun og mannen flyttet ned på gården, og sammen med broren Knut G. Rogne og kona Magnhild ble det et større fellesskap. Knut har ellers vært nærmest unnværlig både ute og i fjøset, og etter at Inga ble enke for tre år siden er det godt med en storebror som er sprek og som har arbeidslyst.

Prestasjonene er det lett å skrive om. Åtte år med elitemjølk og mange år med ytelse over 8 000, det står det respekt av.

– God fôring til faste tider og tilsyn både midt på dagen og til kvelds gjør at jeg ser om noe er galt. Da sover jeg og bedre, sier Inga.

Ellers legger hun vekt på at ro, gode rutiner og at tett oppfølging gir gode resultat. Hun vil og fremheve at hun har brukt Kukontrollen flittig. Det er et suverent hjelpe­middel til styring av besetningen. Og ikke minst rådgiverne.

Avlsarbeid for beitekua

Inga forteller at hun har stolt på avlsrådgiveren, han har plukket oksene og vurdert kyrne. Sammen har de sett på eksteriør, og hun har brukt avlsplanen slavisk. Personlig så liker hun kyr av litt lett type, høgstilte og som har gode jurfester. Med ulendt terreng og ku i høg produksjon trengs det robuste jurfester og ikke for store jur.

Framtida banker på

Inga forteller at hun etter hvert nærmer seg pensjonsalder. Noen ganger har hun tenkt at hun skulle gi seg, men så er det med seterlivet og dyra … Nå ser framtida lys ut for barnebarnet Annelise vil ta over. Og når Inga tenker etter så er det kanskje de gode opplevelsene sammen med bestemor på stølen som har lagt noe av grunnlaget. Inga har invitert Annelise på fotoshoot sammen med bestemor. Det skal bli hovedbildet og hovedbudskapet. Det finnes kanskje ungdommer som vil bli bønder. Og det å være bonde kan være en del av livsgrunnlaget. Det å vokse opp på en gård, i et arbeidsfellesskap slik som Inga gjorde betyr en forskjell. For når muligheten kom tok hun steget og ble mjølkeprodusent. Og nå gjør Anne lise det samme.

– Hva er det du har funnet på nå bestemor, sier 21 åringen og smiler, det er lett å være fotograf …

Og praten går lett, for med seg har Annelise samboeren John Erik Tvenge som har vokst opp på gård der de har utviklet mjølkeproduksjon og bygd nytt fjøs. Han jobber i en annen bransje med tømmertransport, men blir det slik at de to skal bygge ei framtid sammen er det mulig å kombinere. Og ikke minst, Inga er ei spek dame som gjerne vil fortsette som avløser og ikke minst ta sin tørn på setra.