Reportasje

En liten revolusjon

Jon Terje Rying lånte seg noen geiter i 2016 for å få testet Nofence. Nå brukes det på kyrne for andre året, og han nøler ikke med å kalle innovasjonen en liten revolusjon i landbruket.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

Oppheim gard i Vestre Slidre kommune i Innland

  • Janne Opheim og Jon Terje Rying

  • 180 dekar eid og leid

  • Kvote på 112 000 liter

  • Ca. 17 årskyr

  • Avdrått på ca. 6 600 kg melk

  • Oksene selges (alder avhengig av plass i fjøset)

  • Produserer mye sommermelk

  • Alle dyr med på stølen i Baklia
    (30 minutters kjøring fra gården)

  • Juletresalg som attåtnæring

Aktull for bruk av digitale gjerder

Jon Terje Rying er ikke i tvil om at digital gjerding er framtida for landbruket. Det muliggjør utnytting av grasressursene og er utrolig tidsbesparende.

Janne Opheim og Jon Terje Rying traff hverandre på lærerskolen. Med oppvekst i Tønsberg hadde ikke Jon Terje sett for seg ei framtid som melkebonde. Før de i 2016 tok over slektsgården til Janne i Røn i Vestre Slidre, prøvde han seg som vikar på setra i Baklia, der Panoramaveien gjennom Stølsriket starter. Seterlivet ga mersmak, og nå kombineres 45 prosent lærerstilling på Brennabu Leirskole og en liten stillingsbrøk som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet med melkeproduksjon med ei kvote på 112 000 liter. Janne er rektor på Vestre Slidre skole.

Ingen tvil om setring

For Jon Terje har det vært viktig å videreføre seterdriften. Han ønsker å produsere mye melk på stølen for å utnytte billige fôrressurser og pristillegg. Dessuten er det er en driftsform som passer fint å kombinere med læreryrket. Beitene på stølen er ikke de beste, men ambisjonen er heller ikke høy avdrått. Hjemme på gården er det løsdriftsfjøs til 20 melkekyr og med binger til ungdyr. Det gamle båsfjøset brann i 2003, og far til Janne bestemte seg for å bygge opp igjen.

Jon Terje Rying mellom det gamle seterhuset og det nye seterhuset under oppføring. Her er det ingen tanker om å gi seg med setring og alle dyra er med på setra.

Prøvde først med geiter

Jon Terje fikk høre om pilotprosjektet med Nofence til geit i 2016. Han tenkte med en gang at om noen år vil dette fungere på storfe også. Dermed hev han seg rundt og fikk sommerlånt sju geiter med killinger gratis fra en lokal geitebonde og ble med som pilotbruker. Erfaringene med digital gjerding til de sju geitene var at dette fungerte over all forventning. Da det ble åpnet for utprøving av Nofence på storfe i 2019 ble Jon Terje med på det den utprøvingen også. Låneopplegget med geiter avviklet. De sju klavene blei flyttet over på kviger og testet ut gjennom sommeren. Det viste seg at systemet fungerte like bra på storfe. I 2020 ble det åpnet for salg av klaver til storfe og Jon Terje supplerte da med 13 nye klaver.

Nok med lydsignal

Nofence består av en klave med GPS. Når ei ku nærmer seg «gjerdet» som er tegnet inn på kartet på mobilen gir klaven et lydsignal. Hvis kua ikke stopper vil lydsignalet gradvis bli sterkere inntil hun får et lite elektrisk støt (mindre enn støt fra en vanlig strømtråd). Hvis kua fortsetter over «gjerdet» vil støtene stoppe umiddelbart, og beskjeden «rømt» dukker opp på mobildisplayet til Jon Terje. Han kan følge med på hvilke dyr som får lyd- og støtsignaler. Erfaringen er at dyra fort lærer seg å reagere på lydsignal. Dyra reagerer også på lydsignal fra klaven til andre dyr. Opplæring hjemme er imidlertid viktig. Den skjer ved at det etableres digitalt gjerde innenfor et inngjerdet område.

Batterikapasitet ikke lenger noe problem

Batterikapasiteten og skifte av batterier på klavene var imidlertid en akilleshæl i starten, men Jon Terje synes Nofence har vært flinke til produktutvikling. Mens det før måtte brukes skrutrekker for å skifte batterier gjøres det nå superenkelt med ei hånd. Dårlig batterikapasitet er også et tilbakelagt stadium, mener Jon Terje. Klavene har solcellepaneler slik at batteriene lades såframt det er sol. I år har Jon Terje hatt sju av de «gamle» klavene og 13 nye i bruk siden midten av juni. Da Buskap er innom 12. august har det ikke vært nødvendig å skifte et eneste batteri. De 13 batteriene på de nye klavene ligger på 94 til 100 prosent av fulladet og de «gamle» på 74 til 93 prosent.

