Pandemi – en hjelp for norsk matproduksjon?
Har pandemien covid 19 åpnet folks øyne, har vi skjønt at matproduksjon i eget land er viktig, og er det en pandemi som må til for at et rikt land som Norge skal skjønne alvoret?
Melkeprodusent og butikkmedarbeider i FK
Her er ei av kuene våre med det grønne GS-test merket i øret.
Det er jo noe rart når vi ser på dagens samfunn, er det ikke? Jeg skal ikke dømme noen, ønsker nå i hvert fall ikke det. Men, vi må være enige om at mat det er en basisvare. Mat må vi som mennesker ha for å overleve. Mat må dyra våre ha for å produsere. Ja, mat er rett og slett livsviktig.
Og for da å sette det litt på spissen: Vi mennesker bruker mye penger, uhorvelig mye penger. Men slettes ikke så mye på mat. Jeg synes det er rart! Hytte skal man ha, kanskje to til og med. En ved sjøen og en på fjellet. En skikkelig båt er nødvendig og kanskje ungene trenger hver sin elsykkel? Nei, vet du hva! Er det nødvendig?
Her er jeg ordentlig gammeldags. Er det ikke mulig at ungene blir litt svette på vei til skolen lengre? Det håper jeg virkelig våre barn får sjansen til å bli. Ting endres hele veien, og kanskje til og med jeg endres i denne litt gammeldagse tankemåten …
Tenk nå litt etter på hva pengene går til
Poenget mitt er; Tenk nå litt etter på hva pengene går til. Det er ikke alle materielle ting som kanskje betyr så voldsomt mye, men mat betyr veldig mye. God og sunn mat er viktig for helsa vår, og produksjon av mat i Norge sikrer gode, trygge arbeidsplasser. Produksjon av mat her i landet kan nok bare være miljøfremmende kontra å skulle importere. Mat er livsnødvendig og produksjon av mat i eget land må jo være et mål.
Jeg vil oppfordre alle til å være bevisste, kjøp norsk mat og hjelp med å legge til rette for å produsere maten vi trenger.
Et av resultatene etter ukens vaktmestertjeneste. Festet bøtteopphenget ordentlig.
Importen kan stoppe opp
Import er en stor del av matforsyningen vi har, og det har vi nå opplevd at kan stoppe opp når Norge går i pandemi-lås. Kan vi ikke gjøre det vi klarer, en skikkelig dugnad for å få våre kjære, kjente og ukjente til å forstå at vi må kjøpe råvarer fra vårt eget land!
Og for å få det til må jorda vår vernes og passes på som smeden. Det er trist å se hvor mange plasser som matjord bygges ned. Det håper jeg det blir mer fokus på etter denne litt vanskelige tiden.
Når det er sagt, og alvoret har sunket inn, så opplever jeg personlig at “mannen i gata” er mer interessert i hvor maten kommer fra. Vi får mer spørsmål og flere som lurer på det vi driver med. Og det er knallbra! Nysgjerrighet fører med seg mye bra, det øker lærdommen om det vi driver med. Vi må dele kunnskapen vi kan!
Vår måte å koble av på; turer i nærområdet. Her på Lista.
Ukentlig vaktmestertjeneste
Livet i fjøset går bedre enn på lenge. Ingen dager er like og uforutsette ting dukker stadig opp, men nå er det første året på ganske lenge at vi føler det går rett vei. Det jobbes fremover på lista og ikke bakover, og det liker vi. Det er jo alltid mye man vil rekke over. Vi ønsker å være på forskudd, av og til går det.
Vi har innført en ny ting, som kanskje jeg liker aller best. Jeg praktisk talt elsker det; Vi har innført ukentlig vaktmestertjeneste. Det går ut på at vi har en ny oppgave som skal gjennomføres hver uke. En slik oppgave som man aldri får gjort, som liksom har ventet så lenge at man ikke ser den lengre.
Jeg skriver oppgaven opp på ukeplanen på søndagen, så er det valgfritt når den gjennomføres, bare det blir i løpet av den kommende uka.
Eksempler på slike oppgaver kan være å feste oppheng til bøtter som har hengt på halv åtte lenge, henge opp en papirholder, fikse en grind eller forlenge en slange. Kan anbefales!
Bonden nyter sol og varme, og litt fri.
Alle årstidene har sin sjarm
Våren kom, sommeren løper forbi og høsten nærmer seg. Alle årstidene har sin sjarm. Vi har begynt litt å få spylt og vasket, men med barn hjemme og mye annet å gjøre så blir vi ikke ferdige i en fei. Men jammen blir det fint når det er så reint. Skulle bare ønske det varte noe lengre.
Fôråret ser ut til å bli bra. Simon har fått snudd ca. 70 dekar i vår, og håper på enda mer nå til høsten. Det er en ting som har blitt hengende litt etter når vi bygde fjøs. Følelsen er uendelig god når de grønne spirene spretter gjennom jorda.
GS testing
Dette er mannens prosjekt, eller det vil si det er han som holder styr på det. Vi er i en situasjon på gården hvor vi har litt mindre kvote enn økonomien ønsker. Vi var ikke villige til å være med på det evinnelige prisjaget når det gjelder melkekvote. Derfor har vi konsekvent begynt å teste alle kvigekalver som blir født på gården, slik at vi tidlig ser hva slags genmateriale de bærer på.
Der kviga viser seg å ikke være bærer av de beste indeksene, har vi begynt å inseminere med Angus.
Dette slik at vi heller kan få bedre betalt for ammekalven ved slakting enn at kviga produserer en kvigekalv med dårligere indeks enn ønsket.
Mannen har fokus på dette som et ledd i jakten på marginene. Vi håper og tror at dette er en ting som vil bringe drifta videre i rett retning. Avl er spennende!
Sesongen 2020
Ønsker alle kollegaer lykke, lykke til med resten av 2020 sesongen. Både store og små gårder. Den på heia og den på kysten. De som driver med ku, som oss, og de som har sau, gris eller høne. Heier på alle flinke bønder fra sør til nord. Håper vi kan fremsnakke hverandre og yrket vårt. Kanskje har det aldri vært viktigere? Ha en nydelig høst!