Nofence-erfaringer fra Jon Terje

  • Viktig med opplæring av dyra

  • Dyra lærer seg å reagere på lydsignalene – svært sjelden strømstøt utløses

  • Kyr som bryter ut søker som regel tilbake til flokken

  • Batterikapasitet ikke noe problem på nye klaver

  • God oversikt på mobilen over hvor dyra er til enhver tid

  • Utrolig tidsbesparende

  • Større utmarksområder på stølen kan beites

  • Fungerer til tilnærmet stripebeiting på innmarksbeite og beitesesongen kan utvides

Dyra lærer seg å reagere på lydsignal og Jon Terje har ikke observert stressreaksjoner hos dyra som går med klave.

Mer melk med digitalt nattbeite

Før har kyrne gått på et inngjerdet nattbeite ved stølen for å unngå å måtte lete opp og hente kyr til morgenmelking. Ulempen var at dette beite ble nedbeitet ut i sesongen og kyrne gikk ned i melk. For ei ukes tid siden forteller Jon Terje at han «gjerdet» inn et digitalt nattbeite. Dermed fikk kyrne tilgang til bedre beite på natta, og dette har allerede gitt mer melk på tanken. På dagtid har to beiteområder – Baklia sør og nord – blitt definert, og Jon Terje kan enkelt skifte mellom disse. Hjemme på gården bruker Jon Terje beiter på en nabogård som ikke er inngjerdet. Tidligere måtte han flytte strømgjerde daglig for å stripebeite, men nå gjøres dette på mobilen.

Sparer tid og har full oversikt

Skjermdumpen som viser kuene 13/8 ca. klokka 14.30. De var på veg lenger nord, men ble stoppet av lydgjerdet (60 lydsignal). Ei klave er helt for seg selv. Jon Terje forteller at det var kalving på gang, og han kunne reise rett fra planleggingsdag på leirskolen og finne mor og kalv klokka 16.

«Gjerdinga» skjer nå ved at Jon Terje trekker i «stolper» i et kart på mobilen og slik definerer et beiteområde. Sammenlignet med vanlig gjerding er det utrolig tidsbesparende, det er ikke behov for vedlikehold og «gjerdinga» kan gjøres både fra sofa og traktorsete. Jon Terje trekker også fram den fantastiske oversikten han får til enhver tid. Hvis dyra ikke dukker opp til melking vet han hvor de er. Er det ei ku som har kalvet er det en smal sak å spore hvor kalven er. Hans erfaring er at hvis ei ku går utenfor det definerte beiteområdet, vil hun som regel raskt bevege seg tilbake til flokken. Hvis kua ikke kommer tilbake er det bare å se på kartet hvor hun er og hente henne. Når kua igjen kommer innenfor «gjerdet» aktiviseres klaven igjen.

– Også med vanlig gjerder skjer det at kyr bryter seg gjennom, men med digitale gjerder slipper en å reparere, sier Jon Terje.
– Utfordringen vil være hvis kyrne kommer i kontakt med en annen kuflokk. Da kan det nok hende at lysten til å oppsøke de andre overstyrer både lydsignal og støt.

På mobilen kan Jon Terje lese av hvor mange dyr som har fått lydsignal og eventuelt strømstøt. Han kan følge med på batteristatus for alle klavene og via en egen portal kan han kan se hvor flokken har beitet mest og hvor lyd og stømstøt har forekommet.

En liten revolusjon

– Jeg er sikker på at digitale gjerder er framtida for landbruket, og vil kalle det en liten revolusjon, sier Jon Terje. – På stølen kan dyra beite store områder samtidig som de kommer tilbake til melk­ing. Jeg tror beitesesongen kan utvides og hjemme kan jeg bruke det til stripebeiting.

Jon Terje skjønner noen reagerer på prisen på Nofence, men som han sier koster det å gjerde og det er mye annet i landbruket som også koster penger. Rådet fra Jon Terje for å lykkes med Nofence er å bruke litt tid på opplæring av dyra. Når dyra først har lært seg systemet går det knirkefritt.

Nofence

  • Nofence AS er et norsk selskap i ­Batnfjordsøra med 17 ansatte

  • Har utviklet verdens første digitale ­gjerdeløsning for husdyr

  • Satser internasjonalt

  • I Norge godkjent til bruk på storfe, sau og geit

  • «Gjerdingen» skjer på en app på mobilen eller nettbrett – forutsetter GPS-dekning

  • Dyrene går med en klave som gir lydsignal når dyret nærmer seg «gjerdet» ­(varslingssone)

  • Et lite elektrisk støt hvis dyret ikke stopper ved «gjerdet» – støt opphører hvis «gjerdet» passeres

  • Bonden har god oversikt over både system og dyr via app på mobil

  • Oppstartskostnad 20 klaver inkludert lader, men ikke ekstra batterier: 74 750 kroner

  • Årlig bruksavgift for 20 klaver i 3 måneder: 8 550 kroner

Samme patent for batteriskift som er vanlig på en del batteridrevne verktøy. Stort solcellepanel sørger for lading av batteriene.